torsdag 22. desember 2011

Hvorfor blir vi gamle og dør?


(Tidligere publisert i ALFA)

Vi er vant til at tingene våre blir slitt ut og går i stykker. Det samme skjer med oss, men en kropp er ikke en død ting som ruster. Kroppen fornyer og reparerer seg selv helt til du er rundt 35 år. Så kutter den i service og vedlikehold. Hvorfor i all verden har vi fått kropper som blir gamle og syke og dør?

Spørsmålet høres kanskje litt rart ut. Svaret er nesten for opplagt. Som barn lærer vi at ingen lever evig og at alle skal dø en gang. At vi skal bli gamle og dø er liksom en uunngåelig naturlov, like sikkert som at epler faller nedover. Men for en biolog er faktisk alderdom og død et mysterium. 



Vi mennesker lever ganske lenge i forhold til de andre store dyrene. Hvis du som leser dette er en normalt frisk nordmann kan du i følge folkehelseinstituttet regne med å leve i til sammen 78 (og et halvt) år. Hunder og huskatter lever gjennomsnittlig i 12-13 år. Elefanter, papegøyer og krokodiller blir nesten like gamle som oss, mens ville sjimpanser bare kan regne med å leve i 40 år.

De delene som du er laget av varer kortere enn deg og må byttes ut for at du skal kunne leve så lenge som 78 (og et halvt) år. De røde blodcellene dine fungerer i tre måneder før de erstattes av nye, mens cellene i huden og tarmen din knapt varer et døgn. Vi skifter tenner en og en halv gang i løpet av livet. Første gang når vi mister melketennene og deretter når visdomstennene, helt uvitende om moderne tannstell, dukker opp for å erstatte de tennene som dine forfedre hadde mistet før de var 20 år. Dyrene har også imponerende vedlikeholdsprogrammer. Elefanter skifter de svære tennene sine seks ganger, mens en krokodille kan ha byttet hele 3000 tenner i løpet av et liv. Kroppene våre driver med andre ord en meget vellykket og kontinuerlig vedlikeholddservice.
Likevel, fra vi blir 35 trapper kroppen vår gradvis ned på vedlikeholdet, som om den bare halvveis prøver å holde oss i livet. Spørsmålet er hvorfor ikke kroppen fortsetter å reparere seg selv i det uendelige, til vi dør av helt andre ting enn alderdom? Teknisk sett er det nemlig fullt mulig. Se bare på trær.



Forventet levealder: 4862 år
Når man feller et tre kan man telle årringer og se hvor lenge det har levd. Lenge før forskere begynte med karbon-14 dateringer har man derfor visst at trær kunne bli veldig, veldig gamle. Nå vet vi at mange trær rett og slett ikke har noen alderdom. Så lenge de har tilgang på næringsstoffer, CO2, vann og sollys kan de fortsette å vokse helt til en «ytre hendelse» som et steinras eller en sykdom tar knekken på dem. Da en amerikansk slektning (Pinus longaeva) av den norske furua ble felt i 1964 kunne tømmerhoggerne telle 4862 årringer. Dette treet spiret altså nesten 2900 år f.Kr., mens Europa fortsatt var i steinalderen. Og det finnes enda eldre trær. Noen trær er nemlig egentlig rotsystemer som lever under bakken og dytter opp nye trær med jamne mellomrom. En slik trekoloni har blitt anslått til å være minst 80.000 år gammel.
Trær har tydeligvis ikke noen forhåndsprogrammert alderdom.

Pinus longaeva. Verdens lengstlevende organisme.


Det er altså mulig for en organisme å fornye seg nesten i det uendelige. Så hvorfor skjer ikke dette med mennesker? 
Fra et biologisk synspunkt er dette merkelig. Siden evolusjonen alltid vil favorisere de som får flest avkom i løpet av et liv, skulle man nesten kunne forvente at den også ville gjort slik at mennesker stadig ville leve lenger og få flere og flere barn. Men det har den ikke gjort. Selv om man stadig leser at den forventede levealderen øker i moderne samfunn, så er det ikke sånn at vi faktisk lever så mye lenger. Den forventede levealderen forteller kun hva som er gjennomsnittlig livslengde. 
Moderne medisin og andre velferdstiltak har gjort at færre av oss dør i ung alder og dermed blir gjennomsnittlig levealder høyere. Men vi kommer fortsatt i puberteten og overgangsalderen på omtrent samme tidspunkt i livet som mennesker gjorde før i tiden, og kroppene våre forfaller fortsatt fra vi er 35. Det er miljøet rundt oss som gjør at vi nå gjennomsnittlig lever lenger, ikke biologien. Biologisk sett har vi fremdeles de samme skrøpelige kroppene. Hvorfor har evolusjonen utstyrt oss med så dårlige kropper?


Dødelige genetiske sykdommer som slår til sent i livet er allerede gitt videre til neste generasjon 



Sykdommer som naturen ikke ser
Huntingtons sykdom skyldes et gen som får kroppen til å produsere et protein som hoper seg opp i cellene og etter hvert dreper hjernecellene. Huntingtons fører til demens, ufrivillige rykninger, personlighetsforandring og til slutt død. Det finnes ingen behandling. Alle som har arvet dette genet av en av sine foreldre må regne med å få sykdommen.

Grunnen til at dette genet ikke har dødd ut er at pasienten er 30-40 år når sykdommen begynner å synes og 45-70 år når han dør av den. Da har barna hans allerede blitt store og selvstendige nok til å klare seg selv. Halvparten av barna har arvet genet.

Evolusjonen klarer altså ikke å fjerne genetiske sykdommer som slår til så sent i livet, da genet allerede vil være videreført til neste generasjon. Noen gener som gjør oss syke som gamle kan til og med være hjulpet fram av naturlig seleksjon hvis de er gunstige å ha i ung alder. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi får så mange forskjellige helseproblemer fra 45-årsalderen og utover. Vi har allerede fått og oppdratt barna, og gitt dem de samme sent-virkende genetiske problemene.

Bestemorhypotesen
Alderdom skyldes altså at vi er fulle av dårlige gener som blir aktive etter at vi har oppdratt barna våre. Men hvorfor slutter vi å få barn? I og med at evolusjonen favoriserer dem som får flest avkom, ville det jo vært en fordel om vi kunne formere oss evig.

Strengt tatt er det bare kvinner som slutter å få barn. Mens vi menn kan produsere barn fra vi er i midten av tenårene og helt fram til vi dør, har kvinner en begrenset periode å få barn i. Overgangsalderen/klimakteriet/menopausen inntreffer når en dame er rundt 45 år. Da har hun vært fruktbar i rundt 30 år. Historisk sett har hun da rukket å få voksne barn som selv har fått egne barn. Ifølge «bestemorhypotesen» vil kvinner som har fått barnebarn ha en større evolusjonær fordel å bidra til at disse forsørges i stedet for å få flere egne barn. Barnebarna fører tross alt også bestemorens gener videre, så at de overlever er en svært god investering for henne.

Hvorfor akkurat 78 år?
Hva er det som har gjort at vi har en maksimal livslengde på rundt hundre år i stedet for ti eller femhundretusen? De fleste evolusjonsbiologer mener det skyldes en fininnstilt kostnadsbalansegang. For å skjønne logikken bak den kan vi tenke som bileiere.

Ville du brukt mye penger på å holde bilen din som ny hvis du blir påkjørt hele tiden?


Tenk deg at du har kjøpt en ny bil og gjerne vil beholde den så lenge som mulig. Bilen din kan gå i stykker på to måter: enten av seg selv fordi delene er utslitte eller ved at noe utenfra ødelegger den. Hærverk, tyveri, kollisjon o.l. er uforutsette hendelser utenfra som du bare delvis kan minske sjansen for at skjer. Siden dette er et tankeeksperiment later vi som om du heller ikke kan forsikre bilen mot slike «ytre hendelser».

Det eneste du med sikkerhet kan gjøre noe med er å forhindre at bilen bryter sammen av seg selv. Det koster en del å følge serviceprogram og å skifte ut slitte deler. Med et uendelig stort budsjett kan bilen i prinsippet holdes i fullgod stand helt til en uforutsett hendelse ødelegger den.

Og her er dilemmaet: hvor mye vil du bruke av ressurser på å holde bilen «som ny», hvis sjansen er skyhøy for noe ytre allikevel vil ødelegge den?
I Norge er sjansen for å bli påkjørt av en annen bil ganske liten. På overfylte veier i f.eks. indiske millionbyer kan du derimot nesten ta for gitt at bilen er godt bulket etter bare noen ukers kjøring.
Et kostbart serviceprogram kan være en god deal i Norge hvor sjansen for uhell er liten. Den samme avtalen kan være helt bortkastet i land hvor den sannsynligvis blir vraket i en kollisjon lenge før den rekker å bli utslitt.

Akkurat denne avveiningen er nå påvist at påvirker hvor lenge dyr lever. De artene som lever beskyttede liv og sjelden dør av ytre hendelser har lange liv før alderdommen automatisk setter inn. De som lever i barske miljøer med høy dødelighet har på den annen side korte og hektiske liv, og er programmert til en tidligere alderdom. I et eksperiment sammenlignet forskere hvor lenge forskjellige maurarter kan leve hvis de får alt de trenger i et laboratorium. De artene som normalt lever beskyttet i tuer viste seg å leve opptil hundre ganger lenger enn maurarter som lever alene og ubeskyttet i naturen.

Når vi slutter å få barn og begynner å råtne på rot ser altså ut til å være et kompromiss mellom fordelen av å få mange barnebarn og kostnaden av å holde en kropp i live når den allikevel sannsynligvis vil dø av helt andre ting. Ikke mye til trøst mens du vrir deg i smerter på gamlehjemmet fordi kroppen svikter, men da har du i hvert fall levd mye lenger enn gjennomsnittet.




Hvis alderdom ikke eksisterte ville forventet levealder vært 693 år


Evig liv?

Det er selvfølgelig mange som drømmer om at forskningen en dag vil finne en løsning på alderdommens gåte, men foreløpig ser det neppe ut til at det vil komme noen mirakelkur med det første. Det er et helt arsenal av dødelige sykdommer som venter oss når vi bikker middagshøyden. I beste fall kan man satse på å bekjempe hver enkelt sykdom, ved for eksempel å spise mat med mye antioksidanter for å begrense skader på DNA som kan føre til kreft.

Men hva hvis man hadde klart å finne et middel som gjorde at kroppen fortsatte å vedlikeholde seg selv etter at man er 35 år? Det ville fortsatt vært noen som døde av ytre hendelser som bilulykker, sykdom og vold, men de fleste ville kunnet leve ekstremt lenge. Legen Randolf Nesse regnet på dette og fant ut at forventet levealder for en amerikaner ville vært 693 år. Og mer enn hver tiende amerikaner ville levd i 2000 år!

Et slikt scenario vil imidlertid by på noen åpenbare ulemper. For det første ville de som utviklet en slik mirakelkur sannsynligvis ta seg uhørt godt betalt. Hvor mye ville du vært villig til å gi? Og hvor mye ville en arbeidsgiver gitt for å holde verdifulle ansatte unge og samtidig mer og mer erfarne?
For det andre ville man fått en befolkningsvekst som ville gått ut over alt som heter bærekraftig utvikling. Hvordan skulle man løst dette? Skulle man innføre tvungen sterilisering for de som har råd til å kjøpe seg evig liv?
Det er gøy å leke med tanken selv om løpet dessverre uansett er kjørt for oss over 35 år.

tirsdag 20. desember 2011

Sosiobiologiske sjekketips


(Tidligere trykket i Alfa)

Vi er alle etterkommere av en lang rekke av forfedre helt tilbake til da livet oppsto for 4 milliarder år siden. Hver eneste en av våre forfedre klarte å finne en dame å få barn med. Utallige milliarder andre klarte det ikke og har ikke etterkommere som er levende i dag. Du er altså født med instinktene til en sjekkeekspert. Her er litt teori og noen tips som kan gjøre deg til en mester.



Sjekking og dating er intrikate sosiale spill som sosiobiologer har studert nøye hos tusenvis av arter i snart 50 år. Ikke alle er like glade i at biologer påstår at denne kunnskapen er like gyldig for mennesker. Vi skal liksom være så mye mer avanserte enn dyrene. Det er vi selvfølgelig ikke, men vi har våre særtrekk.

Menn konkurrerer og kvinner velger, men..
Hovedregelen i dyreverdenen er at hunnene velger å ligge med den hannen som klarer å utkonkurrere de andre hannene.  To av våre nærmeste slektninger, vanlige sjimpanser og gorillaer, er akkurat sånn. Hannene slåss om tilgang hunnene og vinneren, alfahannen, tar alt.
Samtidig finnes det arter hvor det er helt omvendt. Sjøhestdamene kriger om å få legge eggene sine i magepungen til den fineste mannen. Så stikker de av for å finne en ny sexpartner mens mannen får eneansvaret for ungene.
Og det er akkurat dette som er nøkkelen til hva slags flørte- og datingsystem en art har: hvor mye hvert kjønn bruker av tid og ressurser på ungene.
Vi menneskemenn gjør mye mer for barna våre enn sjimpansehannene gjør. Vi er ikke ekstremt barneopptatte pappaer, men gode nok til å forandre hele datingspillet fra å bare være en enkel alfahannkonkurranse. Menneskedating er derfor litt mer komplisert og mye mer interessant. Hunnene våre er nemlig aktivt på jakt etter menn til to forskjellige jobber: en forsørger til et stabilt forhold og en avlshingst til one-night stands.

Jentenes to drømmeprinser
Kvinnens foretrukne avlshingst er den typiske alfahann som strutter av selvtillit og testosteron. Studier har vist at jenter som leter etter en sexpartner tiltrekkes av som er innflytelsesrike, muskuløse, fysisk attraktive, konfronterende og arrogante. Dette liker hun i dagene rundt eggløsning når hun er på sitt mest fruktbare.
Resten av måneden tiltrekkes jentene av den potensielle langtidskjæresten. Og han skal være intelligent, se ut som en god pappa, ha godt med penger og være varm og følsom for hennes behov.

Vær derfor klar over hva du er ute etter og velg sjekketips som gjør deg til en drømmeprins av den rette typen.


Tips for deg som er ute etter en one-night stand


Tips #1: Meng deg med andre fine damer
Sjefsredaktør i Alfa, Magnus Rønningen, kom med et godt tips i boka “Oppskriften”: Heng med pene jenter.
I motsetning til oss menn, som kanskje heller skygger banen hvis konkurransen er for stor, kopierer jenter andre jenters valg av mann. Og jo penere og flere de andre jentene er, jo sterkere blir effekten. (Se faktaboksen “Sexy sønn-hypotesen” for en forklaring på hvorfor.)

Tips #2: Bli kjendis
En annen måte å dra i gang kopieringseffekten på er å bli kjendis. Hvordan du blir kjendis er mindre viktig enn at du er det, så meld deg på alt som finnes av reality-show. Det bør få snøballen til å rulle.
Som du skjønner er dette en selvforsterkende prosess som kan gå helt av skaftet (mange damer gir flere damer som igjen gir enda flere damer osv.). Dette er bakgrunnen for at superkjendiser kan utløse “hysteri”, som betegnende nok betyr “livmor” på gresk.

Tips #3: Vær sunn og høy
Jenta kan bli interessert i genene dine hvis det skinner igjennom at de er usedvanlig gode. En sunn kropp lyver ikke. Dersom du må jukse litt kan en god plastisk kirurg, litt sminke og mye trening i hvert fall få den til å lyve overbevisende. Tegn på tidligere sykdom, arr etter vannkopper f.eks., betyr at du har et dårlig immunforsvar. Dårlig immunforsvar går i arv og gjør deg mindre attraktiv som avlshingst. Pass også opp for mangel på energi, hårtap og kortvoksthet.
OBS: Se Lukt-Lotto under for en liten vri.

Tips #4: Vis at du ikke bryr deg spesielt om barn
Hvis du bare er ute etter litt sex og ikke egentlig ønsker å møte jenta igjen senere kan du signalisere at du ikke kunne tenkt deg egne barn. I hvert fall ikke nå som livet ditt er så spennende. Hun skjønner da instinktivt at du har altfor mange muligheter til å ville slå deg til ro (se tips #1). Hun er uansett bare ute etter genene dine og du har indirekte fortalt henne at de er ettertraktede.

Tips #5: Vær passe overlegen
Du kan selvfølgelig komme langt med å overbevise en jente om at hun er det eneste som betyr noe for deg i hele verden. En overflod av komplimenter og oppmerksomhet er sjekking på sitt mest klisjéfylte, men ikke å anbefale når du er ute etter tilfeldig sex. Som du nå kanskje har skjønt legger du da opp til at du er den perfekte mann å innlede et langsiktig forhold til. Og hvis det ikke er et forhold du er ute etter betyr det at du lurer henne. Det er som vi har sett unødvendig og kan føre til mye mas i etterkant. Vær heller passe interessert, litt overlegen og perfekt som sæddonor.

Hvis du virkelig føler at du er villig til å ofre alt for å være sammen med henne bør du heller ta en titt på tipsene for hvordan du sjekker til deg en kjæreste.


Tips for deg som vil ha et lengre forhold


Tips #1: Meng deg med andre fine damer, men..
Selv om du prøver å peke deg ut som en kandidat til å være hennes langtidskjæreste vil hun fortsatt vurdere hvor godt egnede genene dine er til å gi henne kvalitetsbarn. De fleste tipsene som gjelder for tilfeldig sex vil derfor også gjelde for de som er ute etter et forhold. Forskjellen er at du må vise at hun er viktigere enn alle de andre. Underforstått betyr det at du har mye å gi og at du er villig til å gi det til henne.

Tips #2: Vis at du gleder deg til framtiden
Det tar lang tid før jenta får “betalt” (evolusjonært, i form av gode vilkår for barna) for innsatsen. Hun må først forsikre seg om at du virkelig er det rette valget over en lengre periode.
Som forsørger er ditt viktigste kort at du har mye ressurser du har å gi henne og barna når de en gang kommer. Det er klart at mye ressurser nå er et godt tegn på at du også vil ha det når det trengs, men finnes andre måter å få samme effekten på. Dersom hun ser tegn på at du har en lovende framtid, f.eks. som den neste store forfatteren eller maleren, kan det oppveie eventuelle ressursproblemer nå. Hun leter etter en Drømmeprins og ikke en Drømmekonge. Prinsen skal selvfølgelig bli konge senere, når hun trenger det.
Husk også at ressurser ikke nødvendigvis betyr penger, men også kan være høy sosial status eller andre tegn på at hun vil få det hun og de kommende barna trenger.
En positiv innstilling til hvordan du vil få det framover oppsummerer alt dette i et enkelt signal.

Tips #3: Vær eldre enn henne
Du har levd lengre og rukket å samle flere ressurser i form av høy status og/eller penger enn de som er på hennes alder.

Tips #4: Vis at du er villig til å satse alt på henne
En viktig følge av høy “mannlig investering i avkom” er at jenter må få tak i en mann som er villig til å satse på henne og ikke “tappes” av barn han har med andre kvinner. Fordi hun kan få færre barn enn en mann er hun interessert i å få full kontroll over mannens ressurser for å dirigere dem inn mot henne selv og hennes/deres barn. Vær derfor forberedt på en periode hvor hun tester om hun kan regne med å få denne kontrollen før hun bestemmer seg for deg. Dine instinkter vil samtidig få deg til å erklære at hun er den eneste for deg og at du vil gjøre alt for henne. Hvis du vil bli ferdig med datingen raskt bør du ikke holde igjen, men overstrømme henne med komplimenter og gaver. Det er riktignok en fin grense opp mot å bli oppfattet som desperat, et tegn på at du ikke er attraktiv for andre (se tips #1), men det er bedre å gi for mye enn for lite.

Tips #5: Vis at du er glad i barn
I motsetning til avlshingsten skal du være med på å oppdra barna. Aller helst skal du være så glad i barn at det ikke betyr all verden om hun sniker inn en unge fra et lite sidesprang i flokken.

Prøv Lukt-Lotto
En artig vri på hele sjekkemarkedet kommer fra et forsøk hvor gutter gikk med samme t-skjorte en uke uten å dusje. Jenter ble så bedt om å vurdere om de innsvettede klærne luktet frastøtende eller tiltrekkende. Det viste seg at jentene likte helt forskjellige t-skjorter. Blodprøver viste at de foretrakk lukten av menn som hadde mest forskjellig immunsystem fra det de selv hadde. De ble med andre ord ubevisst tiltrukket av de mennene som best utfylte deres eget immunforsvar. Barna ville på den måten vært født med et bred-spektrum forsvar mot bakterier og sykdom.

Lukt er sentralt i pardannelsen hos de fleste pattedyr, så siste tips er å drite litt i sjekkehysteriet. Ikke dusj på et par dager, ta på en godt brukt t-skjorte, dropp after shave og sats på at du treffer blink med den perfekte immunkompatible drømmekvinnen.


Jens Andreas Huseby. I pappaperm (investerer i avkom nr. 3).

På to ben for å gi deng


Det finnes minst tolv vitenskapelige forklaringer på hvorfor mennesket begynte å gå på to ben. Alt fra å kunne bære babyer til å frigjøre forlabbene til å kunne plukke bær.
Nå har forskere ved Universitetet i Toronto funnet støtte til en ny hypotese og Alfa er ikke i tvil om at vi har fått det endelige svaret.



Når vi står på to ben slår vi nemlig 50 % hardere enn hvis vi støtter oss på en hånd. I tillegg dobles slagkraften når vi slår ovenfra og ned i stedet for oppover. Til sammen tre ganger mer deng fra en som står og slår ned.

En så stor maktforskjell kan også ha satt i gang en seksuell seleksjon for stadig høyere og mer oppreiste menn.
Høye, stående menn banket krabberne ut av historien. Og stakk av med damene deres.

“Hun betyr ingenting for meg” virker!


(Saken var trykket i Alfa nr. 5.2011)

Selv etter fjorårets Hjernevask er det fortsatt mange kjønnsforskere som mener at det ikke egentlig finnes forskjeller mellom kvinner og menn. Nå har en av evolusjonspsykologene fra serien plassert enda en spiker i kista for disse fantasiene. Leif Edward Ottesen Kennair og noen forskere fra Bergen har undersøkt hva som gjør norske menn og kvinner mest sjalu når partneren har vært utro.



At vi menn reagerer sterkest på seksuell utroskap er ikke noen overraskelse. Heller ikke at det blir enda verre hvis rivalen er sterkere, rikere eller har høyere status enn deg selv.  Norske jenter har et helt annet reaksjonsmønster enn guttene. Det som holder dem våkne om natta er tanken på at kjæresten er følelsesmessig involvert i den andre kvinnen. Om de har hatt sex er mindre viktig. Hennes verst tenkelige rival er mer forståelsesfull og har et vakrere ansikt og finere kropp enn hun selv.

Forskere har funnet akkurat den samme forskjellen mellom kjønnene i alle kulturer. Nå også i Norge, verdens mest likestilte land.