Sosiobiobloggen

Våre forfedre koste seg med Neanderthalere

2012-02-16T14:36:00.000+01:00

Neanderthaler på vei?

Da våre forfedre ble presset ut av Afrika for mindre enn 100.000 år siden passerte de gjennom områdene som i dag kalles Midtøsten. Der bodde det allerede en annen menneskeart; de kortvokste og kraftige neanderthalerne. Forskergruppen til Professor Svante Pääbo har nå funnet ut at Europeere og Asiater, i motsetning til Afrikanere, fikk med seg gener fra neanderthalerene i Midtøsten før de vandret videre ut i verden. Neanderthalerne døde med andre ord ikke helt ut. Noen av dem fikk barn med mennesker som er i direkte slektslinje med oss som lever i dag.

Forskerteamet til Svante jobber også med å bygge opp hele arvematerialet til en neanderthaler. De har allerede kommet over halvveis. Når de er ferdige kommer vi til å stå overfor et fascinerende dilemma: Skal vil la neanderthalerne gjenoppstå? Vi er tydeligvis helt kompatible så det er bare å sprøyte det gjenoppbygde DNA-et inn i en eggcelle, finne en frivillig surrogatmor og vente 9 (?) måneder på den første neanderthalbabyen på 30.000 år.

Ditt nys er forkjølelsesvirusets orgasme

2012-02-15T12:35:00.004+01:00

Har du noen gang tenkt på hvorfor du nyser når du er forkjølet?

Det vanligste svaret er at forkjølelsesviruset «irriterer» slimhinnene i nesen og halsen, men det er jo bare et svar på «hvordan» og ikke på «hvorfor».

Forkjølelsesvirus er bittesmå døde bokser med arvemateriale som ikke gjør stort annet enn å lure cellene våre til å lage massevis av nye forkjølelsesvirus. Siden virusene ikke er levende er de avhengige av hjelp for å smitte over fra et menneske til et annet. Et nys er en refleks som blåser luft raskt ut av lungene for å dytte ut ting som blokkerer luftveiene. Virus som klarer å bruke cellene i luftveiene til å forøke seg og deretter lurer deg til å nyse får derfor en flying start på vei til neste menneske som puster dem inn.
Ikke mye til orgasme, men det nærmeste man kommer når man er et luftspredt virus. Det er litt festligere med måten kjønnssykdomsvirus bruker kroppen din til å spre seg.

Hvorfor blir vi gamle og dør?

2011-12-22T13:19:00.000+01:00

(Tidligere publisert i ALFA)

Vi er vant til at tingene våre blir slitt ut og går i stykker. Det samme skjermed oss, men en kropp er ikke en død ting som ruster. Kroppen fornyer ogreparerer seg selv helt til du er rundt 35 år. Så kutter den i service ogvedlikehold. Hvorfor i all verden har vi fått kropper som blir gamle og syke ogdør?

Spørsmålet høres kanskje litt rart ut. Svaret er nesten for opplagt. Som barnlærer vi at ingen lever evig og at alle skal dø en gang. At vi skal bli gamleog dø er liksom en uunngåelig naturlov, like sikkert som at epler fallernedover. Men for en biolog er faktisk alderdom og død et mysterium.

Vi mennesker lever ganske lenge i forhold til de andre storedyrene. Hvis du som leser dette er en normalt frisk nordmann kan du i følgefolkehelseinstituttet regne med å leve i til sammen 78 (og et halvt) år. Hunderog huskatter lever gjennomsnittlig i 12-13 år. Elefanter, papegøyer ogkrokodiller blir nesten like gamle som oss, mens ville sjimpanser bare kanregne med å leve i 40 år.

De delene som du er laget av varer kortere enn deg og måbyttes ut for at du skal kunne leve så lenge som 78 (og et halvt) år. De rødeblodcellene dine fungerer i tre måneder før de erstattes av nye, mens cellene ihuden og tarmen din knapt varer et døgn. Vi skifter tenner en og en halv gang iløpet av livet. Første gang når vi mister melketennene og deretter nårvisdomstennene, helt uvitende om moderne tannstell, dukker opp for å erstattede tennene som dine forfedre hadde mistet før de var 20 år. Dyrene har ogsåimponerende vedlikeholdsprogrammer. Elefanter skifter de svære tennene sineseks ganger, mens en krokodille kan ha byttet hele 3000 tenner i løpet av etliv. Kroppene våre driver med andre ord en meget vellykket og kontinuerlig vedlikeholddservice.

Likevel, fra vi blir 35 trapper kroppen vår gradvis ned på vedlikeholdet, somom den bare halvveis prøver å holde oss i livet. Spørsmålet er hvorfor ikkekroppen fortsetter å reparere seg selv i det uendelige, til vi dør av heltandre ting enn alderdom? Teknisk sett er det nemlig fullt mulig. Se bare påtrær.

Forventet levealder:4862 år

Når man feller et tre kan man telle årringer og se hvorlenge det har levd. Lenge før forskere begynte med karbon-14 dateringer har manderfor visst at trær kunne bli veldig, veldig gamle. Nå vet vi at mange trær rettog slett ikke har noen alderdom. Så lenge de har tilgang på næringsstoffer,CO2, vann og sollys kan de fortsette å vokse helt til en «ytre hendelse» som etsteinras eller en sykdom tar knekken på dem. Da en amerikansk slektning (Pinus longaeva) av den norske furua blefelt i 1964 kunne tømmerhoggerne telle 4862 årringer. Dette treet spiret altsånesten 2900 år f.Kr., mens Europa fortsatt var i steinalderen. Og det finnesenda eldre trær. Noen trær er nemlig egentlig rotsystemer som lever underbakken og dytter opp nye trær med jamne mellomrom. En slik trekoloni har blittanslått til å være minst 80.000 år gammel.

Trær har tydeligvis ikke noen forhåndsprogrammert alderdom.

Pinus longaeva. Verdens lengstlevende organisme.

Deter altså mulig for en organisme å fornye seg nesten i det uendelige. Så hvorforskjer ikke dette med mennesker?

Fra et biologisk synspunkt er dette merkelig.Siden evolusjonen alltid vil favorisere de som får flest avkom i løpet av etliv, skulle man nesten kunne forvente at den også ville gjort slik at menneskerstadig ville leve lenger og få flere og flere barn. Men det har den ikke gjort.Selv om man stadig leser at den forventede levealderen øker i moderne samfunn,så er det ikke sånn at vi faktisk lever så mye lenger. Den forventede levealderenforteller kun hva som er gjennomsnittlig livslengde.

Moderne medisin og andrevelferdstiltak har gjort at færre av oss dør i ung alder og dermed blir gjennomsnittliglevealder høyere. Men vi kommer fortsatt i puberteten og overgangsalderen påomtrent samme tidspunkt i livet som mennesker gjorde før i tiden, og kroppenevåre forfaller fortsatt fra vi er 35. Det er miljøet rundt oss som gjør at vi nå gjennomsnittlig lever lenger, ikke biologien. Biologisk sett har vi fremdeles de sammeskrøpelige kroppene. Hvorfor har evolusjonen utstyrt ossmed så dårlige kropper?

Dødelige genetiske sykdommer som slår til sent i livet er allerede gitt videre til neste generasjon

Sykdommer som naturenikke ser

Huntingtons sykdom skyldes et gen som får kroppen til åprodusere et protein som hoper seg opp i cellene og etter hvert dreperhjernecellene. Huntingtons fører til demens, ufrivillige rykninger, personlighetsforandringog til slutt død. Det finnes ingen behandling. Alle som har arvet dette genetav en av sine foreldre må regne med å få sykdommen.

Grunnen til at dette genet ikke har dødd ut er at pasientener 30-40 år når sykdommen begynner å synes og 45-70 år når han dør av den. Dahar barna hans allerede blitt store og selvstendige nok til å klare seg selv.Halvparten av barna har arvet genet.

Evolusjonen klarer altså ikke å fjerne genetiskesykdommer som slår til så sent i livet, da genet allerede vil være videreførttil neste generasjon. Noen gener som gjør oss syke som gamle kan til og medvære hjulpet fram av naturlig seleksjon hvis de er gunstige å ha i ung alder. Dettekan være med på å forklare hvorfor vi får så mange forskjellige helseproblemerfra 45-årsalderen og utover. Vi har allerede fått og oppdratt barna, og gittdem de samme sent-virkende genetiske problemene.

Bestemorhypotesen

Alderdom skyldes altså at vi er fulle av dårlige genersom blir aktive etter at vi har oppdratt barna våre. Men hvorfor slutter vi åfå barn? I og med at evolusjonen favoriserer dem som får flest avkom, ville detjo vært en fordel om vi kunne formere oss evig.

Strengt tatt er det bare kvinner som slutter å få barn.Mens vi menn kan produsere barn fra vi er i midten av tenårene og helt fram tilvi dør, har kvinner en begrenset periode å få barn i.Overgangsalderen/klimakteriet/menopausen inntreffer når en dame er rundt 45 år.Da har hun vært fruktbar i rundt 30 år. Historisk sett har hun da rukket å fåvoksne barn som selv har fått egne barn. Ifølge «bestemorhypotesen» vil kvinnersom har fått barnebarn ha en større evolusjonær fordel å bidra til at disseforsørges i stedet for å få flere egne barn. Barnebarna fører tross alt ogsåbestemorens gener videre, så at de overlever er en svært god investering forhenne.

Hvorfor akkurat 78 år?

Hva er det som har gjort at vi har en maksimal livslengdepå rundt hundre år i stedet for ti eller femhundretusen? De flesteevolusjonsbiologer mener det skyldes en fininnstilt kostnadsbalansegang. For åskjønne logikken bak den kan vi tenke som bileiere.

Ville du brukt mye penger på å holde bilen din som ny hvis du blir påkjørt hele tiden?

Tenk deg at du har kjøpt en ny bil og gjerne vil beholdeden så lenge som mulig. Bilen din kan gå i stykker på to måter: enten av segselv fordi delene er utslitte eller ved at noe utenfra ødelegger den. Hærverk,tyveri, kollisjon o.l. er uforutsette hendelser utenfra som du bare delvis kan minskesjansen for at skjer. Siden dette er et tankeeksperiment later vi som om duheller ikke kan forsikre bilen mot slike «ytre hendelser».

Det eneste du med sikkerhet kan gjøre noe med er å forhindre at bilen bryter sammen av segselv. Det koster en del å følge serviceprogram og å skifte ut slitte deler. Medet uendelig stort budsjett kan bilen i prinsippet holdes i fullgod stand helttil en uforutsett hendelse ødelegger den.

Og her er dilemmaet: hvor mye vil du bruke av ressurserpå å holde bilen «som ny», hvis sjansen er skyhøy for noe ytre allikevel vilødelegge den?

I Norge er sjansen for å bli påkjørt av en annen bilganske liten. På overfylte veier i f.eks. indiske millionbyer kan du derimotnesten ta for gitt at bilen er godt bulket etter bare noen ukers kjøring.

Et kostbart serviceprogram kan være en god deal i Norge hvorsjansen for uhell er liten. Den samme avtalen kan være helt bortkastet i land hvorden sannsynligvis blir vraket i en kollisjon lenge før den rekker å bli utslitt.

Akkurat denne avveiningen er nå påvist at påvirker hvorlenge dyr lever. De artene som lever beskyttede liv og sjelden dør av ytrehendelser har lange liv før alderdommen automatisk setter inn. De som lever ibarske miljøer med høy dødelighet har på den annen side korte og hektiske liv,og er programmert til en tidligere alderdom. I et eksperiment sammenlignetforskere hvor lenge forskjellige maurarter kan leve hvis de får alt de trengeri et laboratorium. De artene som normalt lever beskyttet i tuer viste seg åleve opptil hundre ganger lenger enn maurarter som lever alene og ubeskyttet inaturen.

Når vi slutter å få barn og begynner å råtne på rot seraltså ut til å være et kompromiss mellom fordelen av å få mange barnebarn og kostnadenav å holde en kropp i live når den allikevel sannsynligvis vil dø av helt andreting. Ikke mye til trøst mens du vrir deg i smerter på gamlehjemmet fordikroppen svikter, men da har du i hvert fall levd mye lenger enn gjennomsnittet.

Hvis alderdom ikke eksisterte ville forventet levealder vært 693 år

Evig liv?

Det er selvfølgelig mange som drømmer om at forskningenen dag vil finne en løsning på alderdommens gåte, men foreløpig ser det neppeut til at det vil komme noen mirakelkur med det første. Det er et helt arsenalav dødelige sykdommer som venter oss når vi bikker middagshøyden. I beste fallkan man satse på å bekjempe hver enkelt sykdom, ved for eksempel å spise matmed mye antioksidanter for å begrense skader på DNA som kan føre til kreft.

Men hva hvis man hadde klart å finne et middel som gjordeat kroppen fortsatte å vedlikeholde seg selv etter at man er 35 år? Det villefortsatt vært noen som døde av ytre hendelser som bilulykker, sykdom og vold,men de fleste ville kunnet leve ekstremt lenge. Legen Randolf Nesse regnet pådette og fant ut at forventet levealder for en amerikaner ville vært 693 år. Ogmer enn hver tiende amerikaner ville levd i 2000 år!

Et slikt scenario vil imidlertid by på noen åpenbare ulemper.For det første ville de som utviklet en slik mirakelkur sannsynligvis ta seguhørt godt betalt. Hvor mye ville du vært villig til å gi? Og hvor mye ville enarbeidsgiver gitt for å holde verdifulle ansatte unge og samtidig mer og mererfarne?

For det andre ville man fått en befolkningsvekst somville gått ut over alt som heter bærekraftig utvikling. Hvordan skulle man løstdette? Skulle man innføre tvungen sterilisering for de som har råd til å kjøpeseg evig liv?

Det er gøy å leke med tanken selv om løpet dessverre uansetter kjørt for oss over 35 år.

Sosiobiologiske sjekketips

2011-12-20T17:22:00.001+01:00

(Tidligere trykket i Alfa)

Vi er alle etterkommere av en lang rekke av forfedre helttilbake til da livet oppsto for 4 milliarder år siden. Hver eneste en av våreforfedre klarte å finne en dame å få barn med. Utallige milliarder andre klartedet ikke og har ikke etterkommere som er levende i dag. Du er altså født medinstinktene til en sjekkeekspert. Her er litt teori og noen tips som kan gjøredeg til en mester.

Sjekking og dating er intrikate sosiale spill som sosiobiologer har studert nøye hos tusenvis av arter i snart 50 år. Ikke alle er like glade i at biologer påstår at denne kunnskapen er like gyldig for mennesker. Vi skal liksom være så mye mer avanserte enn dyrene. Det er vi selvfølgelig ikke, men vi har våre særtrekk.

Menn konkurrererog kvinner velger, men..

Hovedregelen i dyreverdenen er at hunnene velger å ligge medden hannen som klarer å utkonkurrere de andre hannene. To av våre nærmeste slektninger, vanligesjimpanser og gorillaer, er akkurat sånn. Hannene slåss om tilgang hunnene ogvinneren, alfahannen, tar alt.

Samtidig finnes det arter hvor det er helt omvendt.Sjøhestdamene kriger om å få legge eggene sine i magepungen til den finestemannen. Så stikker de av for å finne en ny sexpartner mens mannen fåreneansvaret for ungene.

Og det er akkurat dette som er nøkkelen til hva slagsflørte- og datingsystem en art har: hvor mye hvert kjønn bruker av tid ogressurser på ungene.

Vi menneskemenn gjør mye mer for barna våre enn sjimpansehannenegjør. Vi er ikke ekstremt barneopptatte pappaer, men gode nok til å forandrehele datingspillet fra å bare være en enkel alfahannkonkurranse. Menneskedatinger derfor litt mer komplisert og mye mer interessant. Hunnene våre er nemlig aktivtpå jakt etter menn til to forskjellige jobber: en forsørger til et stabiltforhold og en avlshingst til one-night stands.

Jentenes todrømmeprinser

Kvinnens foretrukne avlshingst er den typiske alfahannsom strutter av selvtillit og testosteron. Studier har vist at jenter som leteretter en sexpartner tiltrekkes av som er innflytelsesrike, muskuløse, fysiskattraktive, konfronterende og arrogante. Dette liker hun i dagene rundteggløsning når hun er på sitt mest fruktbare.

Resten av måneden tiltrekkes jentene av den potensiellelangtidskjæresten. Og han skal være intelligent, se ut som en god pappa, hagodt med penger og være varm og følsom for hennes behov.

Vær derfor klar over hva du er ute etter og velgsjekketips som gjør deg til en drømmeprins av den rette typen.

Tips for deg som er ute etter en one-night stand

Tips #1: Meng degmed andre fine damer

Sjefsredaktør i Alfa, Magnus Rønningen, kom med et godttips i boka “Oppskriften”: Heng med pene jenter.

I motsetning til oss menn, som kanskje heller skyggerbanen hvis konkurransen er for stor, kopierer jenter andre jenters valg av mann.Og jo penere og flere de andre jentene er, jo sterkere blir effekten. (Sefaktaboksen “Sexy sønn-hypotesen” for en forklaring på hvorfor.)

Tips #2: Blikjendis

En annen måte å dra i gang kopieringseffekten på er å blikjendis. Hvordan du blir kjendis er mindre viktig enn at du er det, så meld degpå alt som finnes av reality-show. Det bør få snøballen til å rulle.

Som du skjønner er dette en selvforsterkende prosess somkan gå helt av skaftet (mange damer gir flere damer som igjen gir enda fleredamer osv.). Dette er bakgrunnen for at superkjendiser kan utløse “hysteri”, sombetegnende nok betyr “livmor” på gresk.

Tips #3: Vær sunnog høy

Jenta kan bli interessert i genene dine hvis det skinnerigjennom at de er usedvanlig gode. En sunn kropp lyver ikke. Dersom du må jukselitt kan en god plastisk kirurg, litt sminke og mye trening i hvert fall få dentil å lyve overbevisende. Tegn på tidligere sykdom, arr etter vannkopperf.eks., betyr at du har et dårlig immunforsvar. Dårlig immunforsvar går i arvog gjør deg mindre attraktiv som avlshingst. Pass også opp for mangel på energi,hårtap og kortvoksthet.

OBS: Se Lukt-Lotto under for en liten vri.

Tips #4: Vis at duikke bryr deg spesielt om barn

Hvis du bare er ute etter litt sex og ikke egentligønsker å møte jenta igjen senere kan du signalisere at du ikke kunne tenkt deg egnebarn. I hvert fall ikke nå som livet ditt er så spennende. Hun skjønner dainstinktivt at du har altfor mange muligheter til å ville slå deg til ro (setips #1). Hun er uansett bare ute etter genene dine og du har indirekte fortalthenne at de er ettertraktede.

Tips #5: Vær passeoverlegen

Du kan selvfølgelig komme langt med å overbevise en jenteom at hun er det eneste som betyr noe for deg i hele verden. En overflod avkomplimenter og oppmerksomhet er sjekking på sitt mest klisjéfylte, men ikke åanbefale når du er ute etter tilfeldig sex. Som du nå kanskje har skjønt leggerdu da opp til at du er den perfekte mann å innlede et langsiktig forhold til. Oghvis det ikke er et forhold du er ute etter betyr det at du lurer henne. Det ersom vi har sett unødvendig og kan føre til mye mas i etterkant. Vær hellerpasse interessert, litt overlegen og perfekt som sæddonor.

Hvis du virkelig føler at du er villig til å ofre alt for å være sammen medhenne bør du heller ta en titt på tipsene for hvordan du sjekker til deg enkjæreste.

Tips for deg som vil ha et lengre forhold

Tips #1: Meng degmed andre fine damer, men..

Selv om du prøver å peke deg ut som en kandidat til åvære hennes langtidskjæreste vil hun fortsatt vurdere hvor godt egnede genenedine er til å gi henne kvalitetsbarn. De fleste tipsene som gjelder fortilfeldig sex vil derfor også gjelde for de som er ute etter et forhold.Forskjellen er at du må vise at hun er viktigere enn alle de andre.Underforstått betyr det at du har mye å gi og at du er villig til å gi det tilhenne.

Tips #2: Vis at dugleder deg til framtiden

Det tar lang tid før jenta får “betalt” (evolusjonært, iform av gode vilkår for barna) for innsatsen. Hun må først forsikre seg om atdu virkelig er det rette valget over en lengre periode.

Som forsørger er ditt viktigste kort at du har myeressurser du har å gi henne og barna når de en gang kommer. Det er klart at myeressurser nå er et godt tegn på at du også vil ha det når det trengs, men finnesandre måter å få samme effekten på. Dersom hun ser tegn på at du har en lovendeframtid, f.eks. som den neste store forfatteren eller maleren, kan det oppveieeventuelle ressursproblemer nå. Hun leter etter en Drømmeprins og ikke enDrømmekonge. Prinsen skal selvfølgelig bli konge senere, når hun trenger det.

Husk også at ressurser ikke nødvendigvis betyr penger,men også kan være høy sosial status eller andre tegn på at hun vil få det hun ogde kommende barna trenger.

En positiv innstilling til hvordan du vil få det framoveroppsummerer alt dette i et enkelt signal.

Tips #3: Vær eldreenn henne

Du har levd lengre og rukket å samle flere ressurser iform av høy status og/eller penger enn de som er på hennes alder.

Tips #4: Vis at duer villig til å satse alt på henne

En viktig følge av høy “mannlig investering i avkom” erat jenter må få tak i en mann som er villig til å satse på henne og ikke“tappes” av barn han har med andre kvinner. Fordi hun kan få færre barn enn enmann er hun interessert i å få full kontroll over mannens ressurser for å dirigeredem inn mot henne selv og hennes/deres barn. Vær derfor forberedt på en periodehvor hun tester om hun kan regne med å få denne kontrollen før hun bestemmerseg for deg. Dine instinkter vil samtidig få deg til å erklære at hun er deneneste for deg og at du vil gjøre alt for henne. Hvis du vil bli ferdig meddatingen raskt bør du ikke holde igjen, men overstrømme henne med komplimenterog gaver. Det er riktignok en fin grense opp mot å bli oppfattet som desperat,et tegn på at du ikke er attraktiv for andre (se tips #1), men det er bedre ågi for mye enn for lite.

Tips #5: Vis at duer glad i barn
I motsetning til avlshingsten skal du være med på å oppdra barna. Allerhelst skal du være så glad i barn at det ikke betyr all verden om hun snikerinn en unge fra et lite sidesprang i flokken.

Prøv Lukt-Lotto

En artig vri på hele sjekkemarkedet kommer fra et forsøkhvor gutter gikk med samme t-skjorte en uke uten å dusje. Jenter ble så bedt omå vurdere om de innsvettede klærne luktet frastøtende eller tiltrekkende. Detviste seg at jentene likte helt forskjellige t-skjorter. Blodprøver viste at deforetrakk lukten av menn som hadde mest forskjellig immunsystem fra det de selvhadde. De ble med andre ord ubevisst tiltrukket av de mennene som best utfyltederes eget immunforsvar. Barna ville på den måten vært født med etbred-spektrum forsvar mot bakterier og sykdom.

Lukt er sentralt i pardannelsen hos de fleste pattedyr,så siste tips er å drite litt i sjekkehysteriet. Ikke dusj på et par dager, tapå en godt brukt t-skjorte, dropp after shave og sats på at du treffer blinkmed den perfekte immunkompatible drømmekvinnen.

Jens Andreas Huseby. I pappaperm(investerer i avkom nr. 3).

På to ben for å gi deng

2011-12-20T17:04:00.001+01:00

Det finnes minst tolv vitenskapelige forklaringer på hvorformennesket begynte å gå på to ben. Alt fra å kunne bære babyer til å frigjøreforlabbene til å kunne plukke bær.

Nå har forskere ved Universitetet i Toronto funnet støtte til en ny hypotese og Alfa er ikke i tvil om at vi har fått det endeligesvaret.

Når vi står på to ben slår vi nemlig 50 % hardere enn hvis vi støtter oss på enhånd. I tillegg dobles slagkraften når vi slår ovenfra og ned i stedet foroppover. Til sammen tre ganger mer deng fra en som står og slår ned.

En så stormaktforskjell kan også ha satt i gang en seksuell seleksjon for stadig høyereog mer oppreiste menn.

Høye, stående menn banket krabberne ut av historien. Ogstakk av med damene deres.

“Hun betyr ingenting for meg” virker!

2011-12-20T16:28:00.001+01:00

(Saken var trykket i Alfa nr. 5.2011)

Selv etter fjorårets Hjernevask er det fortsatt mangekjønnsforskere som mener at det ikke egentlig finnes forskjeller mellom kvinnerog menn. Nå har en av evolusjonspsykologene fra serien plassert enda en spikeri kista for disse fantasiene. Leif Edward Ottesen Kennair og noen forskere fraBergen har undersøkt hva som gjør norske menn og kvinner mest sjalu nårpartneren har vært utro.

At vi menn reagerer sterkest på seksuell utroskap er ikkenoen overraskelse. Heller ikke at det blir enda verre hvis rivalen er sterkere,rikere eller har høyere status enn deg selv. Norske jenter har et helt annet reaksjonsmønster enn guttene. Det som holder demvåkne om natta er tanken på at kjæresten er følelsesmessig involvert i denandre kvinnen. Om de har hatt sex er mindre viktig. Hennes verst tenkeligerival er mer forståelsesfull og har et vakrere ansikt og finere kropp enn hunselv.

Forskere har funnet akkurat den samme forskjellen mellomkjønnene i alle kulturer. Nå også i Norge, verdens mest likestilte land.

Kilde: http://www.psycontent.com/content/m8u6548pp55x5x80/?p=88a3b38e96a146b9bf4db6b6d672d376&pi=2

Sosiobiologi og populærvitenskap i ALFA

2011-07-05T21:15:00.001+02:00

Det begynner å bli en stund siden forrige gang jeg skrev noe på denne bloggen. En av flere gode grunner til det er at jeg har fått lov til å boltre meg i mannebladet ALFA.

Det andre nummeret jeg har fått være med i kom i salg i går. Der kan du lese artikkelen "Sosiobiologens sjekketips" av undertegnede. I tillegg til en rekke små populærvitenskapelige saker fra andre fagfelt. Og selvfølgelig en hel del annet i resten av magasinet.

Nå har heldigvis Google endelig laget en Android-app mot Blogger, så forhåpentligvis klarer jeg å få lagt ut flere saker her også.

Myke kvinner i biologien. Av Håvard Hegdal

2010-05-02T15:24:00.002+02:00

Min gode venn Håvard Hegdal skrev en knusende kritikk av Marcus Lindholms merkelige kronikk om kvinnelig evolusjonsteori i Aftenposten. Dessverre måtte Håvard kutte innlegget sitt mye for å få det på trykk, men her er det endelig i sin fulle prakt. Marcus Lindholm farer kort og godt med usannheter.

Viktoriansk vitenskap. Konflikt og "egoistiske" gener er sentrale begreper i dagens evolusjonsbiologi. Goetheaneren Marcus Lindholm (22. april) ser dette som et resultat av 1800-tallets ideologi. Heldigvis finnes det i følge ham et "kvinnedominert motstrømsmønster", som står i kontrast til reduksjonisme og viktoriansk "konkurransefokus", eksemplifisert ved Richard Dawkins.

Kvinnelige biologer. Lindholms påstand er faktisk helt feil. Alle kronikkens eksempler på moderne kvinnelige biologer jobber med nøyaktig samme teoretiske utgangspunkt som Dawkins. Eva Jablonkas kontroversielle ideer om lamarckansk evolusjon bygger solid på moderne, reduksjonistisk evolusjonsteori .

Mary Jane West-Eberhard er kjent for sine studier av nettopp konkurranse som evolusjonær drivkraft. I en email svarer hun meg at "I have written extensively on how cooperation grows from -- is a product of -- fierce competition among individuals."

Sarah B. Hrdys evolusjonspsykologiske studier av samarbeid tar utgangspunkt i "egoistiske gener", akkurat som Dawkins’ arbeider. Forøvrig er Hrdy kanskje best kjent for sine arbeider med å forklare ungedrap hos langur-aper som en evolusjonært vellykket strategi, og noe stort nærmere "Viktoriatidens konkurransefokus" er det vel knapt mulig å komme.

Fundamental misforståelse. Lindholms påstand om at disse betydningsfulle forskerne bidrar med et "korrektiv til den ensidige betoningen av kamp, rivalisering og konkurranse" er en grov misrepresentasjon. Dette vitner om en fundamental misforståelse av evolusjonære mekanismer, men også om en suspekt underliggende idé - man kunne kalt den viktoriansk - om en iboende kvinnelig tendens til "myk" logikk.

Darwins kulturelle bagasje bidro helt sikkert til hans tanker om evolusjon, slik Einsteins arbeid på patentkontor var med på å forme hans tenkning om romtid og lys. Hverken den ene eller den andre bakgrunnen har noen verdens ting å si for teorienes gyldighet, som i begge tilfellene har blitt etterprøvd talløse ganger.

Håvard Hegdal
Arkeolog, Oslo

Kommentarer til artikkel om rase og gener i Dagbladet

2010-04-16T21:02:00.001+02:00

Dagbladet.no har oversatt en super artikkel av Kenan Malik i dag. I den opprinnelige overskriften ble det påstått at begge sidene i debatten tar feil, med referanse til den pågående Hjernevaskdebatten.

Her er litt fra tråden på Hjernevask sin Facebookgruppe om denne saken:

All honnør til Dagbladet for å trykke en oppdatert sak på denne forskningen.

Min påstand er at selv denne ville framstått som ytterst kontroversiell hvis ikke Hjernevask allerede hadde pløyd grunnen.

Jens Andreas Huseby

Svein: Jeg er fullstendig enig med Malik. Det er nettopp det som er poenget mitt. Hvorfor tror "antibiologister" at vi mener noe annet?

Jens Andreas Huseby

Samtidig tror jeg mange bør lese denne to ganger. Her er det referert til mye forskning som ville vært svært kontroversielt hvis det ble presentert som enkeltfunn av en biolog i en norsk avis.

Svein Tuastad

Will do :-)

Håvard Hegdal

Kjente ikke Malik fra før, men etterhvert som jeg leste denne begynte jeg å mistenke at den var litt for saklig og velinformert til å høre hjemme i "vår" debatt... Honnør til db. Men jeg er enig med JA, det som sies her er nesten mer kontroversielt enn i Hjernevask. Dette er et ganske intrikat spill om semantikk; "rase" definert slik det er her er nærmest synonymt med det biologiske artsbegrepet. Jeg er helt enig i at begrepet kan skrotes, men hvis jeg skulle spilt djevelens advokat ville jeg spurt hva som egentlig skiller "rase" fra humangenetikkens "haplogruppe", foruten en mer vitenskapelig inndelingsnøkkel.

Jens Andreas Huseby

Nemlig. En oppsummering av punktene fra artikkelen:

* genetiske forskjeller mellom folkegrupper er sentralt i vitenskapelig debatt. (Hvorfor har vi ikke den debatten i Norge?).
* Innen genetikk, antropologi, psykologi og medisin er disse spørsmålene norm, ikke "fringe"
* Debatten involverer "viktige mainstream-tenkere"...

Dette er et fullstendig annet bilde av arv/miljø-debatten enn man kan få inntrykk av i den norske versjonen.

Malik problematiserer bare bruken av ordet "rase". Som vi diskuterte i en annen tråd lenger ned, er ikke dette en særlig operasjonell inndeling i biologiens side.

Jon Hustad

Malik er alltid bra, men det kokar ned til dette enkle når det kjem til ord. Kva skjer om vi byter ut eit ord med eit anna, forsvinn då den stigmatiserande effekten? Det klassiske norske dømet er då Wench Foss ville byta ut "åndssvake" med "født med litt mindre håndbagasje." Det var godt meint. No skal det leggjast til at rase på norske og engelsk er nokså ulikt. Vi tenkjer autmatisk biologi, medan den engelsek måten å nytta de på innheld eit stor, om ikkje større, element av kultur. Kontinentgrupper er kanske eit betre uttrykk, men svaret er vel kanskje å berre nytta nasjonaomgrep. "Indarar og pakistanarar har lettare for å utvikla diabetis to osb." Men slangen bit seg alltid i halen. SSB nyttar ikkje lenger ikkje-vestleg i sine statistikkar. Det lettare ikkje nett søket på deira heimesider desse stadige endringane i kategoriar.

Kjapp evolusjonær forklaring på mannlig seksuell sjalusi

2010-03-31T00:56:00.002+02:00

Etter å ha blitt utfordret på Facebooksidene til Hjernevask prøvde jeg å skrive en kjap sak om den evolusjonære bakgrunnen for sjalusi. Tross iherdige anstrengelser ble saken såpass lang at ingen gidder lese den i kommentarfeltet, så da dumper jeg den her så jeg kan peke på den senere. Som vanlig er det bare å spørre meg i kommentarfeltet hvis noe er uklart.

- Da takker jeg for utfordringen :-)

Først en liten avklaring. Sjalusi er et vidt begrep og brukes av mange om bl.a. misunnelse. Den vanligste evolusjonære forklaringen på sjalusi handler om mannlig seksuell kontroll over kvinnen. Er det denne vi skal snakke om?

-Jens: Jess, det er den jeg gjerne vil snakke om. Misunnelse kan vi gjerne ta i omgang 2 :)

-Ok. Nå skal jeg ha tunga rett i munnen og fylle et FB-kommentarfelt med et litt langt argument. :-)
Vi får ta detaljer i diskusjonen etterpå.

Vi kunne begynt med opprinnelsen av seksuelle arter og forklart om den primære forskjellen mellom kjønnene (størrelsen på kjønnscellene), men nå har jeg juksa og allerede skrevet litt om det her:

... See More
http://sosiobiobloggen.blogspot.com/2009/07/hun-og-han.html

For å komme kjapt til poenget er vi en art med indre befrukting, dobbel foreldreinvestering i avkom og hvor den ene forelderen ikke kan være 100% sikker på at barnet er hans. Slik har vi nok vært enda lenger tilbake enn steinalderen.

Å bruke tid og krefter på barn som ikke er ens egne er vel og bra, men alle de millioner (milliarder, forresten) av menn som har gjort det opp gjennom tidene har i gjennomsnitt fått færre genetiske etterkommere enn de som har prøvd å unngå det.
Eller sagt på den riktige måten: Alle endringer i arvestoffet som har gjort at menn har minsket sjansen for at de bruker mange år av sitt liv på barn som ikke er deres egne har funnets i større og større andel av befolkningen. I dag er dette egenskaper som er fikserte -finnes hos alle og lar seg ikke "utkonkurrere" av alternative strategier.

Sjalusi i form av å ville minske sjansen for at partneren har sex med en annen er nok et av flere resultater av dette seleksjonspresset.
Selve seksualakten er en annen:
http://sosiobiobloggen.blogspot.com/2009/07/sdkonkurranse-og-sex.html

De ørsmå forskjellene till å begynne med forsterkes av seksuell seleksjon.
Den grunnleggende forskjellen i investering i avkommet (kjønnscellene) vil forsterkes. Hunnen (definert til den med størst kjønnscelle) har den største begrensningen på antall potensielle avkom og vil derfor RELATIVT SETT få flere barnebarn ved å fokusere på kvalitet framfor kvantitet på avkommet. Likeledes vil hannen RELATIVT SETT være mer begrenset av antall partnere.

Husk at poenget ikke er personlig motivasjon for å få mange barnebarn, men at arvbare egenskaper som avstedkommer nettopp det raskt vil erstatte alternative egenskaper.

Med indre befruktning som hos mennesket er forskjellen enorm. (Tell hvor mange barn en gutt og en jente kan få gjennom livet hvis de ikke hadde noen begrensning utover sin egen kropp. For å dra den enda litt lenger: tenk på hvilke faktorer som begrenser hhv guttene og jentene fra å nå det tallet).

Kvinner (og menn) vil selekteres til å velge den partneren som gir flest barnebarn (dvs hjelp til barnestell av en type mann, faktiske barn med en mann som mange andre kvinner vil ha barn med). Her er med andre ord grunnen lagt for interessekonflikt.

Det var en lang, men mangelfull, versjon.
Den korte versjonen er:
ingen egne avkom = evolusjonær død

Den litt lengre er:
Ingen av oss som lever i dag har EN ENESTE FORFAR (tilbake til den første organisme) som ikke fikk egne barn. Samtidig var nok mange av våre forfedre forsørget av en mann som ikke var klar over at barnet ikke var hans eget.

Fin og kjapp innføring i evolusjonsteori av Eia og Hessen

2010-03-30T18:25:00.000+02:00

Manifest Frokost med Harald Eia om Hjernevask from Manifest Analyse on Vimeo.

Arv, miljø og genetisk determinerte kameleoner

2010-03-17T21:33:00.001+01:00

Nå krangles det så busta fyker om arv og miljø. Det rare er at innen evolusjonsbiologien er debatten for lengst over fordi problemstillingen er helt irrelevant. Her er et enkelt eksempel som forklarer hvorfor.

Noen kameleonarter kan skifte farge. Forskjellige cellelag i huden kan endre seg slik at sollyset som treffer dyret reflekteres med en annen farge.

Hvis man prøver å finne ut av opphavet til kameleonens farge ved å finne ut hvilke faktorer som "henger sammen med" den, ville dette fenomenet se ut som en 100 % miljøbetinget egenskap!
Kameleonen det grønne treet er grønn, selv om den har en rosa enegget tvilling i den blomstrende nabobusken.
Både samfunnsvitere og biologer som ikke kan evolusjon (de finnes faktisk) ville konkludert med at kameleonens farge er miljøbestemt med de metodene de bruker på mennesker.

Så er ikke kameleonens farge genetisk bestemt?

Jo, selvfølgelig er den det. Det er en gedigen misforståelse at gener nødvendigvis fører til ett resultat uavhengig av miljøet. Motstandere av biologi i forskning på mennesket kaller det "biologisk/genetisk determinisme". Ikke bare påstår de at det er en del av det biologiske menneskesynet, de har det til og med bygd inn som en forutsetning i sine metoder når de en sjelden gang vil undersøke den "genetiske faktoren" for en egenskap. Som du ser i eksempelet over er jo dette nødvendigvis helt feil.

I likhet med kameleonene er vi genetisk programmert til å justere oss etter omgivelsene.

"Nothing in biology makes sense, except in the light of evolution"

Fenotypisk plastisitet

Foreldre og barn. Hjernevask episode 2

2010-03-09T09:46:00.002+01:00

Jeg bruker en del tid på Facebook i forbindelse med Hjernevask. Programmets egne sider er et fint sted å følge folks reaksjoner og innleggene der holder et overraskende godt nivå. Jeg poster derfor litt småting her på bloggen som jeg først har skrevet der.

"Takk for episode 2. Jeg ser flere mener dette var en bedre episode, men tror det bare skyldes at "biomotstanderene" framsto litt mindre fanatiske og at programmet dermed virket mer balansert.

Jeg tror ikke det blir like mye rabalder etter denne episoden som etter den første. Det er synd, for implikasjonene av disse funnene er ganske omfattende. Oppdragelse påvirker ikke barnas personlighet!

Evolusjon og adferdsøkologi viser at det er en uløselig interessekonflikt mellom foreldre og barn. Allerede Robert Trivers foreslo at oppdragelse først og fremst er foreldres forsøk på å presse sine evolusjonære interesser på barna (selvfølgelig i god tro, vi vet fra hjerneforskning at vi gjør som vi vil og finner på en begrunnelse etterpå). Her er det mye moro å sette seg inn i for alle som nå forhåpentligvis oppdager menneskenaturen.

Takk igjen. Gleder meg til fortsettelsen!"

Hvorfor angriper kjønnsforskerene Eias agenda og motivasjon?

2010-03-04T14:45:00.002+01:00

Rabalderet etter Hjernevask følger det vanlige mønsteret med personangrep og beskyldninger om tvilsomme motiver.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere i andre poster her på bloggen:
Eia møter pressede fanatiske forskere
Menneskesyn og politikk

I denne omgang vil jeg nøye meg med å lime inn litt fra en av de utallige diskusjonene jeg har gått inn i på Facebook de siste dagene:

"Et annet argument jeg bet meg merke i, Jens, var oppgittheten over at biologiforskere "bruker så mye tid og nærmest vil gjøre alt for å bevise at arv spiller en rolle for kjønnsrolleutviklingen." Hvor er relevansen? Man kan nesten lure på om det er en biologisk arv å være disponert for å forsvare et argument irrasjonelt når fakta ikke lenger støtter ens teori ;-)

Tue at 11:42am "

Jens Andreas Huseby

"Hehe. Relevansen er uforståelig for alle andre enn kjønnsforskerene selv. Den har bakgrunn i det (helt udokumenterte) teoretiske grunnlaget for faget: en ekstrem utgave av sosial konstruktivisme.
Kort fortalt: det finnes ingen sannhet utenom den mennesket konstruerer selv. Ergo er det helt kurant å lage et teoretisk rammeverk utelukkende fordi "dersom man tror på dette vil det ha positive effekter på samfunnet". På samme måte kan annen forskning avfeies som dårlig hvis den har "negative" effekter på samfunnet.

Maset på motivasjonen til Eia skyldes at de helt har sluttet å forholde seg til at det finnes noe som er objektivt sant og bare ser vitenskap som "fortellinger" som har en eller annen avsender med en egeninteresse. I dette tilfellet er egeninteressen å rive det teoretiske fundamentet som er bygget for å rettferdiggjøre de ideologiske målene, ergo er man motstander av de ideologiske målene og ergo bedriver man "dårlig" og "tvilsom" vitenskap. I deres øyne..

Denne "innsikten" mener de er ny og noe naturvitenskapene ikke har fått med seg, derfor er naturvitenskapene gammeldagse."

Hjernevask på TV i kveld

2010-03-01T13:13:00.001+01:00

I kveld kl. 22.30 sendes første episode av Harald Eias "Hjernevask" på NRK1.

Jeg ser fram til stor virak og nye angrep på mannen og ikke ballen fra "kjønnsforskere", sosiologer og likesinnede.

Kanskje flere vil innse at det er vel verdt innsatsen å orientere seg i den rivende utviklingen som evolusjonær forskning på mennesket har medført?

Alternativt vil jeg foreslå at sosiologene graver seg godt ned i skyttergravene, putter fingrene i ørene og roper høyt "lalala". Med godt grep om norsk offentlig debatt og pengesekken gjennom Forskningsrådet kan man beholde sine fine titler en god stund til før man må forholde seg til virkeligheten.

Utstilling!

2009-11-17T10:21:00.000+01:00

Da har vi fått åpnet edderkopputstillingen "Edderkopper og andre kravlende kryp" midt i Oslo sentrum.

Utstillingens webside finner du på http://www.edderkopper.no og den åpne Facebookgruppen finner du her: http://www.facebook.com/group.php?gid=179856957578

Det blir nok noen faglige innlegg basert på disse dyrene etterhvert. Visste du f.eks. at hanner som blir spist forklares fint som foreldreinvestering i avkom?

Dennett til Oslo

2009-09-30T14:52:00.001+02:00

Daniel C. Dennett er filosof og en fantastisk formidler av både hva moderne evolusjonsteori er og hvilken betydning det har for vår tenkning om oss selv.

Jeg har tidligere anbefalt hans bok "Darwin's Dangerous Idea" som den første man bør lese dersom man ønsker å lære mer om sosiobiologi/adferdsøkologi/evolusjon. Han har skrevet flere supre bøker som "Consciousness explained" (om hvordan bevissthet kan forklares evolusjonært) og "Freedom evolves" (om hvordan et deterministisk univers og kan være opphav til ikke-deterministiske agenter).

Dennett fronter også den nye bølgen av ateister i USA med boken "Breaking the Spell, Religion as a Natural Phenomenon".
For noen år siden ble Dennett alvorlig syk. I en artikkel om sykdommen forteller Dennett at han hadde lyst til å svare "Takk, men har du også ofret en geit?" når venner fortalte at de hadde bedt for ham.

På Litteraturhuset i Oslo den 23. oktober holder han et foredrag kalt The Evolution of "Why?".
Kom og hør hvor hvor relevant evolusjonsteori er for andre fagfelt og vårt eget syn på verden når man setter seg litt inn i det.

Hele programmet kan du se på denne linken hos CEES.

Eia møter pressede fanatiske forskere

2009-09-29T21:43:00.001+02:00

Harald Eia, selv utdannet sosiolog, jobber med en ny programserie kalt Hjernevask.
Bakgrunnen er at han ønsker å konfrontere sitt gamle fagmiljø med biologiske forklaringsmodeller som han mener norske forskere nekter å forholde seg til seriøst. I media kan man nå se hvor desperat og fanatisk dette miljøet er mens det hamler løs på Eias kredibilitet.

Oppblåst kjønnsforskning under press
Norske kjønnsforskere tilføres betydelige ressurser gjennom forskningsrådet, med 707 forskere registrert i sin base. Dette står i grell kontrast til mitt eget fagfelt (som gjerne framstilles som den store stygge ulven), hvor det så vidt meg bekjent ikke er bevilget penger til én eneste forsker for tiden. (Rett meg gjerne i kommentarfeltet). (Oppdatering: Jeg har blitt rettet angående Kildens database. Denne inneholder ikke nødvenigvis aktive forskere. Se kommentarene under.) Fagfeltet "kjønnsforskning" er kritisert for å være et utelukkende politisk motivert program (se også denne saken fra Morgenbladet nylig) og det blir stilt spørsmål rundt hvorvidt det i det hele tatt kan kalles vitenskap.

Internasjonalt sett er human adferdsøkologi (sosiobiologi) kilden til en fantastisk eksplosjon av ny kunnskap innen mange fagfelt, mens norske kjønnsforskere i stor grad baserer seg på en ganske ekstrem idé om at det ikke finnes noen virkelighet utenfor den vi konstruerer selv. Med et slikt utgangspunkt er det helt greit å produsere "sannheter" og vurdere forskningsresultater etter hvor "ønskelige" de er.
Det er på høy tid at folk blir klar over hva disse "forskningsfeltene" står for, gjerne i beste sendetid på TV.

Oppsiktsvekkende hvordan saken framstilles i media
Harald Eia får smake hele arsenalet av skyts fra både fagmiljøet og journalister med utspring derfra. Som vanlig handler det ikke om hva de står for selv (som var utgangspunktet), men man tyr til latterliggjøring, diskreditering og fordekte grove påstander om nazisympatier.
Evolusjonspsykologi framstilles som simpel sosialdarwinisme og alle uttalelser i Dagbladet, inkludert planteprofessor Inger Nordals, vitner om en forståelse av arv/miljø-debatten som burde vært tilbakelagt for flere tiår siden.
I beste fall skyldes dette intellektuell latskap og ignoranse, i verste fall er det løgnaktig skittkasting. Med det tette båndet til media har det uansett ført til at folk i Norge har gått glipp av et av de mest fruktbare og intellektuelt tilfredstillende forskningsområdene, også innen humaniora, i moderne tid.

De to kulturene
I de siste årene har det vært enkelte tegn på en oppmykning av frontene mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Etter reaksjonene fra sosiologer/kjønnsforskere i denne saken ser jeg at dette kan komme til å ta lang tid i enkelte fagfelt.
Med så tette bånd mellom forskere, media og bevilgende politisk myndighet er dette miljøet dømt til å tygge drøv på sine gamle forestillinger og kollektivt avfeie forskere med andre resultater som politiske motstandere.

Heldigvis dukker det opp enkeltpersoner som tør krysse mellom de to kulturene. Jeg har tidligere nevnt Vibeke Ottesen, en kriminolog som mener fagfeltet sitt kan ha nytte av et evolusjonært perspektiv. Et annet eksempel er professor Tone Bleie, som mener kjønnsforskere har mye å lære om f.eks. evolusjonær feminisme.

Velkommen i klubben, Harald!
Jeg håper inderlig Harald Eia, som har deltatt på flere arrangementer i forbindelse med Darwin-året, er sterk nok til å tåle den stormen han nå står i. Sannsynligvis føler han at reaksjonene er en bekreftelse på hans mistanker om at forskerne ikke tør møte den faglige motstanden, men det spørs om han har ryggdekning nok i NRK til å fullføre og få sendt serien. Jeg håper det.

Legg forøvrig merke til at ingen evolusjonsbiologer deltar i debatten. Vi er kloke av skade.

(Innlegget er skrevet i affekt, så jeg beklager om enkelte spissformuleringer er over kanten)

Grønt skjegg-klubben og veldig egoistiske gener

2009-09-22T20:39:00.004+02:00

Du har sikkert hørt at dyr/mennesker oppfører seg som de gjør for å sikre at genene deres blir videreført til neste generasjon. Dette er ofte en nyttig forenkling, men slike begrunnelser har ført til mange misforståelser om evolusjonsbiologi.

Det egoistiske gen

I virkeligheten er egentlig helt omvendt: de genene som har effekter som gjør det mer sannsynlig at de blir med i neste generasjon, vil over tid hope seg opp og være byggeplanene for de kroppene som finnes i dag. Genene er «egoistiske» i den forstand at de øker i antall dersom de har en positiv effekt på sin egen spredning, gjerne på bekostning av individene de selv bidrar til å bygge.

For noen tiår siden spekulerte evolusjonsbiologer på hvordan det ultimate «egoistiske» genet ville oppføre seg. Kunne det tenkes gener som direkte øker sin egen spredning på bekostning av de andre genene i kroppen som bærer det?
Det de kom fram til kalles «Grønt skjegg-effekten» og var inntil 1998 bare en teorisk underfundighet.

Grønt skjegg-klubben tar over verden

Det tenkte ekstremt egoistiske genet måtte ha evnen til å gjenkjenne seg selv i andre kropper. Så må det få vertskroppen til å være mindre interessert i å lage egne barn enn å hjelpe fram flest mulig etterkommere fra alle med det samme genet.

Tenk deg f.eks. en mann med en mutasjon som gir ham grønt skjegg. Genet gjør også at han er fryktelig glad i alle de andre som har grønt skjegg. Han bryr seg like mye om de andre med grønt skjegg som sine egne barn og søsken.

Et slikt gen ville dukket opp i en stadig større andel av befolkningen for hver generasjon og etterhvert ville alle hatt grønt skjegg.

Anti-grønt skjegg-gener
Det er blitt foreslått flere mekanismer som vil motvirke spredningen av gener med grønn skjegg-effekt. Mutasjoner i andre deler av arveanlegget vil f.eks. ha positiv effekt på sin egen spredning dersom de ganske enkelt forhindrer grønt skjegg-genene i å virke.

Et godt bevis for Dawkins «egoistiske gen»
I dag har man funnet gener med grønt skjegg-effekt hos flere organismer. Det første ble oppdaget i 1998 hos en maurart hvor arbeiderne gjennom lukt identifiserte hvilke dronninger som bar samme gen som dem og drepte de andre. Senere er tilsvarende gensystemer beskrevet hos enkelte øgler og biologenes nye favorittorganismer for å forske på uegennytte: gjær- og slimsopp.

Historien om grønt skjegg-effekten er et utmerket eksempel på hvordan naturvitenskapene på bakgrunn av teorier lager prediksjoner (forutsigelser) som senere kan testes.

Foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset

2009-08-25T16:09:00.007+02:00

Mandag 31. august kl. 18-20 arrangerer CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) to foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset i Oslo.

Geoffrey Miller holder et foredrag om hvordan seksuell seleksjon har formet mange av våre psykologiske egenskaper som humor og kreativitet.

Vibeke Kinnair Ottesen forteller om hvordan seksuell seleksjon har gitt kjønnsforskjeller i bruk av fysisk vold.

Arrangementet foregår på engelsk, som seg hør og bør.

Ellers vil jeg opplyse om at den lille pausen jeg har hatt siden forrige innlegg delvis skyldes et fantastisk spennende prosjekt jeg jobber med (linken vil virke etterhvert..).

Hun og han

2009-07-31T12:53:00.004+02:00

I Dagbladet den 27. juli hadde Jan T. Lifjeld, Professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, et aldeles fortreffelig innlegg om den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsforskjellene. Innlegget vekker forhåpentligvis interesse og nysgjerrighet framfor nok en runde med misforstått moralsk harme.

Lifjeld forteller helt korrekt om hvordan seksuell seleksjon virker og skriver "Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger."
Dette utsagnet vet jeg mange reagerer på helt uten å vurdere om det er sant eller ikke. Jeg tror det er ett viktig poeng vi evolusjonsbiologer ikke har forklart godt nok enda: hva er den fundamentale forskjellen mellom en hunn og en hann som fører til at de blir såpass forskjellige?

Ikke alle arter har to kjønn. Tidligere i evolusjonshistorien fantes det bare ett, og nå kjenner vi til alt fra slimsopp med dusinvis av kjønn til maur hvor vi snakker om "kaster" for å beskrive de aseksuelle kjønnene. Vi kan forutsi kjønnsfordelingen hos alle to-kjønnede arter og forstår hvorfor og når enkelte dyr skifter fra ett til to kjønn og tilbake igjen. Kjønn er godt forståtte produkter av evolusjon.

Det er ikke alltid like lett å skille mellom hva som er hanner og hva som er hunner.

Blåstål og rødnebb er to fisker som man lenge trodde var forskjellige arter. Det viste seg ikke bare å være samme art, men at det til og med var den samme fisken som først var hunn (rødnebb) og deretter ble hann (blåstål).

Hos oss mennesker har kvinner kjønnskromosomene XX, mens menn har XY. Hos fugler er har hannen XX, mens hunnen har XY. Og det finnes andre varianter.

Hun = det kjønnet som har den største kjønnscellen

I alt virvarret av seksuell og aseksuell reproduksjon, X'er og Y'er og yngelpleie og utroskap er det én kjønnsforskjell som er helt vesentlig i evolusjonær sammenheng: hvilket av de to kjønnene har den "dyreste" kjønnscellen? Dette kjønnet kaller vi for "hun".

Denne ene forskjellen i investering i avkommet er utgangspunktet for de prosessene vi kaller seksuell seleksjon og som oftest fører til at "hanner konkurrerer og hunner velger."

Hos noen arter, f.eks. sjøhester og noen gresshopper, er sannsynligvis hannens investering i yngelpleien etter befruktingen større enn hunnens totale investering.
Interessant nok blir kjønnsrollemønsteret hos disse artene er omvendt av "normalen" så hunnene konkurrerer om å bli valgt av hannene.

Hos mennesker investerer også faren mye i avkommet. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Videre lesning:
Om sosiobiologi og den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsroller hos PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America)

Sædkonkurranse og sex

2009-07-28T15:45:00.003+02:00

Har du lurt på hvorfor menn blir så uinteressert i sex rett etter orgasmen? Eller hvorfor sex gjerne blir litt råere når ikke begge partene er helt sikre på den andres trofasthet? Og hvorfor i all verden har penis en kul på toppen?

Sædkonkurranse er et velkjent evolusjonært fenomen som vi har forsket på i snart 40 år.
Teoretisk sett er sædkonkurranse en liten detalj i den større evolusjonære prosessen vi kaller "seksuell seleksjon". Seksuell seleksjon handler om hvordan kjønnene (ubevisst) former hverandre evolusjonært.

Hos alle to-kjønnede arter med indre befruktning er det en sjanse for at hunnen allerede har en annen hanns sæd i seg når hun har sex. Man må ikke ha lang utdannelse innen evolusjon for å forstå at vi alle er etterkommere av hanner som har økt sjansen for at nettopp hans sædceller er de som har befruktet eggcellene.

Man har funnet utallige fysiske tilpasninger til denne sære konkurransen hos dyr. Mange arter har peniser med børster på toppen som skraper ut konkurrentens sæd før han "plasserer" sin egen.
Hos en del insekter har hunnene utviklet sædgjemmer, små poser hvor de kan skjule sæden fra en spesielt attraktiv hann og spare den til senere befrukting. Hannene hos slike arter har egne utvekster på penis for å grave ut forrige mann fra sædgjemmene. Slike "stillingskriger" er viktige drivkrefter i seksuell seleksjon.

Mange arter har spesialiserte sædceller som ikke har som formål å befrukte egget, men å hjelpe de andre sædcellene i konkurransen.

Sædkonkurranse har også ført til en bråte adferdsmessige tilpasninger. Hannene kan f.eks. sørge for at ingen andre får adgang før sæden hans er framme ved egget ved å vokte hunnen eller fysisk plugge igjen hunnens kjønnsåpning. Konflikter rundt kontroll over kvinners seksualliv er absolutt ikke noe vi bare finner hos mennesker. (OBS: "Naturlig" er ikke lik "riktig")

Menns tilpasninger: Ut med forrige mann

Hva slags verktøy kan få ut en klissete væske som ligger innerst i enden av vagina?
Dildo C (den hvite) på bildet til venstre her er ikke særlig godt egnet. Den vil kanskje dytte litt på sæden, men klarer ikke å transportere den ut igjen.
Dildo B og D, derimot, er utformet som en menneskepenis. Når den presses mot den innerste veggen i vagina, vil eventuell sæd fra forrige mann skvises rundt og bak penishodet. Så blir sæden dratt med ut av vagina.

For å få ut mest mulig må mannen gjenta prosessen en del ganger og passe på å dytte penis langt inn. En fare med dette er at risikerer å fjerne sin egen sæd hvis han ikke stopper med støtbevegelsene med en gang han har hatt sin egen orgasme.

Bildene er fra et forsøk der de hadde gitt opp å få tillatelse til å måle hvor effektivt penis fjerner gammel sæd på ordentlige mennesker. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne ganske naturtro modeller.

Ikke overraskende støter sannsynligvis menn dypere og kraftigere når de har mistanke om utroskap. Menn ejakulerer også flere sædceller hvis de ser bilder av kvinner som har sex med andre menn enn hvis de ser bilder av bare kvinner når de onanerer.
Det er også dokumentert at menn har en rekke tilpasninger for å forhindre at man fjerner sin egen sæd: penis forandrer form (ereksjonen forsvinner) og blir hypersensitiv umiddelbart etter orgasmen, han blir uinteressert i sex (med den samme partneren) i 0.5-24 timer, eventuelle støt etter orgasmen er grunne og svake.

Kvinners tilpasninger: Sex er ikke lik befruktning
Det kan virke som om kvinnen er helt passiv i dette spillet, men slik er det selvfølgelig ikke. Sædkonkurranse utgjør et seleksjonspress først og fremst på menn, men det kan også være situasjoner der tilpasningene kan være i konflikt med kvinnenes evolusjonære interesser.

Hos mennesker og noen få andre arter (delfiner og enkelte aper) skjuler hunnene når de har eggløsning. Ubevisst kan kvinner derfor fortsatt ha kontroll over hvem de får barn med uten å trenge noen finurlige sædgjemmer.

Artikkel med referanser videre finner du her:
"Semen displacement as a sperm competition strategy in humans.". G. Gallup & R. Burch, Evolutionary Psychology, 2004

Gode bøker for introduksjon til sosiobiologi

2009-07-24T11:42:00.008+02:00

Selv om sosiobiologi/adferdsøkologi er forholdsvis tunge studier på universitetene finnes det gode bøker for alle som er interessert i emnet. I og med at misforståelsene og meningene rundt fagfeltet er så mange og sterke tenkte jeg at jeg skulle peke ut noen få bøker som man bør ha lest. Jeg skal til og med presentere dem i den rekkefølgen man bør lese dem.

1: "Darwin's Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life", Daniel C. Dennet 1995
Daniel Dennet er professor i filosofi og en fantastisk formidler. I denne boken går han grundig igjennom moderne evolusjonsteori og alle misforståelsene rundt den. Hvis den hadde vært oversatt til norsk ville kanskje debatten ha kommet litt lenger enn den har.

Jeg ser boken som et vennligere, morsommere og mindre avskrekkende verk enn "The selfish gene" av Dawkins. Dennet forklarer rolig og underholdende mange av de vidtrekkende filosofiske følgene av moderne evolusjonsteori.

Etter å ha lest denne boken med et åpent sinn vil du ha såpass god forståelse av hvordan evolusjon virker at du kan gå videre til å se på seleksjonskreftene som har formet våre sosiale evner.

Jeg må nesten fortelle om den gangen jeg ble stoppet i tollen i Marokko da jeg var der på hovedfagsekskursjon. Den bevæpnede tolleren åpnet kofferten min og så denne boken før han så strengt på meg og sa "Dangerous? What Dangerous?!?". Jeg benyttet dessverre ikke anledningen til å sette ham inn i emnet.

2: "The Moral Animal: Why We Are, the Way We Are: The New Science of Evolutionary Psychology", Robert Wright 1995

Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta med denne. I og med at dette var den første boken som ble lagt ordentlig merke til i det nye fagfeltet evolusjonær psykologi har den på mange måter blitt litt utdatert. Samtidig gir den en god og tilgjengelig innføring i problemstillinger som interesserer alle mennesker.

3: "Mennesket og moderne evolusjonsteori", Iver Mysterud 2005

Jeg har ofte vært fristet til å kreve at mine meningsmotstandere leser denne så de vet hva de snakker om. Iver Mysterud har skrevet en nøktern oversikt over faget. Han kjenner de utbredte misforståelsene i den norske debatten og motgår dem grundig og etterprøvbart. Slikt blir det mange sider av, men det skulle bare mangle når man prøver å oppsummere dette enorme fagfeltet.

Hvem politiserer biologien?

2009-07-16T16:20:00.002+02:00

I en kommentar til et av innleggene mine her på bloggen ble det framsatt en påstand om at "Interessen for sosiobiologi har klare tegn på en ideologisk agenda".

Jeg hadde begynt å skrive en utfyllende sak om dette da jeg kom over et helt utmerket innlegg på en annen blogg http://www.venstresida.net/?q=node/909 som inneholder mange av poengene jeg ville bruke. Artikkelforfatteren er selv ikke biolog, men har skaffet seg en forståelse av fagfeltet som jeg langt på vei vil stille meg bak. Min egen hovedfagsoppgave dreide seg om nettopp hvordan evolusjon har gitt oss evnen til selvoppofrelse.

Hverken biologien eller sosiobiologien er i seg selv politisk motivert og har ingen politisk agenda. Spørsmålet blir da hvorfor et biologisk menneskesyn til stadighet angripes som om det vil utløse folkemord og frata mennesket all dannelse?

På Aftenpostens nettsider har Anne Bitsch i dag et innlegg som jeg mener belyser dette godt. De rådende ideologiene har konstruert et menneskesyn utifra hva som (tilsynelatende) passer deres politikk best helt uavhengig av hva forskning på mennesket finner ut av. For å underbygge det politiske målet om likhet har man bare bestemt seg for at mennesker må være født like. De som rokker ved menneskesynet har derfor feilaktig blitt sett på som fiender av det politiske målet.

Mange biologer som ikke har hatt andre agendaer enn nysgjerrighet og et ønske om å formidle noe spennende har gjennom en årrekke blitt utsatt for denne politisk baserte motstanden. I beste fall har det resultert i at vi har gått glipp av spennende tverrfaglige forskningsprosjekter. I verste fall har man helt unødvendig skaffet seg radikaliserte meningsmotstandere.

Nok en gang har det blusset opp en debatt om menneskets natur. Denne gangen håper jeg faktisk at den vil føre til litt selvinnsikt hos motstanderene av stråmannen "biologismen".

Menneskesyn og politikk

2009-07-13T16:18:00.026+02:00

Martine Aurdals innlegg på dagbladet.no 13. juli 09 er nok et eksempel på hvor lite kunnskap de fleste humanistiske samfunnsdebattanter har om evolusjon og mennesket.

Naturlig er ikke lik "godt" eller "riktig"
Det flåsete innlegget avslører en ignorant og kunnskapsløs holdning til et stort fagfelt som hun påstår å kjenne godt nok til å mene noe om. Det er f.eks. litt trist å se at humanister fortsatt begår den "naturalistiske feilslutningen" flere tiår etter at biologer begynte å etterlyse tverrfaglig samarbeid.
Les mer om dette poenget på den utmerkede bloggen biososial.org til Vibeke Ottesen, en kriminolog med evolusjonær tilnærming.

Kartet og terrenget
Hele innlegget er tuftet på et merkelig, men utbredt argument:
Et evolusjonært menneskesyn kan ikke ha noe med politikk å gjøre fordi det får følger vi ikke vil ha.
Hva som er det "riktige" menneskesynet skal med andre ord ikke drøftes med utgangspunkt i vitenskap, men defineres utifra hva som passer den rådende ideologien.
Derfor tviholdes det på et (langt ifra uproblematisk) kulturdeterministisk syn på mennesket selv om all moderne forskning innen psykologi, pedagogikk, medisin og biologi sier noe annet.
Evolusjonsmotstanderne bør spørre seg om det virkelig er bedre med et feilaktig menneskesyn som utgangspunkt for ideologibyggingen sin. Risikerer man ikke da at hele det ideologiske reisverket faller når menneskesynet slår sprekker?

500 sider på 110 minutter: Steven Pinker: "The Blank Slate"

Ikke biologi i politikk og samfunn?
Martine Aurdal slår bombastisk fast at evolusjonspsykologien har "liten gyldighet i politikken." Dette hadde vært interessant om hun kunne utdype hvorfor faktabasert kunnskap om menneskesinnets utforming ikke er relevant når man vil "justere menneskelig adferd".

Evolusjonsteknologi

2009-07-11T19:49:00.003+02:00

(Artikkelen har vært publisert i Naturen nr. 2 2005)

Evolusjonsteori har lenge vært biologiens eiendom. I all stillhet har det de siste årene skjedd noe viktig med denne kunnskapen. Teori har blitt til teknologi.

Vitenskapshistorien er full av fortellinger om kunnskap som begynner som forsiktige teorier og ender som teknologi. Spekulasjoner om hva som forårsaker lyn har blitt til kunnskap som lar oss utnytte elektrisitet. Mange mener at det er først når vi kjenner et fenomen så godt at vi kan utnytte det, kan vi si at vi virkelig har forstått det. Det ﬁnnes fortsatt mange som «vet» at evolusjon ikke virker. Tilpasning gjennom naturlig utvalg er en tilsynelatende enkel teori, men den kan allikevel misforstås og latterliggjøres av de som ikke møter den med et åpent sinn. En slik innstilling har de siste årene fått enda en utfordring. Evolusjonsteori er nemlig blitt til anvendt teknologi.

Løsningsoppdrett
Prinsippene for den nye teknologien er enkel. Man lar en datamaskin produsere en stor populasjon av tilfeldige løsningsforslag til en kompleks problemstilling. Individene i populasjonen er genetiske koder, genomer, for forskjellige løsninger på problemet man vil løse. Så får disse individene et varierende antall avkom, basert på hvor godt de løser den komplekse problemstillingen. Under «formeringen» kan man legge inn kjente biologiske fenomener som mutasjoner, overkrysning og rekombinasjon i genomene.
Etter hvert fører denne prosessen til at populasjonen består av bedre og bedre løsninger på problemet man vil løse. Man avler faktisk fram løsninger.

Det er mange fordeler med denne måten å løse problemer på. Noen problemer er så komplekse at det kan være vanskelig for mennesker å ﬁnne gode løsninger. En annen fordel er at prosessen kan foregå uten menneskelig inngripen, noe som har ført til at teknologien allerede anvendes i roboter som selv må lære seg å håndtere uforutsette problemer.

I Norge benyttes evolusjonsteknologi på ﬂere felt. Fra modellering av biologiske fenomener ved Universitetet i Bergen til design av maskinvare og kunstig intelligens ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Internasjonalt er teknologien allerede utnyttet kommersielt til å avdekke falske forsikringskrav, planlegge sendetider for reklame og programmer på tv, optimalisere traﬁkkﬂyt gjennom bedre styring av lyskryss i Nederland og mye mer. Antallet forskningsfelt basert på evolusjonsteknologi har eksplodert de siste tiårene og har nesten utelukkende spennende og svulstige navn som «genetisk programmering», «evo-kunst», «maskinlæring», «evolverbar maskinvare», «evolusjonær design» og ikke minst «kunstig liv».

Relevant for biologer?
Med stadig økende aktivitet innenfor stadig ﬂere fagområder opparbeides det nå mye ny kunnskap om evolusjonære prosesser og optimalisering. Har dette noen nytte for faget som teknologien har sitt opphav fra?
Evolusjonsteknologi er en viktig retorisk seier over velkjente kreasjonistiske argumenter og kan med fordel trekkes inn i utdannelsen av nye biologer. Evolusjonsteknologene er fristilt fra spørsmålet om hvordan disse evolusjonsprosessene fungerer i naturen. De eksperimenterer derfor med faktorer som få biologer har sett på, som mangekjønnet formering og varierende mutasjonsrater. I tiden framover vil vi nok se ﬂere og ﬂere artikler om evolusjon som er skrevet av ikke-biologer i «våre» tidsskrifter.
Det som kanskje er mest umiddelbart relevant for mange biologer er hvordan det setter vårt fag i perspektiv. Vår forståelse av tilpasning gjennom seleksjon virker. Når vi studerer tilpasninger i naturen er det ikke så dumt å begynne med en hypotese om at det er disse prosessene som har vært i sving.

Også utenfor datamaskinene.

Bildene er fra Robert Alsings prosjekt "Evolution of Mona Lisa"

De to genene

2009-07-11T18:24:00.001+02:00

(Artikkelen har vært publisert i Naturen nr. 2 2007)

Debatten rundt evolusjon og mennesket dukker stadig opp i media, i Dagbladet senest våren 2006. Ofte kan man oppleve biologer som argumenterer mot andre biologer. For utenforstående ser dette ut som faglig uenighet, mens det i virkeligheten er fagfolk fra adskilte biologiske felt som ikke har avklart forholdet seg imellom.
Misforståelsene er mange, men særlig ett poeng har evolusjonsbiologene ikke kommunisert godt nok; vi snakker ikke om de samme genene som andre biologer gjør.

Det biokjemiske genet

Den «vanlige» biokjemiske gendefinisjonen er enkel. Et gen er et avgrenset område på DNA som leses av og omkodes til en RNA-streng og som regel til et bestemt protein. Vi kjenner til både startkoden, stoppkodene og hele den detaljerte nøkkelen for hvordan basesekvenser på DNA kan inneholde oppskriften til forskjellige proteiner.
Menneskets DNA inneholder anslagsvis bare mellom 25 000 og 75 000 slike gener, mens hele 98% av arvestoffet vårt regnes som inaktivt skrot-DNA.

Det må bare være den biokjemiske gendefinisjonen biologen Markus Lindholm kjenner til når han den 10.02.2006 skriver i Dagbladet :
«DERSOM LIKEVEL all menneskelig atferd i siste instans skulle vise seg å være resultater av seleksjon, må det også finnes en genetisk ramme som bærer denne kunnskapen fra generasjon til generasjon. Men det finnes pr. I dag ingen gode eksempler på atferdstyrt av gener. Da det menneskelige genom var ferdig utredet i 2001, viste det seg at det ikke inneholdt flere gener enn mangt et ugress. Og sjimpansens, som ble ferdig kartlagt sist høst, bekreftet at det bare er marginale genetiske forskjeller mellom de to artene. Slike oppdagelser styrker ikke troen på at menneskets egenart i første rekke er et spørsmål om genetikk."

Det evolusjonære genet

Den evolusjonære gendefinisjonen er en abstraksjon som benyttes av biologer som funderer på hvordan seleksjon fører til tilpasninger. Det er denne gendefinisjonen som ligger til grunn for all moderne evolusjonsteori og nytenkning rundt mennesket som et produkt av evolusjonen. Et evolusjonært gen kan defineres som den arvelige enheten som påvirker den egenskapen man studerer.
Det interessante i evolusjonsteoretisk sammenheng er egenskapens innvirkning på spredningen av sin egen oppskrift. Hvor komplisert oppskriften er, betyr lite. For at en bakterie utvikler resistens mot antibiotika betyr det jo ingenting hvorvidt endringen ligger i ett gen, et genkompleks, hele genomet eller i samspillet mellom DNA og avlesningsapparatet så lenge det dreier seg om en egenskap som arves av avkommet.

Biologi omfatter mange fagfelt

Sett fra et biokjemisk perspektiv kan det evolusjonære genbegrepet kritiseres for å ikke være basert på observasjoner. Fra et evolusjonært perspektiv kan det biokjemiske genbegrepet kritiseres for å være naivt forenklet og uten forankring i et bredere perspektiv på arvestoffets funksjon.Vi biologer burde uansett være i stand til å opplyse hverandre og menigmann om at biologi er et stort fagfelt som omfatter forskjellige vitenskaper i stedet for å hisse seg opp over at «de andre» ikke ser ting på samme måte som en selv.

Men slik er vi kanskje ikke skapt?

La oss omprogrammere mannen

2009-07-10T14:34:00.000+02:00

Mannspanelet vil i følge Aftenposten 3. mars 2008 be staten finansiere en holdningskampanje som har til formål å endre norske menns verdier. Blant annet nevnes forsørgerinstinktet, individualisme og styrke som følelser mannspanelet vil forby oss å ha. Halvparten av landets innbyggere må omskoleres slik at de passer inn i framtidens samfunn. Uttalelsene til Stokkan-Grande støttes av verdiforsker Jill Loga og avslører et menneskesyn som er direkte feilaktig og ikke helt ufarlig.

Myten om den blanke tavle

Bak mannspanelets forslag ligger det en forestilling om at mennesket er født som et blankt ark, tabula rasa, og utelukkende formes av kulturen vi lever i. Dette er en myte uten noen som helst vitenskapelig støtte. Tvert imot vet vi at menneskets psyke er formet av evolusjon på lik linje med psyken til alle andre dyr og at dette innebærer at vi har noen naturgitte rammer for måtene vi er mennesker på. Enkelte akademiske miljøer tviholder allikevel på myten om det uendelig formbare mennesket i frykt for at et menneskesyn basert på vitenskap undergraver deres politiske mål. Fordi så mange argumenter er blitt hektet på dette utgangspunktet har kritikere blitt sett på som motstandere av forandring og demonisert. Jill Loga har selv skrevet om ”godhetsregimer” og bør være i stand til å gjenkjenne mekanismene som virker her.

Omprogrammering av mennesker

Hvis det hadde vært slik at enkeltmennesket bare ble formet av miljøet ligger det i kortene at vi kan forme mennesket slik vi vil. Det er dette utgangspunktet som skinner igjennom i mannspanelets uttalelser og som vi kjenner igjen fra andre håpløse utspill i norsk likestillingsdebatt. Mange regimer og ledere har forsøkt seg på å omprogrammere menneskene slik at de passer inn i det samfunnet de vil skape. Finnes det ett eneste eksempel på at dette har lykkes?

Er den norske kvinnen virkelig forandret?

Mannspanelet framstilles som en gruppe som skal finne ut av mannens rolle nå som kvinnene har forandret seg. Har noen undersøkt om kvinnen virkelig har forandret seg, slik nå mennene skal, etter flere tiår med likestillingskamp?

Hvis så, hvorfor velger da fortsatt jenter ”jentefag” og gutter ”guttefag” i utdannelsen? Hvorfor tiltrekkes kvinner da fortsatt av menn som er høyere og har større ressurser enn dem selv? Hvorfor bygger nesten ingen kvinner selv store bedrifter framfor å kvoteres inn i styrene? Har kvinnene blitt mindre avhengige av en forsørger eller er bare staten satt inn som en mellommann mens kvinnen fortsetter å være mottaker?

Er det ikke mye som tyder på at likestillingskampen har ført til at samfunnsstrukturene er endret, men kvinnenes natur er uforandret? Uten at dette i det hele tatt er vurdert, skal nå deler av mannens natur motarbeides og ses ned på. Mannspanelets uttalelser vil uten tvil sees på som en støtteerklæring til de som allerede har et generelt negativt syn på menn og ytterligere forverre situasjonen for tusenvis av pappaer som kjemper for retten til å ha samvær med sine egne barn.

Et samfunn skapt for mennesker eller mennesker skapt for et samfunn?

Flere debattanter på Aftenpostens nettsider påpeker at mannspanelets utspill inngår i et menneskefiendtlig prosjekt. Reaksjonene kommer fra vanlige mennesker som ganske korrekt innser at noe er alvorlig galt med påstandene om at vi kan forme mennesket som om det var en geleklump. Likestillingsforkjempere står i fare for å miste viktig støtte blant folket ved å insistere på et menneskesyn som så tydelig står i kontrast med de erfaringene alle andre gjør om blant annet naturlige forskjeller mellom kjønnene.

I et større perspektiv bør vi også diskutere om vi skal forsøke å forme menneskene til fordel for samfunnet eller om det kanskje kunne være en idé å forme samfunnet slik at det ble bedre å leve i det som mennesker?

Vi må ikke være like for å være likestilte

Det er slettes ikke poenget mitt å forsvare skjevheter og urettferdigheter som er relatert til kjønn eller å motarbeide likestillingsforkjempere. Et mer realistisk menneskesyn legger ingen føringer på de verdivalgene vi tar, men det kan ha den hyggelige følgen at vi kan finne fram til virkemidler som faktisk har en effekt. Jeg tror med andre ord at vi vil kunne komme lenger i likestillingsarbeidet hvis det tar utgangspunkt i menneskets natur. Tiltakene må også være rettet mot å endre struktuerer i samfunnet og ikke i menneskets sinn.

I motsetning til hva man kanskje kan få inntrykk av ønsker jeg mannspanelets foreslåtte holdningskampanje velkommen. Vi bør til og med måle den varige effekten av den. På den måten kan vi kanskje lære litt om hvilke tiltak som ikke virker.

Et lite spørsmål til slutt:

Hvis biologi er irrelevant i disse spørsmålene, hvorfor er da den sikreste oppskriften på mannspanelets idealmann å ganske enkelt klippe testiklene av guttebarn?