Hore eller madonna

Sigmund Freud mente at vi menn er tiltrukket av to helt forskjellige typer damer. Kjærestene våre skal holde seg på matta og oppføre seg som dydige madonnaer. Samtidig synes vi det er uendelig spennende med tøser som ikke bryr seg så fryktelig mye om hvem de havner i senga med. Hvorfor digger menn damer som har en oppførsel som de ikke tolererer hos kjæresten?

Du kjenner deg kanskje igjen i denne kinkige situasjonen. Du møtte kjæresten på en fest og datet en stund før dere ble sammen. Nå synes du ikke lenger det er så kult at hun vil ut på byen hele tiden. Joda, dere går ut av og til. Men egentlig begynner du å lure på hvorfor hun ikke er fornøyd med å bare være sammen med deg. Før du vet ordet av det synes du at alt hun sier er mistenkelig og du er dødelig sjalu på alle hun snakker med. Samtidig er det få ting som er like sexy som andre jenter som er skikkelig klare for en one-night-stand. Er det noen logikk bak dette?

Menn er kontrollfriker
At vi menn ønsker kontroll over kjærestens sexliv er ikke noen nyhet. På 1500-tallet var det for eksempel helt greit å låse en metalltruse på kona så hun ikke kunne finne på noe bøll mens mannen var ute på reise. Kyskhetsbelter er kanskje ikke så vanlige lenger, men menn har flere skitne triks på lager for å passe på at kona ikke knuller rundt.
Forskere har dokumentert at menn kan kontrollere partneren sin ved å offentlig vise at “hun er hans”, svekke selvbildet hennes så hun tror hun ikke har sjans hos andre og ikke minst ved å styre hvor hun er til enhver tid.
Det er ikke bare kvinner som er manipulerende.

Grei beskjed til menn som vil prøve seg på dama di

Partnervokting
Når mennesker får barn kan moren være helt sikker på at ungen er hennes. Du som er mann, derimot, har ingen garantier. Fordi vi risikerer å bruke hele livet på å fø på andre menns barn, er det ikke rart at vi er mestere i å prøve å hindre at det skjer.
Som jeg har skrevet tidligere er selv måten vi knuller på en teknikk for å trekke ut sæden fra mulige rivaler. Og etter at ungen er født er kona og hennes familie (!) opptatt av å fortelle oss hvor mye ungen likner på oss. Det er selvfølgelig en ubevisst taktikk for å minske sjansen for at vi fatter mistanke om at ungen ikke er vår. Det er nok lurt, for i et annet eksperiment fant man ut at menn ble signifikant mindre sjenerøse overfor barn som de fikk høre at ikke liknet noe særlig på dem selv.
Den enkleste måten å unngå å oppdra en annen manns unger er allikevel å passe godt på at dama ikke blir gravid med andre menn i utgangspunktet. Det er derfor vi presser kjæresten til å bli mer dydig enn hun egentlig er. Damen skal være en madonna: prektig og ikke spesielt opptatt av sex.

Dydige kvinner er lette å kontrollere

Fire and forget
Samtidig som menn vil at kjæresten skal oppføre seg som en helgen, ser vi gjerne på porno med damer som har sex med et helt fotballag (ikke følg denne linken på jobben). En ny studie avslører til og med at vi tiltrekkes mest av damer som ser ut som om de både er lettlurte og lette på tråden når vi er ute på byen. Hvor oppegående hun er betyr lite når vi er ute etter en one-night-stand. Grunnen til det er at vi ikke har noe særlig å tape på å gjøre en dame vi aldri ser igjen gravid. Vi produserer flere hundre millioner nye sædceller hver dag. Alle skal få.
Men er det ikke også noe ekstra tiltrekkende ved en dame som helt hemningsløst byr seg fram?
Jo, og grunnen til det er at usikkerheten rundt farskap også kan være en fordel for oss.

Åpen bar
Noen kvinner ligger med mange menn i perioder. Enten med en om gangen eller med flere samtidig. Hvis hun blir gravid etter dette, og velger å beholde barnet, er det ingen som vet hvem som må ta jobben som far. I alle årtusener før vi fikk DNA-prøver og aleneforsørgerstipender var det en kritisk situasjon for henne. Samtidig var det en mulighet for å slippe billig unna for menn. Jo flere hun hadde ligget med, jo mindre var sjansen for å måtte ta farskapsansvar for barnet. En hemningsløs dame som knuller rundt er som en herlig fest hvor baren er åpen og det er lett å stikke av før regninga kommer. Vi som lever i dag er etterkommerne etter de mennene som ikke lot en slik gylden mulighet gå fra seg.

Mange menn får kick av å se partneren sin sammen med en annen mann

Swingers-kicket
Hvis du vil ha et fungerende og langvarig forhold til en dame, er det nok ikke så dumt å være klar over hvordan og hvorfor du prøver å påvirke henne til å bli noe annet enn det hun egentlig er. Det er også greit å være forberedt på at en løs tøs kan vekke dype drifter i deg, uansett hvor mye du har lovet deg selv og kjæresten din at du selv aldri vil være utro.
Eller dere kan gjøre som mange erfarne konebyttere og bruke konkurransedriftene dine for å gjøre sexlivet enda mer intenst. I swingersmiljøet er nemlig “cuckoldry”, at damen knuller en annen mann mens typen ser på, kjent som en teknikk som gjør mannen ekstra kåt. Og det virker.
For å sitere en vitenskapelig artikkel fra 2002: “men konkurransen om å være den som befrukter, gjør at menn blir kåte i situasjoner som faktisk er ubehagelige for dem. For eksempel når de mistenker at partneren er utro. Menn kan derfor bli veldig opphisset av tanken på at hun har sex med noen andre, selv om de vil gjøre alt de kan for å unngå at det skjer i virkeligheten.”

Og der, mine herrer, er vi ved roten av problemet med horer og madonnaer.

(Tidligere trykket i Alfa)

Store baller og løse kvinner

I dagligtalen brukes “store baller” gjerne som et kjennetegn på ekte alfamenn. Hvorfor er da de svære gorillahannene utrustet med bittesmå testikler, mens de hippieliknende bonoboapene bærer på bjeller som hadde gitt oss karer belastningsskader?

Selv om mange fortsatt ikke har fått det med seg, er vi mennesker i veldig nær slekt med de store apene. Vi er så godt tilpasset til å kjenne igjen andre av vår egen art at de andre menneskeapene ser overdrevent annerledes ut enn de faktisk er. Sjimpansene er faktisk nærmere i slekt med oss enn de er med gorillaer eller orangutanger. Ganske mange forskere mener til og med at sjimpanser burde regnes som en menneskeart og ikke en ape. Uansett; disse dyrene er så like mennesker at vi har mye å lære om oss selv av å studere dem. Og denne gang skal vi lære om ballestørrelser.

Det finnes mange sykdommer du ikke vil ha. Lymfatisk filariasis (elefantsyke) er en av dem.

Det finnes syv nålevende arter av menneskeaper; mennesker, sjimpanser, bonoboer, to gorillaarter og to orangutangarter. De tøffeste hannene finner vi hos gorillaer, der sjefen for flokken kan veie over to hundre kilo. De minste hannene tilhører bonoboene, eller dvergsjimpansene som de kaltes før, og veier under 40 kilo. Det pussige er at ballene til en bonobo er langt større enn ballene til en fullvoksen “silverback”-hann i gorillaslekten. Og vi mennesker har bare en midt-på-treet-sekk. Hva er det som har gitt oss disse middelmådige nøttene? For å finne ut av det må vi først tenke igjennom hva de er til for.

Evnukker og alfahanner
Testiklene er som alle vet stedet der sædcellene blir laget. De svømmende krabatene produseres best i omgivelser som er en grad kaldere enn vanlig kroppstemperatur. Det er derfor testiklene henger til kjøling utenfor kroppen og nesten trekkes inn i kroppen når det blir for kaldt. Testiklene produserer også det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hvis man av en eller annen grusom grunn mister ballene før puberteten blir man en evnukk ; kommer aldri i stemmeskiftet, får ikke mannlig hårvekst, og utgjør ingen trussel for en sjalu haremeier (eunuchos betyr på gresk “sengevokter”). Det er kanskje evnukker som er grunnen til at vi kobler store testikler med ekstra tøffe menn?
Størrelsen på ballene har uansett sannsynligvis noe å gjøre med produksjonen av enten sædceller eller testosteron.

Vi er sjimpansenes nærmeste slektninger

Testosteronkinaputt
Hvis poenget med store baller er å lage mye testosteron burde vi kanskje sett det på hvordan bonobohanner og gorillahanner oppfører seg? Burde ikke de storballede bonoboene da være testosteronbomber, og gorillaene nesten som evnukker? De svære alfahannene hos gorillaer sitter riktig nok mye i fred og fordragelighet og knasker på planter. Men det er ikke tvil om hvem som er mest alfa av de to artene. Bonobomenn er fullstendig underordnet alfahunnene i flokken og har de noe uoppgjort med noen løses det med litt kos. En gorillahann, med bittesmå testikler, er fullstendig sjef for en flokk med hunner og ungene han har med dem. Sølvryggen, som alfahannen kalles, er gruppens midtpunkt. Han tar alle beslutninger, rydder opp i krangler og bestemmer hvor de skal dra og når de skal campe for kvelden. En bonobohanns sosiale status avhenger av hvem moren hans er. Bonoboer er ganske enkelt ikke noen testosteronbomber. Hva er da de enorme familiejuvelene til?

Make love, not war
Det første man legger merke til når man ser en flokk bonoboer er at alle har sex nesten hele tiden. Selv det minste “hallo” er fulgt av en kjapp en. En forsker har beskrevet det slik: “Hvis du slipper en banan midt inn i en flokk vanlige sjimpanser begynner de å slåss. Vinneren tar bananen. Hvis du slipper en banan mitt i en flokk bonoboer, ser de på hverandre og setter i gang en stor orgie. Etterpå deler de bananen.”
I et sånt samfunn er det kanskje et poeng å ha store baller for å ha nok sæd til all knullingen? Tja, for det meste er sex en sosial omgangsform for bonoboer. De blir gravide like sjelden som vanlige sjimpanser. Etter en fødsel tar det mellom fire og seks år før neste gang en bonobo blir gravid.

Vi klarer ett bilde til av elefantsyken

Ta lodd
Testikkelstørrelsen er allikevel koblet til sædproduksjon. Det viser seg nemlig at det er én enkelt faktor som nøyaktig forutsier hvor store baller en art har: hvor løsaktige damene er. Jo flere sexpartnere hunnene har, jo større baller har hannene. Gorillaer lever i stabile grupper som ledes av en alfahann. Så lenge han er frisk er det bare han som parrer seg med damene. Han kan være ganske trygg på at barna er hans og trenger ikke produsere mere sæd enn det som skal til for at hun blir gravid. Hos bonoboene er det stor konkurranse om hvem sin sædcelle det er som får befrukte eggcellen. Bare en enkelt sædcelle trekker vinnerloddet. Da er det et bra triks å slippe ut noen hundre millioner sædceller i stedet for noen lusne tusen. For å klare det flere ganger om dagen er bonoboene, og sjimpansene, nødt til å bære rundt på et par svære sædcellefabrikker.

En frisk bonobohann. En sosiobiolog trenger ikke se mer for å vite at damene i denne arten er noen flyfiller 

Hvor lause er damene deres?
Hva kan vi lære om mennesker av alt dette?
Det er kanskje ikke noen sensasjonell oppdagelse, men vi passer ihvertfall fint inn i det store bildet. Uansett hvordan man måler testiklene, viser de at damenes våre er noen middels løsaktige menneskeaper. Gjennomsnittlig har sjimpanse- og bonobohunner sex med 8 forskjellige hanner for hver runde med eggløsning. De trofaste gorilladamene klarer seg med 1 mann for hver runde, selv om det gjerne kan være en ny en når det er skjedd noe. “Våre” tøsete kvinner har gjennomsnittlig 1,5 forskjellige mannlige sexpartnere for hver runde i menstruasjonssyklusen.
Til belønning har vi fått større baller enn både gorillaer og orangutanger.

(Tidligere trykket i Alfa)

Showing off

Noen liker å dra ut i skauen for å se på tiurleik om våren. De svære fuglene tøffer seg for hverandre mens nysgjerrige folk ligger strødd rundt i buskene og følger med. Men du trenger ikke reise ut av byen for å se på dyr som viser seg fram. Også mennesker bruker masse tid og krefter på sende de “riktige” signalene til det annet kjønn. Men hvilke signaler er de “riktige”? Og hvorfor i all verden blander forskerne inn et “handicap-prinsipp” i dette? 

Hvalrosshanner kan veie nesten to tonn og er utstyrt med to støttenner som er en meter lange. Det meste av året er de noen rolige fettklumper som lever i fred og ro med resten av flokken, men hver februar går de amok. De samler seg i havet utenfor stranden der hunnene ligger og begynner å brøle. Noen humper seg opp på sanden hvor de fortsetter munnhuggeriet. To hanner stiller seg opp på ti meters avstand til hverandre. Så prøver de å strekke hodet opp høyere enn motstanderen. Som regel gir den minste opp og humper seg ut i vannet igjen, men av og til må de gjennom en blodig slåsskamp før vinneren får stranden for seg selv. Og så får han parre seg med alle damene. Hvorfor velger hunnene den voldelige slåsskjempen?

To hvalrosshanner kjemper om overtaket

Du har kanskje sett en stokkand som slår litt med vingene så den løfter seg litt opp fra vannet og deretter rister på hodet. Det er lett å tro at den gjør dette for å riste av seg det kalde vannet, men følg litt ekstra med neste gang du går forbi en gruppe stokkender. Det er bare hannene, de som har de fine fargede fjærene, som gjør sånn. Den lille oppvisningen er ment å imponere de gråbrune hunnene. Og det virker. Hvorfor liker hunnene de hannene som gjør sånn? Og hvorfor har hannene en fargerik fjærdrakt mens hunnene er beskyttet mot rovdyr med sin kamuflasjedrakt?

I tidligere utgaver av Alfa har vi fortalt om hvorfor kvinner og menn er ute etter forskjellige ting når de er på jakt etter en partner. Veldig forenklet kan man si at gutta må konkurrere og jentene velger. Og det er jentenes valg som er motoren bak hele sjekkeskuespillet.
Førsteprioritet for en jente som er ute etter en one-night stand (eller tilhører en art hvor hannene ikke tar seg av ungene) er en mann som kan gi henne et barn med best mulig gener.
Gjennom millioner av år er det de damene som har hatt foretrukket friske og sterke menn som har fått flest overlevende barn. Og barna, vi, har arvet morens preferanser.

Falsk reklame
Det er ikke bare bare å finne ut om en hann vil gi henne levedyktige barn. Hunnene går selvfølgelig etter tegn på at han har gode gener. Et sikkert tegn som vi har skrevet en del om tidligere er et symmetrisk ansikt. Andre tegn er at han er frisk, har overskudd av energi og har høy status i vennegjengen han tilhører. Hva skjer med hannene når alle hunnene blir så flinke til å se hvem av dem som har vært heldige med genene? Mye rart.

Hvorfor blir stokkandjentene helt mo i knærne av dette showet?

At hunner velger hvilke hanner som de parrer seg med har så stor betydning at det regnes som en helt egen evolusjonsmekanisme, nesten en naturkraft. Darwins store bok om artenes opphav handlet om det naturlige utvalg. Hunners valg av partner fører til det seksuelle utvalg. Det var forresten Darwin som oppdaget det også.
Når hunner gjennom millioner av år stadig velger å få barn med de hannene som ser ut til å ha de beste genene skjer det to ting med hannene. En ting er at de selvfølgelig får stadig bedre gener, men de blir også stadig flinkere til vise fram tegnene på at de har gode gener. De hannene som ubevisst best spiller på de samme tegnene som hunnene ubevisst velger etter vil få flest barn. Og barna arver både de ekte gode genene og de genene som først og fremst bare er show off. Det tar ikke lang tid før det er minst like viktig å framstå som en som har gode gener som det er å faktisk ha det.

Evolusjon på ville veier
Det hele kan bli et spill som tar fullstendig av. Man kunne tro at det ville være en fordel for hunnene å gjennomskue bløffen, men det lønner seg faktisk for hunnene å fortsette å velge de hannene som bare viser seg fram. Sønnene deres arver jo show-off genene som alle de andre damene liker. Slikt blir det mange barnebarn av.
Etterhvert blir bløffene om gode gener så vanlige at hun må begynne å finne andre og sikrere tegn på at hun velger den beste maken.

Bling: veldig lite imponerende når det er falskt.

Kostbare ting juger ikke
Mitt på vinteren, mens de fleste byttedyr har hvit vinterdrakt for å gå i ett med snøen, tøffer stokkandhannen seg med en skinnende blågrønn hals og hode og et gult nebb. For å virkelig vise fram fargene sine rister han med vingene og løfter halsen. Fargen er laget av komplekse kjemiske stoffer og av bittesmå mønstre i fjærene som absorberer de riktige bølgelengdene i sollyset. Det har kostet mye ressurser å lage den fine fjærdrakten. I tillegg kommer alle de gangene han bare så vidt har klart å kaste seg unna et rovdyr som har sneket seg innpå ham.
Hunnanden som han viser seg fram for blir imponert og inviterer ham til en liten hyrdestund. Ikke bare strakte han hodet høyt opp og beveget seg fint i vannet. Det kan hvem som helst få til ved å samle kreftene en liten stund. Men hun har sjelden sett noen andre hanner med så fin fjærdrakt. Ingen kan overleve å være så synlig for rovdyr uten være i toppform. Fjærdrakten er et sikkert tegn på at han vil gi ungene hennes gode gener. Kostbare handicap juger ikke, han må ha mye å gå på.

Respekt
To gigantiske hvalrosshanner står på stranda og ser hverandre an. De lange støttennene til rivalen er livsfarlige. Den minste av dem innser at den andre er litt større og velter seg ut havet igjen. Damene flokker seg rundt vinneren. De trenger ikke en gang vurdere de andre hannene. Den harde konkurransen mellom hannene har gjort jobben for dem. Høy status og respekt er sikre tegn på bra pappamateriale. Sønnene deres vil arve alt som ga dem den posisjonen.

Så nå vet du. Neste gang du er på byen og ser menn som flasher rolexklokker, ypper seg overfor andre karer, knepper opp skjorta, gir alt på dansegulvet eller virker overdrevent selvsikre, så vet du:
Det er damenes skyld. Det er de som har skapt oss sånn.

(Tidligere trykket i Alfa)

Hvorfor får kvinner orgasme?

Det er lett å forstå hva som er funksjonen til menns ukompliserte orgasme. Den må til for å lage barn. Men hvorfor får kvinner orgasme? Det beste svaret kan gjøre menn paranoide.

Vi menn kan kose oss med en orgasme som både er enkel å oppnå og enkel å forstå. Vi plasserer sædcellene våre så nære eggcellen som vi klarer og hjernen vår belønner oss med et rush av velvære som gir oss lyst til oppleve en ny orgasme igjen og igjen. Menn som blir født med gener som gjør at de enten ikke ejakulerer eller ikke liker opplevelsen får selvfølgelig færre barn enn alle andre. Derfor kan så å si alle menn som lever i dag nyte ukompliserte og hyggelige orgasmer.

Men hva er funksjonen til kvinnenes orgasme? Kvinner kan vel fint bli gravide selv om de ikke har fått orgasme?

Sexperimenter

Ikke helt uventet har det blitt gjennomført en god del eksperimenter og forsøk for å kartlegge orgasmen til kvinner. I over femti år har frivillige studiner blitt utstyrt med elektroder og kameraer både utenpå og innvendig mens de har sex. Og forskere har slitt seg igjennom dagesvis med videoopptak.

Kvinnehjernen under orgasmen. Klikk for film.

I de siste årene har selv de svære MRI-maskinene blitt tatt i bruk for å lage 3D-bilder avhjernen til kvinner som når klimaks. All in the name of science. Alt arbeidet har heldigvis ikke vært helt forgjeves. Nå vet vi veldig godt hva som skjer i kvinnekroppen under orgasmen. Samtidig krangler forskerne så busta fyker om hvorfor det skjer.

Like nyttig som menns brystvorter?

Evolusjonen starter ikke med blanke ark og finner heller ikke alltid fram til den aller beste løsningen. Kvinner har brystvorter som hjelper babyene med å få i seg morsmelk. Menns brystvorter er helt ubrukelige, men har så få ulemper at evolusjonen ikke har fjernet dem. Mens vi fortsatt ligger i mors mage går både gutte- og jentebarn gjennom den samme utviklingen og får en slags protopupper. I puberteten setter jentehormonene i gang en omdanning av brystene til ordentlige pupper. Guttene beholder grunnoppskriften uten at noen skade er skjedd.

Hva har kvinnelig orgasme med mannlige brystvorter å gjøre? 

Mange forskere mener at kvinners orgasme har samme type opphav som menns brystvorter; det er veldig viktig at menn kan få orgasme og ikke en stor nok ulempe at kvinner får det til at naturlig utvalg har fjernet det hos kvinner.

Hvis kvinnelig orgasme bare er et biprodukt uten noen spesiell funksjon blir det lettere å forstå hvorfor hele 10 % av kvinnene går gjennom livet uten å nå klimaks en eneste gang. Det forklarer også hvorfor det visstnok kan være så vanskelig for en kvinne å få orgasme.

Biprodukthypotesen er troverdig, men ikke alle forskere er overbevist.

Det er kanskje ikke så enkelt

Det er mange problemer med biprodukthypotesen. Flere av våre nærmeste kvinnelige apeslektninger får orgasme. Hvorfor skulle det være så utbredt hvis det ikke hadde noen funksjon?

Heller ikke tvillingstudier støtter biprodukthypotesen. For hvis den er sann skulle man tro at toeggede tvillinger, som har hatt samme forhold under fosterutviklingen og er genetisk svært like, fikk orgasme like lett i forhold til resten av befolkningen selv om de var av hvert sitt kjønn. Hvis hennes orgasme er en kopi av hans, burde jo hennes orgasmemønster likne hans mer enn alle andres. Et stort forsøk med over 4000 tvillinger viste atdet ikke er noen slik sammenheng.

Og når en kvinne får orgasme skjer det masse rart i kroppen hennes som ikke kan forklares med at hun bare opplever en kopi av mannens utløsning.

Sædhjelp?

Bønder som inseminerer kuer og hopper har oppdaget at dyrene lettere blir gravide hvis de stimulerer dyrets klitoris mens de sprøyter inn sæden. Vagina strammes, livmorhalsen dyppes i sæden og livmoren trekker seg sammen i sugende bevegelser. Alle disse tingene skjer også hos kvinner som får orgasme. Og alt er supre tilpasninger for å få ham til å komme, suge sæden hans inn i livmoren og hjelpe sædcellene fram til eggcellen.

Inseminasjon gir oftere kalver hvis kua får orgasme. It's all in a day's work.

Forsøk har også vist at kvinnens orgasme kan påskynde mannens orgasme, aktivere sædcellene, forlenge sædcellenes aktive fase, og forandre trykket i livmoren så den suger sæd inn. En omdiskutert studie viste også at mindre sæd renner ut igjen av en kvinne som har fått orgasme mellom ett minutt før og 45 minutter etter mannens ejakulasjon. I et brev gjengitt i British Medical Journal på slutten av 60-tallet fortalte en lege om en pasients orgasme som hadde sugd kondomet av penis og inn i livmorhalsen.

Kvinner foretrekker også å ha sex med menn som får dem til å oppnå orgasme. Hele 76 % av kvinnene i fruktbar alder oppgir dette som viktig eller meget viktig, mens bare 6 % mener det er uviktig.

Det kan altså se ut som om kvinners orgasme ikke bare kan påvirke om de blir gravide, men at det også spiller en rolle når de velger hvem de blir gravide med.

Valgfrihet

Fra dyreriket kjenner vi utallige tilpasninger til sædkonkurranse. Hanner må nemlig ikke bare konkurrere om å kunne parre seg med hunnene, selv inne i hunnen foregår det kniving om hvem sin sæd det er som skal befrukte egget. Og hunnene er ikke passive i dette spillet. Hos noen arter har hunnene utviklet egne rom inne i vagina hvor de kan oppbevare sæd fra forskjellige hanner og dermed stå fritt til å velge hvem hun skal bli gravid med. Mange forskere mener at kvinnens orgasme gjør akkurat det samme som disse sædrommene. Orgasmen lar henne ubevisst velge hvem hun får barn med. Den gjør det mindre viktig hvem hun oftest har sex med og mere viktig hvem hun oppnår orgasme sammen med.

Det er nå du kanskje ikke vil lese mer hvis du er av den sjalu typen.

De tøsene

Høy symmetri, at venstre og høyre halvdel likner hverandre, er et sikkert tegn på god helse og gode gener. Når fosteret utvikler seg følger det nemlig den samme oppskriften på begge sider. Oppskriften blir ganske enkelt fulgt speilvendt på den ene siden. Lav symmetri er derfor et sikkert tegn på sykdom, genfeil eller feilernæring i løpet av fosterutviklingen. Så å si alle hunndyr, selv fluer, foretrekker å parre seg med hanner som er symmetriske.

Manipulert bilde hvor høyre side av ansiktet er speilet over på venstre side. Nesten identisk med originalen. 

Det viser seg at kvinner ikke bare er mer tiltrukket av symmetriske menn i perioden rundt eggløsning og de er på sitt mest fruktbare. De får også oftere og kraftigere orgasme når de har sex med symmetriske menn. Dette er en oppdagelse som det er vanskelig å forklare for de som mener at kvinners orgasme ikke har noen funksjon. Dersom orgasmen gjør det mer sannsynlig at kvinnen blir gravid stemmer det derimot godt med alt annet vi vet om menneskers og dyrs seksualitet.

Som jeg har skrevet om tidligere er den absolutt optimale strategien for en menneskehunn å finne en rik og godtroende mann som vil gjøre alt for henne og barna hennes. De beste barna lager hun selvfølgelig sammen med andre menn som har beviselig gode gener. Utfordringen er at forsørgermannen har masse å tape på å hjelpe henne med barna etter hennes sidesprang. Hennes sterkeste kort er at han aldri kan vite helt sikkert om barna er hans egne eller noen andres. En god ubevisst taktikk kan være å ha mye sex med den snille ektemannen, men fake orgasmene med ham så hun kan spare graviditeten til en mann med bedre gener.

Forskerne er fortsatt ikke helt enige om dette er den endelige forklaringen på kvinners orgasme og det kommer helt sikkert nye artikler som støtter både biprodukt- og sædkonkurransehypotesen.

For min del tror jeg biprodukthypotesen står for fall. Det er nemlig også dokumentert at kvinner som flørter med flere menn oftere faker orgasme. Og at utro kvinner både tar opp mindre av sæd fra sin faste partner og oftere får ekte orgasme sammen med elskeren.

___________________

Takk til Kyrre Wathne for kvalitetssikring. Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa.

Livsviktig nysgjerrighet

(Tidliger trykket i Alfa)

Terrorangrepet på Utøya var grusomt. Selv vi som ikke er direkte berørt har vondt av å lese øyenvitneskildringene. Vi føler med alle de livredde ungdommene som gjemte seg bak steiner mens morderen jaktet på dem. Vi gråter av små glimt av godhet og heltemot midt i tragedien og vi får vondt i magen av hver eneste kule som traff et levende menneske. Samtidig ønsker mange å vite mer. Mer om de overlevende og mer om morderen. Litt skamfulle kjøper vi aviser og blader som kan gi oss nye detaljer.

Hvorfor er vi så nysgjerrige på drapshistorier?

   

Ingen vil dø

Evolusjonen har selvfølgelig utstyrt oss med en hel mengde overlevelsesmekanismer for å minske sjansen for at vi dør. Vi er etterkommerne til de som klarte seg i en farlig verden; de som var genetisk programmert til å holde seg i live. Derfor føler vi redsel og avsky overfor alt det som kunne drepe våre forfedre.

Grovt inndelt er det tre ting som kunne drepe forfedrene våre: miljøet rundt dem, andre arter og ikke minst andre mennesker. 

Miljøet kunne drepe de som for eksempel ikke fant mat eller falt ned fra et høyt sted. Av den grunn føler vi sult lenge før kroppen absolutt må ha mat og vi er redde for å bevege oss mot kanten av høye stup. 

Vi har også rikelig med forsvar mot å bli drept av dyr som var farlige for forfedrene våre. Barn øver på å gjemme seg for «monstre», vi vil helst ikke være i nærheten av giftige dyr og vi har et fantastisk immunforsvar mot parasitter og mikroorganismer. Det er få ting, kanskje ingen, som vi er født så naturlig gode til som å unngå å dø.

I den moderne verden er imidlertid enkelte av overlevelsesinstinktene våre utgått på dato («edderkoppfobi» har ikke lenger noen funksjon for en nordmann), men instinktene har samtidig vært med å forme samfunnet så verden har blitt tryggere for oss. Vi bruker enorme summer på antibiotika og krangler så busta fyker om vi skal la et titalls ulv leve i skogene våre. Vi har med andre ord blitt veldig flinke til å redusere to av de tre årsakene til en tidlig død. Hva med den tredje årsaken? Har vi blitt flinkere til å unngå å bli drept av andre mennesker?

Nysgjerrige overlevende

Man kan få inntrykk av at det blir stadig flere mennesker som dreper. Det er ikke sant. Moderne samfunn er de fredeligste som noen gang har eksistert. Forskere som har studert jeger- og sankersamfunn, slike som våre forfedre levde i, oppdaget at omtrent hver tredje (!) mann i stammene endte opp med å bli drept av andre. Arkeologer som analyserte en 14.000 år gammel gravplass kalt Jebel Sahaba nord i Sudan fant pil- eller spydspisser i 40 % av kroppene. Andre utgravninger gir det samme bildet: faren for å bli drept var overhengende for våre forfedre.

Flere milliarder mennesker er blitt drept opp gjennom tidene, men de er evolusjonære blindveier. De ble ikke forfedre. Forfedrene våre er de som klarte å unngå å bli drept. De som klarte å gjemme seg. Ikke en eneste en av våre forfedre ble drept, i hvert fall ikke før de hadde fått barn. De klarte å tolke ansiktene og ordene til andre rundt seg og skjønte når situasjonen kunne bli farlig. De ønsket å forstå hva som trigget mordere og var derfor bedre forberedt hvis noe skulle skje. Disse egenskapene har vi arvet.

Det er derfor ikke så rart at avisene fylles av bilder og historier fra terrorangrepene. Selv om drapsmannen ikke fortjener publisiteten og selv om ofrene og deres familier fortjener ro, er vi etterkommere av nysgjerrige overlevende. Nysgjerrigheten er en del av vårt medfødte forsvar. 

Dessverre er vi også etterkommere av de som drepte andre uten å dø selv.

Det er ikke mangel på TV-serier som handler om drapsmenn og hvorfor de dreper

Sosiobiologiske sjekketips

(Tidligere trykket i Alfa)

Vi er alle etterkommere av en lang rekke av forfedre helt tilbake til da livet oppsto for 4 milliarder år siden. Hver eneste en av våre forfedre klarte å finne en dame å få barn med. Utallige milliarder andre klarte det ikke og har ikke etterkommere som er levende i dag. Du er altså født med instinktene til en sjekkeekspert. Her er litt teori og noen tips som kan gjøre deg til en mester.

Sjekking og dating er intrikate sosiale spill som sosiobiologer har studert nøye hos tusenvis av arter i snart 50 år. Ikke alle er like glade i at biologer påstår at denne kunnskapen er like gyldig for mennesker. Vi skal liksom være så mye mer avanserte enn dyrene. Det er vi selvfølgelig ikke, men vi har våre særtrekk.

Menn konkurrerer og kvinner velger, men..

Hovedregelen i dyreverdenen er at hunnene velger å ligge med den hannen som klarer å utkonkurrere de andre hannene.  To av våre nærmeste slektninger, vanlige sjimpanser og gorillaer, er akkurat sånn. Hannene slåss om tilgang hunnene og vinneren, alfahannen, tar alt.

Samtidig finnes det arter hvor det er helt omvendt. Sjøhestdamene kriger om å få legge eggene sine i magepungen til den fineste mannen. Så stikker de av for å finne en ny sexpartner mens mannen får eneansvaret for ungene.

Og det er akkurat dette som er nøkkelen til hva slags flørte- og datingsystem en art har: hvor mye hvert kjønn bruker av tid og ressurser på ungene.

Vi menneskemenn gjør mye mer for barna våre enn sjimpansehannene gjør. Vi er ikke ekstremt barneopptatte pappaer, men gode nok til å forandre hele datingspillet fra å bare være en enkel alfahannkonkurranse. Menneskedating er derfor litt mer komplisert og mye mer interessant. Hunnene våre er nemlig aktivt på jakt etter menn til to forskjellige jobber: en forsørger til et stabilt forhold og en avlshingst til one-night stands.

Jentenes to drømmeprinser

Kvinnens foretrukne avlshingst er den typiske alfahann som strutter av selvtillit og testosteron. Studier har vist at jenter som leter etter en sexpartner tiltrekkes av som er innflytelsesrike, muskuløse, fysisk attraktive, konfronterende og arrogante. Dette liker hun i dagene rundt eggløsning når hun er på sitt mest fruktbare.

Resten av måneden tiltrekkes jentene av den potensielle langtidskjæresten. Og han skal være intelligent, se ut som en god pappa, ha godt med penger og være varm og følsom for hennes behov.

Vær derfor klar over hva du er ute etter og velg sjekketips som gjør deg til en drømmeprins av den rette typen.

Tips for deg som er ute etter en one-night stand

Tips #1: Meng deg med andre fine damer

Sjefsredaktør i Alfa, Magnus Rønningen, kom med et godt tips i boka “Oppskriften”: Heng med pene jenter.

I motsetning til oss menn, som kanskje heller skygger banen hvis konkurransen er for stor, kopierer jenter andre jenters valg av mann. Og jo penere og flere de andre jentene er, jo sterkere blir effekten. (Se faktaboksen “Sexy sønn-hypotesen” for en forklaring på hvorfor.)

Tips #2: Bli kjendis

En annen måte å dra i gang kopieringseffekten på er å bli kjendis. Hvordan du blir kjendis er mindre viktig enn at du er det, så meld deg på alt som finnes av reality-show. Det bør få snøballen til å rulle.

Som du skjønner er dette en selvforsterkende prosess som kan gå helt av skaftet (mange damer gir flere damer som igjen gir enda flere damer osv.). Dette er bakgrunnen for at superkjendiser kan utløse “hysteri”, som betegnende nok betyr “livmor” på gresk.

Tips #3: Vær sunn og høy

Jenta kan bli interessert i genene dine hvis det skinner igjennom at de er usedvanlig gode. En sunn kropp lyver ikke. Dersom du må jukse litt kan en god plastisk kirurg, litt sminke og mye trening i hvert fall få den til å lyve overbevisende. Tegn på tidligere sykdom, arr etter vannkopper f.eks., betyr at du har et dårlig immunforsvar. Dårlig immunforsvar går i arv og gjør deg mindre attraktiv som avlshingst. Pass også opp for mangel på energi, hårtap og kortvoksthet.

OBS: Se Lukt-Lotto under for en liten vri.

Tips #4: Vis at du ikke bryr deg spesielt om barn

Hvis du bare er ute etter litt sex og ikke egentlig ønsker å møte jenta igjen senere kan du signalisere at du ikke kunne tenkt deg egne barn. I hvert fall ikke nå som livet ditt er så spennende. Hun skjønner da instinktivt at du har altfor mange muligheter til å ville slå deg til ro (se tips #1). Hun er uansett bare ute etter genene dine og du har indirekte fortalt henne at de er ettertraktede.

Tips #5: Vær passe overlegen

Du kan selvfølgelig komme langt med å overbevise en jente om at hun er det eneste som betyr noe for deg i hele verden. En overflod av komplimenter og oppmerksomhet er sjekking på sitt mest klisjéfylte, men ikke å anbefale når du er ute etter tilfeldig sex. Som du nå kanskje har skjønt legger du da opp til at du er den perfekte mann å innlede et langsiktig forhold til. Og hvis det ikke er et forhold du er ute etter betyr det at du lurer henne. Det er som vi har sett unødvendig og kan føre til mye mas i etterkant. Vær heller passe interessert, litt overlegen og perfekt som sæddonor.

Hvis du virkelig føler at du er villig til å ofre alt for å være sammen med henne bør du heller ta en titt på tipsene for hvordan du sjekker til deg en kjæreste.

Tips for deg som vil ha et lengre forhold

Tips #1: Meng deg med andre fine damer, men..

Selv om du prøver å peke deg ut som en kandidat til å være hennes langtidskjæreste vil hun fortsatt vurdere hvor godt egnede genene dine er til å gi henne kvalitetsbarn. De fleste tipsene som gjelder for tilfeldig sex vil derfor også gjelde for de som er ute etter et forhold. Forskjellen er at du må vise at hun er viktigere enn alle de andre. Underforstått betyr det at du har mye å gi og at du er villig til å gi det til henne.

Tips #2: Vis at du gleder deg til framtiden

Det tar lang tid før jenta får “betalt” (evolusjonært, i form av gode vilkår for barna) for innsatsen. Hun må først forsikre seg om at du virkelig er det rette valget over en lengre periode.

Som forsørger er ditt viktigste kort at du har mye ressurser du har å gi henne og barna når de en gang kommer. Det er klart at mye ressurser nå er et godt tegn på at du også vil ha det når det trengs, men finnes andre måter å få samme effekten på. Dersom hun ser tegn på at du har en lovende framtid, f.eks. som den neste store forfatteren eller maleren, kan det oppveie eventuelle ressursproblemer nå. Hun leter etter en Drømmeprins og ikke en Drømmekonge. Prinsen skal selvfølgelig bli konge senere, når hun trenger det.

Husk også at ressurser ikke nødvendigvis betyr penger, men også kan være høy sosial status eller andre tegn på at hun vil få det hun og de kommende barna trenger.

En positiv innstilling til hvordan du vil få det framover oppsummerer alt dette i et enkelt signal.

Tips #3: Vær eldre enn henne

Du har levd lengre og rukket å samle flere ressurser i form av høy status og/eller penger enn de som er på hennes alder.

Tips #4: Vis at du er villig til å satse alt på henne

En viktig følge av høy “mannlig investering i avkom” er at jenter må få tak i en mann som er villig til å satse på henne og ikke “tappes” av barn han har med andre kvinner. Fordi hun kan få færre barn enn en mann er hun interessert i å få full kontroll over mannens ressurser for å dirigere dem inn mot henne selv og hennes/deres barn. Vær derfor forberedt på en periode hvor hun tester om hun kan regne med å få denne kontrollen før hun bestemmer seg for deg. Dine instinkter vil samtidig få deg til å erklære at hun er den eneste for deg og at du vil gjøre alt for henne. Hvis du vil bli ferdig med datingen raskt bør du ikke holde igjen, men overstrømme henne med komplimenter og gaver. Det er riktignok en fin grense opp mot å bli oppfattet som desperat, et tegn på at du ikke er attraktiv for andre (se tips #1), men det er bedre å gi for mye enn for lite.

Tips #5: Vis at du er glad i barn
I motsetning til avlshingsten skal du være med på å oppdra barna. Aller helst skal du være så glad i barn at det ikke betyr all verden om hun sniker inn en unge fra et lite sidesprang i flokken.

Prøv Lukt-Lotto

En artig vri på hele sjekkemarkedet kommer fra et forsøk hvor gutter gikk med samme t-skjorte en uke uten å dusje. Jenter ble så bedt om å vurdere om de innsvettede klærne luktet frastøtende eller tiltrekkende. Det viste seg at jentene likte helt forskjellige t-skjorter. Blodprøver viste at de foretrakk lukten av menn som hadde mest forskjellig immunsystem fra det de selv hadde. De ble med andre ord ubevisst tiltrukket av de mennene som best utfylte deres eget immunforsvar. Barna ville på den måten vært født med et bred-spektrum forsvar mot bakterier og sykdom.

Lukt er sentralt i pardannelsen hos de fleste pattedyr, så siste tips er å drite litt i sjekkehysteriet. Ikke dusj på et par dager, ta på en godt brukt t-skjorte, dropp after shave og sats på at du treffer blink med den perfekte immunkompatible drømmekvinnen.

Jens Andreas Huseby. I pappaperm (investerer i avkom nr. 3).

“Hun betyr ingenting for meg” virker!

(Saken var trykket i Alfa nr. 5.2011)

Selv etter fjorårets Hjernevask er det fortsatt mange kjønnsforskere som mener at det ikke egentlig finnes forskjeller mellom kvinner og menn. Nå har en av evolusjonspsykologene fra serien plassert enda en spiker i kista for disse fantasiene. Leif Edward Ottesen Kennair og noen forskere fra Bergen har undersøkt hva som gjør norske menn og kvinner mest sjalu når partneren har vært utro.

At vi menn reagerer sterkest på seksuell utroskap er ikke noen overraskelse. Heller ikke at det blir enda verre hvis rivalen er sterkere, rikere eller har høyere status enn deg selv.  Norske jenter har et helt annet reaksjonsmønster enn guttene. Det som holder dem våkne om natta er tanken på at kjæresten er følelsesmessig involvert i den andre kvinnen. Om de har hatt sex er mindre viktig. Hennes verst tenkelige rival er mer forståelsesfull og har et vakrere ansikt og finere kropp enn hun selv.

Forskere har funnet akkurat den samme forskjellen mellom kjønnene i alle kulturer. Nå også i Norge, verdens mest likestilte land.

Kilde: http://www.psycontent.com/content/m8u6548pp55x5x80/?p=88a3b38e96a146b9bf4db6b6d672d376&pi=2

Dennett til Oslo

Daniel C. Dennett er filosof og en fantastisk formidler av både hva moderne evolusjonsteori er og hvilken betydning det har for vår tenkning om oss selv.

Jeg har tidligere anbefalt hans bok "Darwin's Dangerous Idea" som den første man bør lese dersom man ønsker å lære mer om sosiobiologi/adferdsøkologi/evolusjon. Han har skrevet flere supre bøker som "Consciousness explained" (om hvordan bevissthet kan forklares evolusjonært) og "Freedom evolves" (om hvordan et deterministisk univers og kan være opphav til ikke-deterministiske agenter).

Dennett fronter også den nye bølgen av ateister i USA med boken "Breaking the Spell, Religion as a Natural Phenomenon".
For noen år siden ble Dennett alvorlig syk. I en artikkel om sykdommen forteller Dennett at han hadde lyst til å svare "Takk, men har du også ofret en geit?" når venner fortalte at de hadde bedt for ham.

På Litteraturhuset i Oslo den 23. oktober holder han et foredrag kalt The Evolution of "Why?".
Kom og hør hvor hvor relevant evolusjonsteori er for andre fagfelt og vårt eget syn på verden når man setter seg litt inn i det.

Hele programmet kan du se på denne linken hos CEES.

Eia møter pressede fanatiske forskere

Harald Eia, selv utdannet sosiolog, jobber med en ny programserie kalt Hjernevask.
Bakgrunnen er at han ønsker å konfrontere sitt gamle fagmiljø med biologiske forklaringsmodeller som han mener norske forskere nekter å forholde seg til seriøst. I media kan man nå se hvor desperat og fanatisk dette miljøet er mens det hamler løs på Eias kredibilitet.

Oppblåst kjønnsforskning under press
Norske kjønnsforskere tilføres betydelige ressurser gjennom forskningsrådet, med 707 forskere registrert i sin base. Dette står i grell kontrast til mitt eget fagfelt (som gjerne framstilles som den store stygge ulven), hvor det så vidt meg bekjent ikke er bevilget penger til én eneste forsker for tiden. (Rett meg gjerne i kommentarfeltet). (Oppdatering: Jeg har blitt rettet angående Kildens database. Denne inneholder ikke nødvenigvis aktive forskere. Se kommentarene under.) Fagfeltet "kjønnsforskning" er kritisert for å være et utelukkende politisk motivert program (se også denne saken fra Morgenbladet nylig) og det blir stilt spørsmål rundt hvorvidt det i det hele tatt kan kalles vitenskap.

Internasjonalt sett er human adferdsøkologi (sosiobiologi) kilden til en fantastisk eksplosjon av ny kunnskap innen mange fagfelt, mens norske kjønnsforskere i stor grad baserer seg på en ganske ekstrem idé om at det ikke finnes noen virkelighet utenfor den vi konstruerer selv. Med et slikt utgangspunkt er det helt greit å produsere "sannheter" og vurdere forskningsresultater etter hvor "ønskelige" de er.
Det er på høy tid at folk blir klar over hva disse "forskningsfeltene" står for, gjerne i beste sendetid på TV. 

Oppsiktsvekkende hvordan saken framstilles i media
Harald Eia får smake hele arsenalet av skyts fra både fagmiljøet og journalister med utspring derfra. Som vanlig handler det ikke om hva de står for selv (som var utgangspunktet), men man tyr til latterliggjøring, diskreditering og fordekte grove påstander om nazisympatier.
Evolusjonspsykologi framstilles som simpel sosialdarwinisme og alle uttalelser i Dagbladet, inkludert planteprofessor Inger Nordals, vitner om en forståelse av arv/miljø-debatten som burde vært tilbakelagt for flere tiår siden.
I beste fall skyldes dette intellektuell latskap og ignoranse, i verste fall er det løgnaktig skittkasting. Med det tette båndet til media har det uansett ført til at folk i Norge har gått glipp av et av de mest fruktbare og intellektuelt tilfredstillende forskningsområdene, også innen humaniora, i moderne tid.

De to kulturene
I de siste årene har det vært enkelte tegn på en oppmykning av frontene mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Etter reaksjonene fra sosiologer/kjønnsforskere i denne saken ser jeg at dette kan komme til å ta lang tid i enkelte fagfelt.
Med så tette bånd mellom forskere, media og bevilgende politisk myndighet er dette miljøet dømt til å tygge drøv på sine gamle forestillinger og kollektivt avfeie forskere med andre resultater som politiske motstandere.

Heldigvis dukker det opp enkeltpersoner som tør krysse mellom de to kulturene. Jeg har tidligere nevnt Vibeke Ottesen, en kriminolog som mener fagfeltet sitt kan ha nytte av et evolusjonært perspektiv. Et annet eksempel er professor Tone Bleie, som mener kjønnsforskere har mye å lære om f.eks. evolusjonær feminisme.


Velkommen i klubben, Harald!
Jeg håper inderlig Harald Eia, som har deltatt på flere arrangementer i forbindelse med Darwin-året, er sterk nok til å tåle den stormen han nå står i. Sannsynligvis føler han at reaksjonene er en bekreftelse på hans mistanker om at forskerne ikke tør møte den faglige motstanden, men det spørs om han har ryggdekning nok i NRK til å fullføre og få sendt serien. Jeg håper det.

Legg forøvrig merke til at ingen evolusjonsbiologer deltar i debatten. Vi er kloke av skade.

(Innlegget er skrevet i affekt, så jeg beklager om enkelte spissformuleringer er over kanten)

Grønt skjegg-klubben og veldig egoistiske gener

Du har sikkert hørt at dyr/mennesker oppfører seg som de gjør for å sikre at genene deres blir videreført til neste generasjon. Dette er ofte en nyttig forenkling, men slike begrunnelser har ført til mange misforståelser om evolusjonsbiologi.

Det egoistiske gen

I virkeligheten er egentlig helt omvendt: de genene som har effekter som gjør det mer sannsynlig at de blir med i neste generasjon, vil over tid hope seg opp og være byggeplanene for de kroppene som finnes i dag. Genene er «egoistiske» i den forstand at de øker i antall dersom de har en positiv effekt på sin egen spredning, gjerne på bekostning av individene de selv bidrar til å bygge.

For noen tiår siden spekulerte evolusjonsbiologer på hvordan det ultimate «egoistiske» genet ville oppføre seg. Kunne det tenkes gener som direkte øker sin egen spredning på bekostning av de andre genene i kroppen som bærer det?
Det de kom fram til kalles «Grønt skjegg-effekten» og var inntil 1998 bare en teorisk underfundighet.

Grønt skjegg-klubben tar over verden

Det tenkte ekstremt egoistiske genet måtte ha evnen til å gjenkjenne seg selv i andre kropper. Så må det få vertskroppen til å være mindre interessert i å lage egne barn enn å hjelpe fram flest mulig etterkommere fra alle med det samme genet.

Tenk deg f.eks. en mann med en mutasjon som gir ham grønt skjegg. Genet gjør også at han er fryktelig glad i alle de andre som har grønt skjegg. Han bryr seg like mye om de andre med grønt skjegg som sine egne barn og søsken.

Et slikt gen ville dukket opp i en stadig større andel av befolkningen for hver generasjon og etterhvert ville alle hatt grønt skjegg.

Anti-grønt skjegg-gener
Det er blitt foreslått flere mekanismer som vil motvirke spredningen av gener med grønn skjegg-effekt. Mutasjoner i andre deler av arveanlegget vil f.eks. ha positiv effekt på sin egen spredning dersom de ganske enkelt forhindrer grønt skjegg-genene i å virke.

Et godt bevis for Dawkins «egoistiske gen»
I dag har man funnet gener med grønt skjegg-effekt hos flere organismer. Det første ble oppdaget i 1998 hos en maurart hvor arbeiderne gjennom lukt identifiserte hvilke dronninger som bar samme gen som dem og drepte de andre. Senere er tilsvarende gensystemer beskrevet hos enkelte øgler og biologenes nye favorittorganismer for å forske på uegennytte: gjær- og slimsopp.

Historien om grønt skjegg-effekten er et utmerket eksempel på hvordan naturvitenskapene på bakgrunn av teorier lager prediksjoner (forutsigelser) som senere kan testes.

Foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset

Mandag 31. august kl. 18-20 arrangerer CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) to foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset i Oslo.

Geoffrey Miller holder et foredrag om hvordan seksuell seleksjon har formet mange av våre psykologiske egenskaper som humor og kreativitet.

Vibeke Kinnair Ottesen forteller om hvordan seksuell seleksjon har gitt kjønnsforskjeller i bruk av fysisk vold.

Arrangementet foregår på engelsk, som seg hør og bør.

Ellers vil jeg opplyse om at den lille pausen jeg har hatt siden forrige innlegg delvis skyldes et fantastisk spennende prosjekt jeg jobber med (linken vil virke etterhvert..).

Hun og han

I Dagbladet den 27. juli hadde Jan T. Lifjeld, Professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, et aldeles fortreffelig innlegg om den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsforskjellene. Innlegget vekker forhåpentligvis interesse og nysgjerrighet framfor nok en runde med misforstått moralsk harme.

Lifjeld forteller helt korrekt om hvordan seksuell seleksjon virker og skriver "Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger."
Dette utsagnet vet jeg mange reagerer på helt uten å vurdere om det er sant eller ikke. Jeg tror det er ett viktig poeng vi evolusjonsbiologer ikke har forklart godt nok enda: hva er den fundamentale forskjellen mellom en hunn og en hann som fører til at de blir såpass forskjellige?

Ikke alle arter har to kjønn. Tidligere i evolusjonshistorien fantes det bare ett, og nå kjenner vi til alt fra slimsopp med dusinvis av kjønn til maur hvor vi snakker om "kaster" for å beskrive de aseksuelle kjønnene. Vi kan forutsi kjønnsfordelingen hos alle to-kjønnede arter og forstår hvorfor og når enkelte dyr skifter fra ett til to kjønn og tilbake igjen. Kjønn er godt forståtte produkter av evolusjon.

Det er ikke alltid like lett å skille mellom hva som er hanner og hva som er hunner.

Blåstål og rødnebb er to fisker som man lenge trodde var forskjellige arter. Det viste seg ikke bare å være samme art, men at det til og med var den samme fisken som først var hunn (rødnebb) og deretter ble hann (blåstål).

Hos oss mennesker har kvinner kjønnskromosomene XX, mens menn har XY. Hos fugler er har hannen XX, mens hunnen har XY. Og det finnes andre varianter.



Hun = det kjønnet som har den største kjønnscellen

I alt virvarret av seksuell og aseksuell reproduksjon, X'er og Y'er og yngelpleie og utroskap er det én kjønnsforskjell som er helt vesentlig i evolusjonær sammenheng: hvilket av de to kjønnene har den "dyreste" kjønnscellen? Dette kjønnet kaller vi for "hun".

Denne ene forskjellen i investering i avkommet er utgangspunktet for de prosessene vi kaller seksuell seleksjon og som oftest fører til at "hanner konkurrerer og hunner velger."

Hos noen arter, f.eks. sjøhester og noen gresshopper, er sannsynligvis hannens investering i yngelpleien etter befruktingen større enn hunnens totale investering.
Interessant nok blir kjønnsrollemønsteret hos disse artene er omvendt av "normalen" så hunnene konkurrerer om å bli valgt av hannene.

Hos mennesker investerer også faren mye i avkommet. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Videre lesning:
Om sosiobiologi og den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsroller hos PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America)

Sædkonkurranse og sex

Har du lurt på hvorfor menn blir så uinteressert i sex rett etter orgasmen? Eller hvorfor sex gjerne blir litt råere når ikke begge partene er helt sikre på den andres trofasthet? Og hvorfor i all verden har penis en kul på toppen?

Sædkonkurranse er et velkjent evolusjonært fenomen som vi har forsket på i snart 40 år.
Teoretisk sett er sædkonkurranse en liten detalj i den større evolusjonære prosessen vi kaller "seksuell seleksjon". Seksuell seleksjon handler om hvordan kjønnene (ubevisst) former hverandre evolusjonært.

Hos alle to-kjønnede arter med indre befruktning er det en sjanse for at hunnen allerede har en annen hanns sæd i seg når hun har sex. Man må ikke ha lang utdannelse innen evolusjon for å forstå at vi alle er etterkommere av hanner som har økt sjansen for at nettopp hans sædceller er de som har befruktet eggcellene.

Man har funnet utallige fysiske tilpasninger til denne sære konkurransen hos dyr. Mange arter har peniser med børster på toppen som skraper ut konkurrentens sæd før han "plasserer" sin egen.
Hos en del insekter har hunnene utviklet sædgjemmer, små poser hvor de kan skjule sæden fra en spesielt attraktiv hann og spare den til senere befrukting. Hannene hos slike arter har egne utvekster på penis for å grave ut forrige mann fra sædgjemmene. Slike "stillingskriger" er viktige drivkrefter i seksuell seleksjon.

Mange arter har spesialiserte sædceller som ikke har som formål å befrukte egget, men å hjelpe de andre sædcellene i konkurransen.

Sædkonkurranse har også ført til en bråte adferdsmessige tilpasninger. Hannene kan f.eks. sørge for at ingen andre får adgang før sæden hans er framme ved egget ved å vokte hunnen eller fysisk plugge igjen hunnens kjønnsåpning. Konflikter rundt kontroll over kvinners seksualliv er absolutt ikke noe vi bare finner hos mennesker. (OBS: "Naturlig" er ikke lik "riktig")

Menns tilpasninger: Ut med forrige mann

Hva slags verktøy kan få ut en klissete væske som ligger innerst i enden av vagina?
Dildo C (den hvite) på bildet til venstre her er ikke særlig godt egnet. Den vil kanskje dytte litt på sæden, men klarer ikke å transportere den ut igjen.
Dildo B og D, derimot, er utformet som en menneskepenis. Når den presses mot den innerste veggen i vagina, vil eventuell sæd fra forrige mann skvises rundt og bak penishodet. Så blir sæden dratt med ut av vagina.

For å få ut mest mulig må mannen gjenta prosessen en del ganger og passe på å dytte penis langt inn. En fare med dette er at risikerer å fjerne sin egen sæd hvis han ikke stopper med støtbevegelsene med en gang han har hatt sin egen orgasme.

Bildene er fra et forsøk der de hadde gitt opp å få tillatelse til å måle hvor effektivt penis fjerner gammel sæd på ordentlige mennesker. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne ganske naturtro modeller.

Ikke overraskende støter sannsynligvis menn dypere og kraftigere når de har mistanke om utroskap. Menn ejakulerer også flere sædceller hvis de ser bilder av kvinner som har sex med andre menn enn hvis de ser bilder av bare kvinner når de onanerer.
Det er også dokumentert at menn har en rekke tilpasninger for å forhindre at man fjerner sin egen sæd: penis forandrer form (ereksjonen forsvinner) og blir hypersensitiv umiddelbart etter orgasmen, han blir uinteressert i sex (med den samme partneren) i 0.5-24 timer, eventuelle støt etter orgasmen er grunne og svake.

Kvinners tilpasninger: Sex er ikke lik befruktning
Det kan virke som om kvinnen er helt passiv i dette spillet, men slik er det selvfølgelig ikke. Sædkonkurranse utgjør et seleksjonspress først og fremst på menn, men det kan også være situasjoner der tilpasningene kan være i konflikt med kvinnenes evolusjonære interesser.

Hos mennesker og noen få andre arter (delfiner og enkelte aper) skjuler hunnene når de har eggløsning. Ubevisst kan kvinner derfor fortsatt ha kontroll over hvem de får barn med uten å trenge noen finurlige sædgjemmer.

Artikkel med referanser videre finner du her:
"Semen displacement as a sperm competition strategy in humans.". G. Gallup & R. Burch, Evolutionary Psychology, 2004

Gode bøker for introduksjon til sosiobiologi

Selv om sosiobiologi/adferdsøkologi er forholdsvis tunge studier på universitetene finnes det gode bøker for alle som er interessert i emnet. I og med at misforståelsene og meningene rundt fagfeltet er så mange og sterke tenkte jeg at jeg skulle peke ut noen få bøker som man bør ha lest. Jeg skal til og med presentere dem i den rekkefølgen man bør lese dem.

1: "Darwin's Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life", Daniel C. Dennet 1995
Daniel Dennet er professor i filosofi og en fantastisk formidler. I denne boken går han grundig igjennom moderne evolusjonsteori og alle misforståelsene rundt den. Hvis den hadde vært oversatt til norsk ville kanskje debatten ha kommet litt lenger enn den har.

Jeg ser boken som et vennligere, morsommere og mindre avskrekkende verk enn "The selfish gene" av Dawkins. Dennet forklarer rolig og underholdende mange av de vidtrekkende filosofiske følgene av moderne evolusjonsteori.

Etter å ha lest denne boken med et åpent sinn vil du ha såpass god forståelse av hvordan evolusjon virker at du kan gå videre til å se på seleksjonskreftene som har formet våre sosiale evner.

Jeg må nesten fortelle om den gangen jeg ble stoppet i tollen i Marokko da jeg var der på hovedfagsekskursjon. Den bevæpnede tolleren åpnet kofferten min og så denne boken før han så strengt på meg og sa "Dangerous? What Dangerous?!?". Jeg benyttet dessverre ikke anledningen til å sette ham inn i emnet.

2: "The Moral Animal: Why We Are, the Way We Are: The New Science of Evolutionary Psychology", Robert Wright 1995

Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta med denne. I og med at dette var den første boken som ble lagt ordentlig merke til i det nye fagfeltet evolusjonær psykologi har den på mange måter blitt litt utdatert. Samtidig gir den en god og tilgjengelig innføring i problemstillinger som interesserer alle mennesker.

















3: "Mennesket og moderne evolusjonsteori", Iver Mysterud 2005

Jeg har ofte vært fristet til å kreve at mine meningsmotstandere leser denne så de vet hva de snakker om. Iver Mysterud har skrevet en nøktern oversikt over faget. Han kjenner de utbredte misforståelsene i den norske debatten og motgår dem grundig og etterprøvbart. Slikt blir det mange sider av, men det skulle bare mangle når man prøver å oppsummere dette enorme fagfeltet.

Hvem politiserer biologien?

I en kommentar til et av innleggene mine her på bloggen ble det framsatt en påstand om at "Interessen for sosiobiologi har klare tegn på en ideologisk agenda".

Jeg hadde begynt å skrive en utfyllende sak om dette da jeg kom over et helt utmerket innlegg på en annen blogg http://www.venstresida.net/?q=node/909 som inneholder mange av poengene jeg ville bruke. Artikkelforfatteren er selv ikke biolog, men har skaffet seg en forståelse av fagfeltet som jeg langt på vei vil stille meg bak. Min egen hovedfagsoppgave dreide seg om nettopp hvordan evolusjon har gitt oss evnen til selvoppofrelse.

Hverken biologien eller sosiobiologien er i seg selv politisk motivert og har ingen politisk agenda. Spørsmålet blir da hvorfor et biologisk menneskesyn til stadighet angripes som om det vil utløse folkemord og frata mennesket all dannelse?

På Aftenpostens nettsider har Anne Bitsch i dag et innlegg som jeg mener belyser dette godt. De rådende ideologiene har konstruert et menneskesyn utifra hva som (tilsynelatende) passer deres politikk best helt uavhengig av hva forskning på mennesket finner ut av. For å underbygge det politiske målet om likhet har man bare bestemt seg for at mennesker må være født like. De som rokker ved menneskesynet har derfor feilaktig blitt sett på som fiender av det politiske målet.

Mange biologer som ikke har hatt andre agendaer enn nysgjerrighet og et ønske om å formidle noe spennende har gjennom en årrekke blitt utsatt for denne politisk baserte motstanden. I beste fall har det resultert i at vi har gått glipp av spennende tverrfaglige forskningsprosjekter. I verste fall har man helt unødvendig skaffet seg radikaliserte meningsmotstandere.

Nok en gang har det blusset opp en debatt om menneskets natur. Denne gangen håper jeg faktisk at den vil føre til litt selvinnsikt hos motstanderene av stråmannen "biologismen".

Menneskesyn og politikk

Martine Aurdals innlegg på dagbladet.no 13. juli 09 er nok et eksempel på hvor lite kunnskap de fleste humanistiske samfunnsdebattanter har om evolusjon og mennesket.

Naturlig er ikke lik "godt" eller "riktig"
Det flåsete innlegget avslører en ignorant og kunnskapsløs holdning til et stort fagfelt som hun påstår å kjenne godt nok til å mene noe om. Det er f.eks. litt trist å se at humanister fortsatt begår den "naturalistiske feilslutningen" flere tiår etter at biologer begynte å etterlyse tverrfaglig samarbeid.
Les mer om dette poenget på den utmerkede bloggen biososial.org til Vibeke Ottesen, en kriminolog med evolusjonær tilnærming.

Kartet og terrenget
Hele innlegget er tuftet på et merkelig, men utbredt argument:
Et evolusjonært menneskesyn kan ikke ha noe med politikk å gjøre fordi det får følger vi ikke vil ha.
Hva som er det "riktige" menneskesynet skal med andre ord ikke drøftes med utgangspunkt i vitenskap, men defineres utifra hva som passer den rådende ideologien.
Derfor tviholdes det på et (langt ifra uproblematisk) kulturdeterministisk syn på mennesket selv om all moderne forskning innen psykologi, pedagogikk, medisin og biologi sier noe annet.
Evolusjonsmotstanderne bør spørre seg om det virkelig er bedre med et feilaktig menneskesyn som utgangspunkt for ideologibyggingen sin. Risikerer man ikke da at hele det ideologiske reisverket faller når menneskesynet slår sprekker?


500 sider på 110 minutter: Steven Pinker: "The Blank Slate"

Ikke biologi i politikk og samfunn?
Martine Aurdal slår bombastisk fast at evolusjonspsykologien har "liten gyldighet i politikken." Dette hadde vært interessant om hun kunne utdype hvorfor faktabasert kunnskap om menneskesinnets utforming ikke er relevant når man vil "justere menneskelig adferd".

De to genene

(Artikkelen har vært publisert i Naturen nr. 2 2007)

Debatten rundt evolusjon og mennesket dukker stadig opp i media, i Dagbladet senest våren 2006. Ofte kan man oppleve biologer som argumenterer mot andre biologer. For utenforstående ser dette ut som faglig uenighet, mens det i virkeligheten er fagfolk fra adskilte biologiske felt som ikke har avklart forholdet seg imellom.
Misforståelsene er mange, men særlig ett poeng har evolusjonsbiologene ikke kommunisert godt nok; vi snakker ikke om de samme genene som andre biologer gjør.

Det biokjemiske genet

Den «vanlige» biokjemiske gendefinisjonen er enkel. Et gen er et avgrenset område på DNA som leses av og omkodes til en RNA-streng og som regel til et bestemt protein. Vi kjenner til både startkoden, stoppkodene og hele den detaljerte nøkkelen for hvordan basesekvenser på DNA kan inneholde oppskriften til forskjellige proteiner.
Menneskets DNA inneholder anslagsvis bare mellom 25 000 og 75 000 slike gener, mens hele 98% av arvestoffet vårt regnes som inaktivt skrot-DNA.

Det må bare være den biokjemiske gendefinisjonen biologen Markus Lindholm kjenner til når han den 10.02.2006 skriver i Dagbladet :
«DERSOM LIKEVEL all menneskelig atferd i siste instans skulle vise seg å være resultater av seleksjon, må det også finnes en genetisk ramme som bærer denne kunnskapen fra generasjon til generasjon. Men det finnes pr. I dag ingen gode eksempler på atferdstyrt av gener. Da det menneskelige genom var ferdig utredet i 2001, viste det seg at det ikke inneholdt flere gener enn mangt et ugress. Og sjimpansens, som ble ferdig kartlagt sist høst, bekreftet at det bare er marginale genetiske forskjeller mellom de to artene. Slike oppdagelser styrker ikke troen på at menneskets egenart i første rekke er et spørsmål om genetikk."

Det evolusjonære genet

Den evolusjonære gendefinisjonen er en abstraksjon som benyttes av biologer som funderer på hvordan seleksjon fører til tilpasninger. Det er denne gendefinisjonen som ligger til grunn for all moderne evolusjonsteori og nytenkning rundt mennesket som et produkt av evolusjonen. Et evolusjonært gen kan defineres som den arvelige enheten som påvirker den egenskapen man studerer.
Det interessante i evolusjonsteoretisk sammenheng er egenskapens innvirkning på spredningen av sin egen oppskrift. Hvor komplisert oppskriften er, betyr lite. For at en bakterie utvikler resistens mot antibiotika betyr det jo ingenting hvorvidt endringen ligger i ett gen, et genkompleks, hele genomet eller i samspillet mellom DNA og avlesningsapparatet så lenge det dreier seg om en egenskap som arves av avkommet.

Biologi omfatter mange fagfelt

Sett fra et biokjemisk perspektiv kan det evolusjonære genbegrepet kritiseres for å ikke være basert på observasjoner. Fra et evolusjonært perspektiv kan det biokjemiske genbegrepet kritiseres for å være naivt forenklet og uten forankring i et bredere perspektiv på arvestoffets funksjon.Vi biologer burde uansett være i stand til å opplyse hverandre og menigmann om at biologi er et stort fagfelt som omfatter forskjellige vitenskaper i stedet for å hisse seg opp over at «de andre» ikke ser ting på samme måte som en selv.

Men slik er vi kanskje ikke skapt?

La oss omprogrammere mannen

Mannspanelet vil i følge Aftenposten 3. mars 2008 be staten finansiere en holdningskampanje som har til formål å endre norske menns verdier. Blant annet nevnes forsørgerinstinktet, individualisme og styrke som følelser mannspanelet vil forby oss å ha. Halvparten av landets innbyggere må omskoleres slik at de passer inn i framtidens samfunn. Uttalelsene til Stokkan-Grande støttes av verdiforsker Jill Loga og avslører et menneskesyn som er direkte feilaktig og ikke helt ufarlig.

Myten om den blanke tavle

Bak mannspanelets forslag ligger det en forestilling om at mennesket er født som et blankt ark, tabula rasa, og utelukkende formes av kulturen vi lever i. Dette er en myte uten noen som helst vitenskapelig støtte. Tvert imot vet vi at menneskets psyke er formet av evolusjon på lik linje med psyken til alle andre dyr og at dette innebærer at vi har noen naturgitte rammer for måtene vi er mennesker på. Enkelte akademiske miljøer tviholder allikevel på myten om det uendelig formbare mennesket i frykt for at et menneskesyn basert på vitenskap undergraver deres politiske mål. Fordi så mange argumenter er blitt hektet på dette utgangspunktet har kritikere blitt sett på som motstandere av forandring og demonisert. Jill Loga har selv skrevet om ”godhetsregimer” og bør være i stand til å gjenkjenne mekanismene som virker her.

Omprogrammering av mennesker

Hvis det hadde vært slik at enkeltmennesket bare ble formet av miljøet ligger det i kortene at vi kan forme mennesket slik vi vil. Det er dette utgangspunktet som skinner igjennom i mannspanelets uttalelser og som vi kjenner igjen fra andre håpløse utspill i norsk likestillingsdebatt. Mange regimer og ledere har forsøkt seg på å omprogrammere menneskene slik at de passer inn i det samfunnet de vil skape. Finnes det ett eneste eksempel på at dette har lykkes?

Er den norske kvinnen virkelig forandret?

Mannspanelet framstilles som en gruppe som skal finne ut av mannens rolle nå som kvinnene har forandret seg. Har noen undersøkt om kvinnen virkelig har forandret seg, slik nå mennene skal, etter flere tiår med likestillingskamp?

Hvis så, hvorfor velger da fortsatt jenter ”jentefag” og gutter ”guttefag” i utdannelsen? Hvorfor tiltrekkes kvinner da fortsatt av menn som er høyere og har større ressurser enn dem selv? Hvorfor bygger nesten ingen kvinner selv store bedrifter framfor å kvoteres inn i styrene? Har kvinnene blitt mindre avhengige av en forsørger eller er bare staten satt inn som en mellommann mens kvinnen fortsetter å være mottaker?

Er det ikke mye som tyder på at likestillingskampen har ført til at samfunnsstrukturene er endret, men kvinnenes natur er uforandret? Uten at dette i det hele tatt er vurdert, skal nå deler av mannens natur motarbeides og ses ned på. Mannspanelets uttalelser vil uten tvil sees på som en støtteerklæring til de som allerede har et generelt negativt syn på menn og ytterligere forverre situasjonen for tusenvis av pappaer som kjemper for retten til å ha samvær med sine egne barn.

Et samfunn skapt for mennesker eller mennesker skapt for et samfunn?

Flere debattanter på Aftenpostens nettsider påpeker at mannspanelets utspill inngår i et menneskefiendtlig prosjekt. Reaksjonene kommer fra vanlige mennesker som ganske korrekt innser at noe er alvorlig galt med påstandene om at vi kan forme mennesket som om det var en geleklump. Likestillingsforkjempere står i fare for å miste viktig støtte blant folket ved å insistere på et menneskesyn som så tydelig står i kontrast med de erfaringene alle andre gjør om blant annet naturlige forskjeller mellom kjønnene.

I et større perspektiv bør vi også diskutere om vi skal forsøke å forme menneskene til fordel for samfunnet eller om det kanskje kunne være en idé å forme samfunnet slik at det ble bedre å leve i det som mennesker?

Vi må ikke være like for å være likestilte

Det er slettes ikke poenget mitt å forsvare skjevheter og urettferdigheter som er relatert til kjønn eller å motarbeide likestillingsforkjempere. Et mer realistisk menneskesyn legger ingen føringer på de verdivalgene vi tar, men det kan ha den hyggelige følgen at vi kan finne fram til virkemidler som faktisk har en effekt. Jeg tror med andre ord at vi vil kunne komme lenger i likestillingsarbeidet hvis det tar utgangspunkt i menneskets natur. Tiltakene må også være rettet mot å endre struktuerer i samfunnet og ikke i menneskets sinn.

I motsetning til hva man kanskje kan få inntrykk av ønsker jeg mannspanelets foreslåtte holdningskampanje velkommen. Vi bør til og med måle den varige effekten av den. På den måten kan vi kanskje lære litt om hvilke tiltak som ikke virker.

Et lite spørsmål til slutt:

Hvis biologi er irrelevant i disse spørsmålene, hvorfor er da den sikreste oppskriften på mannspanelets idealmann å ganske enkelt klippe testiklene av guttebarn?