fredag 30. november 2012

Sneaky fuckers


Nesten overalt i dyreriket konkurrerer og slåss hannene med hverandre. Vinnerene er alfahannene og førstepremien er muligheten til å parre seg med hunnene. Alfahannenes barn arver fedrenes styrke og motstandsdyktighet og alt er vel i riket. Men sosiobiologer har forlengst oppdaget at systemet har en stor svakhet, et smutthull som utnyttes av gammahanner; bli kjent med alfahannens erkefiende; snikpuleren.

Du har sikkert sett bilder av hjortebillehanner på et naturprogram på Discovery eller NRK. De svære, svarte billene har kraftige kjever som de bruker til å slåss om damene. Akkurat på samme måte som hvalrossen bruker støttennene og hjorter bruker geviret sitt. Og som hos de andre artene hvor alfamenn slåss om haremet er hunnene mye mindre og mangler de farlige våpnene som hannene har. Men i 1979 fant noen forskere ut noe rart; blant det de trodde var hunner fant de også en hel del hanner. Hanner uten dødelige kjevevåpen og som ser ut som hunner. Hva i all verden er det disse hun-hannene driver med? Hvordan klarer de å konkurrere mot de tøffe alfahannene?

Hjortebillehanner kommer i to varianter. Den ene ser ut som en hun. (Bilde: wikimedia commons)

Mann mot mann

Hanner som slåss med hverandre og viser seg fram for damene er blitt et slags bilde på hvordan all sjekking og parring foregår i naturen. Her i Norge kjenner vi det godt igjen fra tiur- og orrfuglleik. Mange ser det som naturens måte å sørge for at de sterkeste og “beste” mennene får avkom, noe som er en fordel for artens overlevelse. Men det er ikke hele sannheten.
Biologer har forlengst funnet ut at absolutt ingen dyr gjør noe som helst for “artens overlevelse” hvis det går på bekostning av deres egen interesse. Det poenget får kanskje en egen artikkel senere. Det interessante her er at når alle de andre mennene er opptatt med å slåss, så åpner det seg muligheter for å lure til seg damer på andre måter.

Det viktigste er ikke å delta

Mange dyr er territorielle. Det vil si: hannene kaprer seg et område som han bevokter, mens hunnene delvis velger hvem hun vil ha sex med basert på hvor attraktivt området er. Hos mange av disse artene har man oppdaget hanner som bare beveger seg i utkantene av territoriene uten at de slåss seg til sitt eget område. Der får de være nok i fred til at de ofte klarer å avskjære damer som leter etter områdets storkar. Det å ligge å lurke sånn i utkanten er en annen strategi for hannene enn den vanlige. Spillereglene endres og det blir helt andre triks enn f.eks. rå styrke som bestemmer hvem som klarer å vinne damene.
Men hva hvis alle hannene holdt på sånn? Da ville det blitt et supertriks å være den ene sterke karen som jagde bort alle konkurrentene. Biologer kallet det "frekvensavhengig seleksjon", men det er jo bare et fint navn på noe så enkelt som at flere strategier ofte finnes side om side. Blir en strategi veldig vanlig, så blir det desto lurere å følge en av de andre.
Den største utfordringen for hanner som følger andre strategier enn åpen alfahannkonkurranse er innlysende:
Hvordan komme seg innpå damene uten å bli banket opp av de tøffe gutta?

Konenapping

På tvers av alle dyregrupper, fra bløtdyr og fisk til fugler og pattedyr, har sosiobiologer funnet en rekke forskjellige mot-alfastrategier. Strategiene handler alltid om smarte måter å oppføre seg, men ofte forandrer de til og med hvordan hannene ser ut.
Jeg har allerede beskrevet “satelitt-hannene”, de som holder seg i utkanten av alfahannenes territorium. Et annet triks er å fysisk stikke av og gjemme seg med damene, såkalt “kleptogyni” (Klepto=tyveri, gynos=kvinne).
Kjipt nok, men de virkelig skumle karene er mer utspekulerte.
Når ørret parer seg legger hunnen en haug med egg på bunnen. Så kommer hannen og spruter sin “melke” over dem. Han har selvfølgelig jaget vekk alle konkurrentene så han kan gjøre sin del av jobben i fred og ro. Det vil si; alle konkurrentene bortsett fra snikefiskene.

Snikefisk

Mens ørretparene har sin hyrdestund piler det noen sølvfargede småørreter rundt. Rett før ørrethannen skal befrukte eggene sniker den lille fisken seg foran, sprayer eggene med sine egne sædceller og stikker av. Gevinsten er stor for snikefisken; ingen slåssing, ikke evig jakt på mat for å bygge en svær kropp og ikke noe ansvar for ungene. Snikefisk ser oftest ut som vanlige fiskebarn, men er voksne hanner som ganske enkelt har utviklet seg annerledes enn alfahannene.
Det er bare noen tiår siden fiskere og biologer skjønte at snikefiskene faktisk var kjønnsmodne hanner som bare fulgte en annen strategi enn å konkurrere med de svære hannene.
Hele greia ble avslørt av en av evolusjonsbiologiens supermenn, John Maynard Smith, som med matematikk og spillteori beviste at frekvensavhengig seleksjon ville føre til at en rekke forskjellige mannlige sexstrategier finnes side om side. Han kom selv opp med det vitenskapelige navnet “sneaky fucker”.

Å se ut som en kvinne kan være en mannlig strategi for å komme tett på damer uten konkurranse fra andre menn. Pysjparty, anyone? (Bilde: wikimedia commons)

Det tredje kjønn, my ass

Snikpulerne unngår å bli banket opp og jagd vekk av alfahannene fordi de ikke ser ut som en konkurrerende hann. Hos ørretene ser de ut som unger, men en annen vanlig variant er snikpulere som ser ut som, you guessed it, damer.
Noen salamandere danser damenes rolle i parringsdansen med de lettlurte alfahannene, og får dem til å la "sæden gå til spille på jorden". Etterpå finner de en dame og danser mannedansen. Hos andre arter hjelper forkledningen snikpulerne til å smyge seg inn på alfahannens territorium hvor de gjerne finner flere ekte hunner å pare seg med. Liksomdamer hos fisken Lepomis macrochirus (som ikke har noe norsk navn) får svømme helt inn til eggene og slipper sin melke selv om den ordentlige faren står barskt på vakt.
Disse hannene ser ut som hunner og oppfører seg som en slags mellomting. Veldig likt ladyboys og liknende som mange kjønnsforskere kaller “det tredje kjønn”. Hvis vi er som så mange andre dyr, så er det bare tull at de tilhører et annet kjønn. De er typiske hanner som bare har funnet en annen måte konkurrere på.

Manglende forskning

Det er dessverre ikke forsket noe på om snikpuling kan forklare hvorfor noen menn er veldig feminine. Jeg har prøvd å grave fram tall på hvor ofte ladyboys får egne barn, men alle vitenskapelige artiklene som skrives om dem synes å være kjønnsforskere som snakker om “iscenesettelser av kjønn” og annet rart.
Det kan hende det blir forsket litt ordentlig på dette etterhvert, for mange seriøse forskere snakker nå om sneaky fuckers som en av flere mulige mekanismer som kan forklare hvorfor mannlig homofili finnes.
Det nærmeste vi kommer er orangutanger. Etter sjimpanser, bonoboer og gorillaer er orangutangene våre nærmeste slektninger.
I mai i år (2012) ble det publisert en vitenskapelig artikkel som dokumenterer at nesten halvparten av orangutangbarna som ble født hadde en far som var en sneaky fucker. Snikpulerne hos orangutanger ser ut som unge gutter og får bevege seg fritt inne på områdene til de store og sterke hannene. Der hiver de seg over de damene de klarer å få tak i.

He’s a male nurse

Det er kanskje ikke den tøffe personlige treneren til kjæresten din som du skal bekymre deg over. Hva med han småfemi og harmløse karen som hun liker å ta med på shopping og diskutere teaterteori med?
Husk: snikpulern slår til når du minst venter det.

2 kommentarer:

  1. Det ser ut som om det er en overfladisk likhet i endel tilfeller, men det blir vel vanskelig å kalle det en effektiv reproduktiv strategi når de fleste ladyboys selv har fjernet mulighetene for å reprodusere seg?

    SvarSlett
  2. Hadde vært interessant med noe statistikk på dette, men jeg tror antall barn av asiatiske ladyboys er veldig lavt. Såvidt jeg vet bruker de fleste såpass mye hormoner at de er sterile, om de ikke har fjernet ballene. Og det tredje kjønnet i India har jo ingenting å fare med i denne sammenhengen. En annen ting er at det gjerne er veldig lett for asiatiske menn å gifte seg siden single kvinner over 25-30 tåles dårlig av samfunnene de lever i, mens kravene til en ektemann ofte er lave. Så ladyboy virker som et veldig dårlig strategisk valg i alle fall, men det kan jo være en rest av en reproduktiv strategi som fungerte en gang.

    Det er andre tredjekjønns sneaky fuckers som sikkert hadde mer suksess. Blant indianerne var det for eksempel vanlig i veldig mange stammer med tredje kjønn som hadde sex med menn og generelt var feminine. De fikk ikke kone, men måtte heller ikke krige, og mange menn ble drept i krig. Og når katten er borte for å sloss, så ... Så kunne det jo tenkes at om nok mannfolk ble drept i krig, så kunne situasjonen forandre seg mye.

    SvarSlett