Showing off

Noen liker å dra ut i skauen for å se på tiurleik om våren. De svære fuglene tøffer seg for hverandre mens nysgjerrige folk ligger strødd rundt i buskene og følger med. Men du trenger ikke reise ut av byen for å se på dyr som viser seg fram. Også mennesker bruker masse tid og krefter på sende de “riktige” signalene til det annet kjønn. Men hvilke signaler er de “riktige”? Og hvorfor i all verden blander forskerne inn et “handicap-prinsipp” i dette? 

Hvalrosshanner kan veie nesten to tonn og er utstyrt med to støttenner som er en meter lange. Det meste av året er de noen rolige fettklumper som lever i fred og ro med resten av flokken, men hver februar går de amok. De samler seg i havet utenfor stranden der hunnene ligger og begynner å brøle. Noen humper seg opp på sanden hvor de fortsetter munnhuggeriet. To hanner stiller seg opp på ti meters avstand til hverandre. Så prøver de å strekke hodet opp høyere enn motstanderen. Som regel gir den minste opp og humper seg ut i vannet igjen, men av og til må de gjennom en blodig slåsskamp før vinneren får stranden for seg selv. Og så får han parre seg med alle damene. Hvorfor velger hunnene den voldelige slåsskjempen?

To hvalrosshanner kjemper om overtaket

Du har kanskje sett en stokkand som slår litt med vingene så den løfter seg litt opp fra vannet og deretter rister på hodet. Det er lett å tro at den gjør dette for å riste av seg det kalde vannet, men følg litt ekstra med neste gang du går forbi en gruppe stokkender. Det er bare hannene, de som har de fine fargede fjærene, som gjør sånn. Den lille oppvisningen er ment å imponere de gråbrune hunnene. Og det virker. Hvorfor liker hunnene de hannene som gjør sånn? Og hvorfor har hannene en fargerik fjærdrakt mens hunnene er beskyttet mot rovdyr med sin kamuflasjedrakt?

I tidligere utgaver av Alfa har vi fortalt om hvorfor kvinner og menn er ute etter forskjellige ting når de er på jakt etter en partner. Veldig forenklet kan man si at gutta må konkurrere og jentene velger. Og det er jentenes valg som er motoren bak hele sjekkeskuespillet.
Førsteprioritet for en jente som er ute etter en one-night stand (eller tilhører en art hvor hannene ikke tar seg av ungene) er en mann som kan gi henne et barn med best mulig gener.
Gjennom millioner av år er det de damene som har hatt foretrukket friske og sterke menn som har fått flest overlevende barn. Og barna, vi, har arvet morens preferanser.

Falsk reklame
Det er ikke bare bare å finne ut om en hann vil gi henne levedyktige barn. Hunnene går selvfølgelig etter tegn på at han har gode gener. Et sikkert tegn som vi har skrevet en del om tidligere er et symmetrisk ansikt. Andre tegn er at han er frisk, har overskudd av energi og har høy status i vennegjengen han tilhører. Hva skjer med hannene når alle hunnene blir så flinke til å se hvem av dem som har vært heldige med genene? Mye rart.

Hvorfor blir stokkandjentene helt mo i knærne av dette showet?

At hunner velger hvilke hanner som de parrer seg med har så stor betydning at det regnes som en helt egen evolusjonsmekanisme, nesten en naturkraft. Darwins store bok om artenes opphav handlet om det naturlige utvalg. Hunners valg av partner fører til det seksuelle utvalg. Det var forresten Darwin som oppdaget det også.
Når hunner gjennom millioner av år stadig velger å få barn med de hannene som ser ut til å ha de beste genene skjer det to ting med hannene. En ting er at de selvfølgelig får stadig bedre gener, men de blir også stadig flinkere til vise fram tegnene på at de har gode gener. De hannene som ubevisst best spiller på de samme tegnene som hunnene ubevisst velger etter vil få flest barn. Og barna arver både de ekte gode genene og de genene som først og fremst bare er show off. Det tar ikke lang tid før det er minst like viktig å framstå som en som har gode gener som det er å faktisk ha det.

Evolusjon på ville veier
Det hele kan bli et spill som tar fullstendig av. Man kunne tro at det ville være en fordel for hunnene å gjennomskue bløffen, men det lønner seg faktisk for hunnene å fortsette å velge de hannene som bare viser seg fram. Sønnene deres arver jo show-off genene som alle de andre damene liker. Slikt blir det mange barnebarn av.
Etterhvert blir bløffene om gode gener så vanlige at hun må begynne å finne andre og sikrere tegn på at hun velger den beste maken.

Bling: veldig lite imponerende når det er falskt.

Kostbare ting juger ikke
Mitt på vinteren, mens de fleste byttedyr har hvit vinterdrakt for å gå i ett med snøen, tøffer stokkandhannen seg med en skinnende blågrønn hals og hode og et gult nebb. For å virkelig vise fram fargene sine rister han med vingene og løfter halsen. Fargen er laget av komplekse kjemiske stoffer og av bittesmå mønstre i fjærene som absorberer de riktige bølgelengdene i sollyset. Det har kostet mye ressurser å lage den fine fjærdrakten. I tillegg kommer alle de gangene han bare så vidt har klart å kaste seg unna et rovdyr som har sneket seg innpå ham.
Hunnanden som han viser seg fram for blir imponert og inviterer ham til en liten hyrdestund. Ikke bare strakte han hodet høyt opp og beveget seg fint i vannet. Det kan hvem som helst få til ved å samle kreftene en liten stund. Men hun har sjelden sett noen andre hanner med så fin fjærdrakt. Ingen kan overleve å være så synlig for rovdyr uten være i toppform. Fjærdrakten er et sikkert tegn på at han vil gi ungene hennes gode gener. Kostbare handicap juger ikke, han må ha mye å gå på.

Respekt
To gigantiske hvalrosshanner står på stranda og ser hverandre an. De lange støttennene til rivalen er livsfarlige. Den minste av dem innser at den andre er litt større og velter seg ut havet igjen. Damene flokker seg rundt vinneren. De trenger ikke en gang vurdere de andre hannene. Den harde konkurransen mellom hannene har gjort jobben for dem. Høy status og respekt er sikre tegn på bra pappamateriale. Sønnene deres vil arve alt som ga dem den posisjonen.

Så nå vet du. Neste gang du er på byen og ser menn som flasher rolexklokker, ypper seg overfor andre karer, knepper opp skjorta, gir alt på dansegulvet eller virker overdrevent selvsikre, så vet du:
Det er damenes skyld. Det er de som har skapt oss sånn.

(Tidligere trykket i Alfa)