Hvordan leve med flere koner?

Hvis det bare var kroppene våre som var begrensningen, ville hver eneste mann kunne klare å produsere omtrent ti tusen milliarder barn. Hver. Den viktigste grunnen til at vi ikke når dette potensialet er at det ikke finnes nok damer i verden. Men hvorfor nøyer de fleste menn seg med en kone om gangen når vi så tydelig er bygd for barneproduksjon i industriell skala? Lurer du på hvordan du skal klare å håndtere flere koner på en gang? Her er en overlevelsesguide.

Av Jens Andreas Huseby
(Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa og er derfor skrevet for deres målgruppe; unge menn)

Mannekroppen produserer sædceller i et vanvittig tempo. Mens jenter forsiktig doserer ut en og en eggcelle hver måned, tryller en mann fram flere hundre millioner kjønnsceller til hver eneste orgasme. Hvis alt ligger til rette for det kan en kvinne potensielt føde omtrent 40 barn gjennom livet, mens det tar en mann en drøy uke å produsere flere sædceller enn det finnes kvinner på jorda. Det virker innlysende at en mann trenger å fordele “gavene” sine på flere damer.

Trøbbel
For den enkelte mannen er det selvfølgelig optimalt (i evolusjonær sammenheng) å sette barn på så mange damer som mulig. Samtidig trenger vi ikke tenke så lenge før vi skjønner at dette ikke blir så enkelt. For hvis hver enkelt mann har som mål å ha flest mulig damer blir det raskt mange om beinet. Resultatet er en konstant konflikt om en begrenset ressurs.
Og enda viktigere: hva med damenes mål? Det utfallet som er best for henne (igjen, evolusjonært) er at de få barna hun får har de aller beste betingelsene for å vokse opp til å bli friske og ressurssterke nok til å igjen få flest mulig barn. Da er det ikke lurt med en mann som hele tiden fyller på med nye koner og unger.

Regnestykket
For moro skyld ser vi bort fra de kompliserende problemene et øyeblikk og regner ut hvor mange damer du “trenger”. La oss si du vil produsere flest mulig barn med færrest mulig kvinner og er selv i stand til ett samleie hver dag. For enkelhets skyld, det gjør ikke så mye fra eller til, kan vi si at hvert samleie fører til en graviditet. Hver kvinne vil da være gravid i ni måneder av året og fruktbar igjen først etter at hun er ferdig med å gi barnet pupp. Den jobben kan andre ta, så vi kan igjen forenkle og si at hun er fruktbar igjen bare tre måneder etter fødselen. Hver kvinne i babyfabrikken din er altså bare produktiv en gang hvert år. Du trenger med andre ord over 300 damer for å holde tempoet oppe. Og stadige påfyll etterhvert som de eldste kommer i overgangsalderen.

Det blir ikke lett. Hele vårt sex- og samliv er et vepsebol av interessekonflikter mellom våre egne, kjærestenes og våre rivalers drifter. Som mange av oss har lært: det hjelper ikke hvor søt og snill den nye dama du har møtt er, kjæresten din synes ikke noe særlig om henne uansett. Allikevel lever mange mennesker i kjæresteforhold med flere enn to personer samtidig. La oss se litt på hva som kreves av menn som vil ha et forhold til flere damer samtidig. For å gjøre det enkelt for deg som planlegger flerkoneri, har jeg delt instruksjonene inn etter ambisjonsnivå.

Hvor mange koner planlegger du?
[Over 1000] [100 - 1000] [20 - 100] [5 - 19] [2 - 4] [2] [1] [0,5 - 0,2]

---

Over 1000: Legendene
Noen menn står som lysende eksempler på hva som er mulig når alt ligger til rette for det.
Aztekernes leder Montezuma den andre hadde over 4000 konkubiner i følge antropologen Laura Betzig. Da spanjolene invaderte var over femti av damene hans gravide samtidig.
I “Den forbudte by” holdt kinesiske keisere gjerne over ti tusen konkubiner.

Hva som skal til:
For å holde på flere tusen partnere trenger du makt over mennesker og en stabil infrastruktur. Du må først karre til deg all rikdom i hele den kjente verden. Så må du sørge for nok stabilitet til at alle damene får et bra liv hos deg og at alternativet deres er en lutfattig og underkuet undersått. Du må ha mange tjenere som administrerer landsbyen av koner for deg og de må være til å stole på. Kastrér dem gjerne så du er sikker på at de ikke har noen interesse av damene dine.
For å holde konkurrentene unna må du til enhver tid sørge for å ha den største og beste hæren.

Spesielle utfordringer:
Hvis du synes det er slitsomt å holde styr på ditt eget hushold, tenk på hvordan det er å måtte ha total kontroll over et helt imperium. Absolutt alle andre menn er dine potensielle fiender og konkurrenter.

---

100 - 1000: Herskerene
De færreste herskere har klart å holde hele småbyer av damer for seg selv. Det blir litt enklere straks man behersker (!) seg litt og ser seg fornøyd med noen hundre koner. Det får man fint plass til i et passe stort palass og ekstrakostnaden er ikke så stor når man allerede har fylt det opp med tjenere, vakter og rådgivere. Du legger heller ikke beslag på samtlige fine damer i hele riket, bare et standsmessig forsvarlig utvalg som de fleste kan godta.

Moulay Ismail som var sultan i Marokko fra 1672 til 1727 er en av mange herskere som har fulgt denne oppskriften. I 1721 fikk han sin sønn nummer 700.

Det blir mye pappaperm med over tusen unger 

Hva som skal til:
Som med de mer ekstreme legendene i eksempelet over må du beskytte koneflokken mot rivaler. Ordet “Harem” kommer fra det arabiske “Haram”, som betyr noe sånt som “Forbudt, fordi det er hellig og viktig”. Prester kan være like nyttige som soldater når du vil holde damene for deg selv. Du må også ha nok militærmakt til å kapre og holde på damene mot deres egen og deres families vilje.

Spesielle utfordringer:
Konkubinene dine vil sannsynligvis ikke ønske å bare være en av flere hundre. Gulroten hennes er at hun kanskje blir mor til den neste herskeren, men for hver ny dame i haremet minsker sjansen for at akkurat hennes barn vil arve riket ditt. I verste fall risikerer barna hennes å bli din valgte etterkommers største utfordrere til tronen. En livsfarlig situasjon.
Beregn mye tid og penger på håndtering av konflikter.

---

20 - 100: Sektledere
Hvis du ikke har en egen hær, hvorfor ikke få kvinnene til å tro at det er Guds vilje at de skal gifte seg med deg?

Ziona Chana har sannsynligvis verdens største familie. Han bor i et hundreromshus nordøst i India sammen med sine 39 koner, 94 barn og 33 barnebarn. Han har sitt eget master bedroom ved siden av soverommene til de yngste konene. De som har blitt litt eldre deler sovesal.
Da Sun Myung Moon startet Moon-sekten innførte han et system hvor sektmedlemmene gifter seg med hverandre i hopetall, men hvor ekteskapet ikke var gyldig før Herr Moon selv fikk introdusert bruden til ekteskapets gleder.

Hva som kreves:
Karisma og overtalelsesevner. Pengene til å holde det hele gående får du fra de nyfrelste.

Spesielle utfordringer:
Som sektleder lurer du folk til å glemme sin egeninteresse. Det er ingen enkel jobb. Tilhengerne dine må skjermes for andre inntrykk. Kritikk og innsigelser må lukes ut raskt slik at du kan holde det hele gående. Husk mantraet; det er ikke deg alle damene gifter seg med, men Gud!

Ziona Chana har 39 koner 

---

5 - 19: God, gammel overklasse
I gamle britiske herskapsboliger var det vanlig å holde 10-20 tjenere. Og de fleste tjenerene var unge jenter.
En undersøkelse fra 1883 slo fast at tjenestepiker var mødre til nesten halvparten av alle barn som ble født utenfor ekteskapet i den britiske overklassen.

Hva som kreves:
Et stort hus og penger nok til å ansette ugifte kvinner. Generell nød hjelper også slik at jentene ikke har så mange andre alternativer enn å takke ja til å bo og arbeide i ditt hus. En litt mer moderne variant er kanskje bedriftseieren som både tilbyr starten på en lysende karriere og en varm seng.

Spesielle utfordringer:
I tillegg til lover mot overgrep og misbruk av maktposisjoner, er dette en litt snikete måte anskaffe seg et harem på. Kvinnene er tilknyttet deg på andre premisser enn et seksuelt forhold og den fasaden må opprettholdes både mot dem, men også mot omverdenen. Sørg for nok penger til advokat og landets beste PR-rådgiver.

Tjenestepiker serverte mer enn te

---

2-4: Muslimer
Koranen, Sure 4.3, forteller muslimske menn hvor mange koner de kan ha:
- Og hvis du tror at du ikke vil være i stand til å behandle de foreldreløse rett, kan du gifte deg med to eller tre eller fire kvinner som du velger. Men hvis du forstår at du kanskje ikke kommer til å være rettferdig overfor dem, så ta bare en kone, eller gift deg med de som har kommet i ditt eierskap.
Som vi har sett i flere av de andre eksemplene kan religion være et godt verktøy når du skal etablere et forhold til flere kvinner samtidig.

Hva som kreves:
Konvertering og flytting til et land som følger muslimske lover. Også i dette tilfellet må du ha penger nok til å kunne forsørge alle damene og barna du får med dem. Den nye religionen din foreskriver heldigvis også en god del triks som gjør det lettere å håndtere trusselen fra rivaler og kvinnenes egeninteresse. Damene dine får ikke møte andre menn og eventuell utroskap kan straffes med døden.
Et alternativ er å bli mormoner og flytte til Utah hvor politiet ser gjennom fingrene med religiøst begrunnet flerkoneri selv om det egentlig er forbudt.

Utfordringer:
Andre sider ved religionen, kanskje spesielt alkoholforbudet, kan gjøre at det hele koster mer enn det smaker.

---

2: Bigamister
Jon Bertelsen i Drammen har bygget opp selskapet Bertelsen Cognac. Han bor sammen med både Annika og Suzanne. Annika og Suzanne er etter alt å tyde fornøyde med situasjonen, men skulle ønske at de norske lovene tillot at begge kunne være gift med ham samtidig.

Polygyni (to koner) er forbudt i de fleste vestlige land. Og i de aller fleste tilfellene der det allikevel forekommer, vet ikke konene at mannen deres også er gift med en annen.

Parallellproduksjon av unger er effektivt

Hva som kreves:
Et åpent forhold til to kvinner samtidig er igjen et ressursspørsmål. Har du nok til at ingen av dem opplever at den andre “får for mye”? Forholdet til “den andre” utgjør i utgangspunktet en halvering av den tiden og de ressursene du ellers ville brukt på den ene kvinnen. Det å få inn kone nummer to utgjør det største “verdifallet” for en kvinne som skal dele mannen sin med flere og er derfor den største kamelen å svelge. Når kone nummer fem flytter inn, reduserer hun bare de andres del av kaka fra 25 til 20 prosent.
De fleste bigamister lever et dobbeltliv og holder de to konene skjult for hverandre. Enkelte flytter mellom to familier flere ganger i uka. Kalenderdisiplin og knallsterk hukommelse er en forutsetning.

Spesielle utfordringer:
Å overtale kone nummer én. Hemmelighold i Facebooks tidsalder

---

1: Monogame
En amerikansk undersøkelse fra 2010 dokumenterte det vi egentlig vet: de aller fleste menn er i store deler av livet sitt i et stabilt forhold med én kvinne.
De fleste forhold og ekteskap bryter sammen etter en viss tid. Spesielt er forhold som ikke har ført til barn er skjøre, noe mange forskere tror kan være et forsvar mot sjansen for å “kaste bort” tiden i et ufruktbart forhold.
Uansett er de fleste av oss serielt monogame. Flere damer gjennom livet, men en om gangen.

Hva som kreves:
Parforholdet er riktig nok et kompromiss, men det er den mest stabile og mest håndterbare måten å organisere sitt forhold til kvinner på. Du må oppfylle hennes ønsker og gi avkall på andre partnere, men til gjengjeld får du et oversiktlig forhold uten for mange forstyrrende faktorer.

Spesielle utfordringer:
Dette vet vi alle fra før: Parforholdet er i konflikt med dine egne og hennes drifter. Og ofte i åpen konflikt med driftene til personer utenfor parforholdet.

---

0.5 - 0.2: Polyandrine
I enkelte helt spesielle situasjoner lever flere menn i stabile forhold med en og samme kvinne. Flermanneri er forbudt i alle religioner og selv i land som ellers tillater flerkoneri.
Selv i kulturer som er kjent for polyandri (deler av Tibet og India) forekommer det sjelden. Og mennene er nesten alltid brødre eller i nær slekt.

Hva som kreves:
Polyandri “lønner seg” når det er ekstremt vanskelige tider og mange må samarbeide for å skaffe nok mat, ikke minst til barna. Det hjelper også å bo i et samfunn hvor det er kvinnene som eier de viktigste ressursene som f.eks. matjord.
Sett fra kvinnenes side er flermanneri en ganske fin løsning uansett om det er dårlige tider eller ikke. Sånn sett kan man si at skjult polyandri (når mennene ikke vet om hverandre) egentlig er ganske vanlig; det er jo bare et annet ord for helt vanlig utroskap.

Spesielle utfordringer:
Usikkerhet rundt farskap. Åpent polygame forhold er ustabile fordi de så sterkt strider mot hver av mennenes egeninteresse. Sjansen for at du jobber livet av deg for barn som ikke er dine egne er meget høy. Et lite smutthull er hvis de andre mennene er i nær slekt og aller helst brødre. Da er barna i det minste 25 prosent i slekt med deg selv om de ikke er dine.

Polyandri: flere menn deler samme kone. Legg merke til hvem som smiler :-)

Hvorfor er kvinner så opptatte av sko?

Vitenskapen har gitt oss mange fantastiske oppdagelser. Vi har funnet ut hvordan universet oppsto, hvordan levende vesener utvikler seg og at materie og energi er to sider av samme sak. Vi kan få svære jerndingser til å fly, identifisere drapsmenn utifra en bloddråpe og hviske til kjæresten selv om hun er på den andre siden av jorden. Bare ett mysterium gjenstår: hvorfor er jenter så opptatte av sko? Sosiobiobloggen tar saken.

Etter at Imelda Marcos, en lite folkelig presidentfrue på Filippinene, flyktet til Hawaii i 1986 tømte opprørerene palasset hennes. I tillegg til tusen vesker og haugevis av andre luksusvarer fant de 1060 par sko. Det tilsvarer fem fotballbaner i lengde hvis du setter skoene opp i en linje.
Man kunne tro Imelda er ekstrem, men en stor undersøkelse gjort av gocompare.com i 2010 avslørte at amerikanske kvinner gjennomsnittlig kjøper 469 par sko i løpet av livet. Til enhver tid har gjennomsnittskvinnen 19 par klare til bruk og nesten hver tiende dame har over 100 (ja, hundre) par sko å velge mellom når hun skal ut av huset. Ingen har sjekket tilsvarende for menn, men det er neppe kontroversielt å anta at vi har et litt annet forhold til dette plagget.

Som den nysgjerrige og nesten allvitende karen jeg er har jeg lenge lurt på hva det er for noe med damer og sko. Og jeg er ikke fornøyd med de svarene som jentene selv gir; “fordi de er fine/kule/sexy” bekrefter jo bare AT de har en hang-up og forteller ingenting om HVORFOR de har den. Dette spørsmålet trenger en såkalt “ultimat forklaring”, en som forteller hvorfor jentehjernen er bygget sånn at de hele tiden ser på og ønsker seg nye sko. Og sånne svar er akkurat det vitenskapen skal finne, men i denne saken har ikke forskerne gjort jobben sin enda.

Forskningsfronten
Tross iherdig søking i databaser med vitenskapelige publikasjoner har jeg ikke klart å finne noen forklaring. Da er det bare en ting å gjøre: vi finner ut av dette selv. Sosiobiobloggen er av uforståelige grunner ikke støttet av Norges forskningsråd, så dette blir ikke noe fullverdig vitenskapelig arbeid, men vi kan ihvertfall prøve å lage en troverdig hypotese. Så får heller noen andre søke penger for å undersøke om hypotesen stemmer med virkeligheten etterpå. Velkommen, kjære leser, til cutting edge science.

Skosjekkere
Det første vi må gjøre er å finne ut av om det faktisk er tilfelle at damer har et spesielt forhold til sko. Det holder ikke at “alle vet det”. Heldigvis finnes det masse indirekte bevis; de kjøper og eier langt flere sko enn menn (selv om akkurat det like gjerne kan bety at menn har en avvikende aversjon mot sko), skobutikker stiller ut flere sko for kvinner enn for menn og dameblader inneholder flere skoreklamer enn manneblader. Et virkelig besnærende bevis som jeg nylig kom over er såkalte “eye-tracking heatmaps” som viser hva øynene til menn og kvinner ser på i et bilde.

Markedsførere og webdesignere undersøker nemlig hvordan øynene våre beveger seg over websider og bilder. På den måten kan de vite hvor man f.eks. bør plassere en logo og eller en knapp med “kjøp nå”. Og til hjelp for oss kan vi få vite akkurat hva menn og kvinner ser på i et bilde av en modell. Ikke overraskende ser de lenge på skoene, mens menn holder seg til helt andre deler av kroppen. Vi kan konkludere med at ihvertfall vestlige kvinner er mye mer interesserte i sko enn det vestlige menn er.

Ubevisst søker kvinnenes øyne mot skoene. På noen millisekunder har hun sjekket ut hva andre har på føttene.

Nå som vi har sannsynliggjort at fenomenet faktisk finnes kan vi begynne å stable på beina en forklaring på hvorfor det er sånn. For å gjøre det er det lurt å først se litt mer på akkurat hvordan skogalskapen kommer til uttrykk. Det kan heldigvis forskning si litt mer om.

Samlerinstinkt
Jenter liker generelt å shoppe. Hjernen hennes belønner henne med en deilig dose dopamin når hun står i kassa og sikrer seg dagens fangst. Dessverre brytes dopaminet ganske raskt ned og den rusen går over. En forsker mener å ha påvist at velværen varer lenger når jenter kjøper sko og tror at det skyldes at de overtaler seg selv til å tenke at de ikke bare har kjøpt noe de har lyst på, men også noe som er både praktisk og nyttig.
Et annet studium viser at skokjøp i tillegg til belønningssenteret trigger et helt spesielt område i hjernen. Et område som (ihvertfall hos rotter) er forbundet med samlemani.
Kvinner ser altså ut til å bli belønnet av sine egne hjerner av å kjøpe og eie mange sko. Og fra øyetrackingen har vi lært at øynene deres mer eller mindre ubevisst søker mot føttene på mennesker de ser. Dette tyder på at skomanien er nesten instinktiv og dypt forankret i kvinnene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å jobbe med denne saken. For instinkter er da forbeholdt viktige ting som mat, trygghet og sex? Vel, sko har overraskende mye med både trygghet og sex å gjøre.

Sko beskytter mot alt som er klistra fast på planeten som vi trasker rundt på

Skoforsvar
Klær er en kjempefin teknologi. De beskytter kroppene våre mot omverdenen og gjør at vi kan tåle et større spenn i temperaturer og fuktighet enn andre dyr. Og selv vi menn må innrømme at de har en sosial betydning; du går ikke på jobbintervju uten klær selv når det er kjempefint vær. Sko er et spesielt klesplagg. De beskytter oss ikke bare mot luft, sol og regn som resten av klærne gjør, men også mot alt det harde og farlige som tyngdekraften har plassert på jordoverflaten. Sånn sett er sko kanskje det viktigste plagget vi har hvis vi tenker på det funksjonelle; de skal beskytte mot mange flere og større farer enn de andre klærne. Og i likhet med andre klær kan de også ha en sosial funksjon.

Sexinvitasjon?
Det er mange forståsegpåere og motepratere som har prøvd å forklare hvorfor kvinner er så opptatte av sko. Høye hæler kan være en måte å framstå som høyere enn det man egentlig er og høyde er forbundet med høy sosial status. Kanskje skotittingen er en måte å sjekke om den andre jukser med høyden eller ikke? Andre har foreslått at høye hæler gjør at rumpa stikker ut, ryggen svaier seg og damene derfor inntar en sexy “kom og ta meg bakfra”-positur.
Begge deler er mulig, men det forklarer ikke hvorfor kvinner er så opptatte av å eie mange forskjellige sko, også varianter uten høye hæler. Det forklarer heller ikke hvorfor de er så interesserte i de skoene som alle andre har på seg.

Ikke nymotens
Klær og sko forbindes med moter og det siste nye. Det er sikkert derfor ingen har forsket på om skodilla kan skyldes et gammelt instinkt. For hvordan kan noe som er så skiftende og moderne som moteindustrien skyldes evolusjon fra steinalderen eller før?
Men la oss gå litt nøyere inn på akkurat dette. Hvor lenge har vi hatt sko egentlig? Kan vi ha hatt sko så lenge at evolusjonen har rukket å tilpasse oss til dem?
Svaret er, ganske overraskende, ja.

Føtt sånn?
Ta en titt på foten din. Med unntak av stortåa er tærne dine svake totter som ikke er særlig duganes til skikkelig arbeid. Hos våre eldste forfedre var alle tærne kraftige og viktige når vi løp rundt etter mat og damer. Professor Erik Trinkaus ved Washington University i St. Louis har studert gamle skjeletter og funnet ut at de som levde så langt tilbake som for 40.000 år siden hadde like svake tær som vi har i dag. Mest sannsynlig ble tærne svakere fordi menneskene allerede da hadde sko som ga støtte og beskyttelse. På omtrent den samme tiden begynte det som man kaller den “kulturelle eksplosjonen”; menneskene begynte å lage smykker, steinverktøy og kunst.
40.000 år er ikke veldig lang tid i evolusjonær sammenheng, men til sammenligning vet vi at Europeerene utviklet melketoleranse på omtrent 5000 år. Vi har altså hatt sko lenge nok til at naturlig seleksjon kan ha påvirket hvordan vi forholder oss til dem. Og helt siden vi begynte å bruke sko har mennesker også tatt i bruk smykker og andre gjenstander som har fungert som statussymboler.

Forklaringen
Hvordan skal vi oppsummere all denne skokunnskapen i en foreløpig forklaring på hvorfor damer har skodilla? Eller for å bruke et litt mer vitenskapenskapelig språk: hva bør være den gjeldende hypotesen?
Jeg vil tippe at sko i flere titalls tusen år har vært mer enn en praktisk nødvendighet. Hva slags sko en person har gått med har vært tett knyttet til hans eller hennes sosiale status. Så har kvinner utviklet instinkter for å se etter dette tegnet når de ubevisst vurderer en annen person. Og når det var blitt utbredt å bli målt etter hva man hadde på beina, var det satt i gang et kappløp som presset fram et ønske om å alltid bry seg om hva slags sko man selv viste seg fram i.

Hva kan vi så bruke denne nye kunnskapen til?
Vel, vi kan forske videre og teste hypotesen vår. For eksempel ved å måle kvinners reaksjoner på henholdsvis andre kvinners og menns sko. Eller om etterkommere av barbeinte urfolk er immune mot skogalskapen.
Og du som er mann kan utnytte kunnskapen til din egen fordel: Kjøp ekstra fine sko neste gang. Damene bryr seg, vet du.