Myke kvinner i biologien. Av Håvard Hegdal

Min gode venn Håvard Hegdal skrev en knusende kritikk av Marcus Lindholms merkelige kronikk om kvinnelig evolusjonsteori i Aftenposten. Dessverre måtte Håvard kutte innlegget sitt mye for å få det på trykk, men her er det endelig i sin fulle prakt. Marcus Lindholm farer kort og godt med usannheter.

Viktoriansk vitenskap. Konflikt og "egoistiske" gener er sentrale begreper i dagens evolusjonsbiologi. Goetheaneren Marcus Lindholm (22. april) ser dette som et resultat av 1800-tallets ideologi. Heldigvis finnes det i følge ham et "kvinnedominert motstrømsmønster", som står i kontrast til reduksjonisme og viktoriansk "konkurransefokus", eksemplifisert ved Richard Dawkins.

Kvinnelige biologer. Lindholms påstand er faktisk helt feil. Alle kronikkens eksempler på moderne kvinnelige biologer jobber med nøyaktig samme teoretiske utgangspunkt som Dawkins. Eva Jablonkas kontroversielle ideer om lamarckansk evolusjon bygger solid på moderne, reduksjonistisk  evolusjonsteori .

Mary Jane West-Eberhard er kjent for sine studier av nettopp konkurranse som evolusjonær drivkraft. I en email svarer hun meg at "I have written extensively on how cooperation grows from  -- is a product of -- fierce competition among individuals."

Sarah B. Hrdys evolusjonspsykologiske studier av samarbeid tar utgangspunkt i "egoistiske gener", akkurat som Dawkins’ arbeider. Forøvrig er Hrdy kanskje best kjent for sine arbeider med å forklare ungedrap hos langur-aper som en evolusjonært vellykket strategi, og noe stort nærmere "Viktoriatidens konkurransefokus" er det vel knapt mulig å komme.

 
Fundamental misforståelse. Lindholms påstand om at disse betydningsfulle forskerne bidrar med et "korrektiv til den ensidige betoningen av kamp, rivalisering og konkurranse" er en grov misrepresentasjon. Dette vitner om en fundamental misforståelse av evolusjonære mekanismer, men også om en suspekt underliggende idé - man kunne kalt den viktoriansk - om en iboende kvinnelig tendens til "myk" logikk.

Darwins kulturelle bagasje bidro helt sikkert til hans tanker om evolusjon, slik Einsteins arbeid på patentkontor var med på å forme hans tenkning om romtid og lys. Hverken den ene eller den andre bakgrunnen har noen verdens ting å si for teorienes gyldighet, som i begge tilfellene har blitt etterprøvd talløse ganger.


Håvard Hegdal
Arkeolog, Oslo

Kommentarer til artikkel om rase og gener i Dagbladet

Dagbladet.no har oversatt en super artikkel av Kenan Malik i dag. I den opprinnelige overskriften ble det påstått at begge sidene i debatten tar feil, med referanse til den pågående Hjernevaskdebatten.


Her er litt fra tråden på Hjernevask sin Facebookgruppe om denne saken:


All honnør til Dagbladet for å trykke en oppdatert sak på denne forskningen.

Min påstand er at selv denne ville framstått som ytterst kontroversiell hvis ikke Hjernevask allerede hadde pløyd grunnen.

Jens Andreas Huseby

Svein: Jeg er fullstendig enig med Malik. Det er nettopp det som er poenget mitt. Hvorfor tror "antibiologister" at vi mener noe annet?

Jens Andreas Huseby

Samtidig tror jeg mange bør lese denne to ganger. Her er det referert til mye forskning som ville vært svært kontroversielt hvis det ble presentert som enkeltfunn av en biolog i en norsk avis.

Svein Tuastad

Will do :-)

Håvard Hegdal

Kjente ikke Malik fra før, men etterhvert som jeg leste denne begynte jeg å mistenke at den var litt for saklig og velinformert til å høre hjemme i "vår" debatt... Honnør til db. Men jeg er enig med JA, det som sies her er nesten mer kontroversielt enn i Hjernevask. Dette er et ganske intrikat spill om semantikk; "rase" definert slik det er her er nærmest synonymt med det biologiske artsbegrepet. Jeg er helt enig i at begrepet kan skrotes, men hvis jeg skulle spilt djevelens advokat ville jeg spurt hva som egentlig skiller "rase" fra humangenetikkens "haplogruppe", foruten en mer vitenskapelig inndelingsnøkkel.

Jens Andreas Huseby

Nemlig. En oppsummering av punktene fra artikkelen:

* genetiske forskjeller mellom folkegrupper er sentralt i vitenskapelig debatt. (Hvorfor har vi ikke den debatten i Norge?).
* Innen genetikk, antropologi, psykologi og medisin er disse spørsmålene norm, ikke "fringe"
* Debatten involverer "viktige mainstream-tenkere"...

Dette er et fullstendig annet bilde av arv/miljø-debatten enn man kan få inntrykk av i den norske versjonen.

Malik problematiserer bare bruken av ordet "rase". Som vi diskuterte i en annen tråd lenger ned, er ikke dette en særlig operasjonell inndeling i biologiens side.

Jon Hustad

Malik er alltid bra, men det kokar ned til dette enkle når det kjem til ord. Kva skjer om vi byter ut eit ord med eit anna, forsvinn då den stigmatiserande effekten? Det klassiske norske dømet er då Wench Foss ville byta ut "åndssvake" med "født med litt mindre håndbagasje." Det var godt meint. No skal det leggjast til at rase på norske og engelsk er nokså ulikt. Vi tenkjer autmatisk biologi, medan den engelsek måten å nytta de på innheld eit stor, om ikkje større, element av kultur. Kontinentgrupper er kanske eit betre uttrykk, men svaret er vel kanskje å berre nytta nasjonaomgrep. "Indarar og pakistanarar har lettare for å utvikla diabetis to osb." Men slangen bit seg alltid i halen. SSB nyttar ikkje lenger ikkje-vestleg i sine statistikkar. Det lettare ikkje nett søket på deira heimesider desse stadige endringane i kategoriar.

Kjapp evolusjonær forklaring på mannlig seksuell sjalusi

Etter å ha blitt utfordret på Facebooksidene til Hjernevask prøvde jeg å skrive en kjap sak om den evolusjonære bakgrunnen for sjalusi. Tross iherdige anstrengelser ble saken såpass lang at ingen gidder lese den i kommentarfeltet, så da dumper jeg den her så jeg kan peke på den senere. Som vanlig er det bare å spørre meg i kommentarfeltet hvis noe er uklart.

- Da takker jeg for utfordringen :-)

Først en liten avklaring. Sjalusi er et vidt begrep og brukes av mange om bl.a. misunnelse. Den vanligste evolusjonære forklaringen på sjalusi handler om mannlig seksuell kontroll over kvinnen. Er det denne vi skal snakke om?

-Jens: Jess, det er den jeg gjerne vil snakke om. Misunnelse kan vi gjerne ta i omgang 2 :)

-Ok. Nå skal jeg ha tunga rett i munnen og fylle et FB-kommentarfelt med et litt langt argument. :-)
Vi får ta detaljer i diskusjonen etterpå.

Vi kunne begynt med opprinnelsen av seksuelle arter og forklart om den primære forskjellen mellom kjønnene (størrelsen på kjønnscellene), men nå har jeg juksa og allerede skrevet litt om det her:

... See More
http://sosiobiobloggen.blogspot.com/2009/07/hun-og-han.html



For å komme kjapt til poenget er vi en art med indre befrukting, dobbel foreldreinvestering i avkom og hvor den ene forelderen ikke kan være 100% sikker på at barnet er hans. Slik har vi nok vært enda lenger tilbake enn steinalderen.

Å bruke tid og krefter på barn som ikke er ens egne er vel og bra, men alle de millioner (milliarder, forresten) av menn som har gjort det opp gjennom tidene har i gjennomsnitt fått færre genetiske etterkommere enn de som har prøvd å unngå det.
Eller sagt på den riktige måten: Alle endringer i arvestoffet som har gjort at menn har minsket sjansen for at de bruker mange år av sitt liv på barn som ikke er deres egne har funnets i større og større andel av befolkningen. I dag er dette egenskaper som er fikserte -finnes hos alle og lar seg ikke "utkonkurrere" av alternative strategier.

Sjalusi i form av å ville minske sjansen for at partneren har sex med en annen er nok et av flere resultater av dette seleksjonspresset.
Selve seksualakten er en annen:
http://sosiobiobloggen.blogspot.com/2009/07/sdkonkurranse-og-sex.html

De ørsmå forskjellene till å begynne med forsterkes av seksuell seleksjon.
Den grunnleggende forskjellen i investering i avkommet (kjønnscellene) vil forsterkes. Hunnen (definert til den med størst kjønnscelle) har den største begrensningen på antall potensielle avkom og vil derfor RELATIVT SETT få flere barnebarn ved å fokusere på kvalitet framfor kvantitet på avkommet. Likeledes vil hannen RELATIVT SETT være mer begrenset av antall partnere.

Husk at poenget ikke er personlig motivasjon for å få mange barnebarn, men at arvbare egenskaper som avstedkommer nettopp det raskt vil erstatte alternative egenskaper.

Med indre befruktning som hos mennesket er forskjellen enorm. (Tell hvor mange barn en gutt og en jente kan få gjennom livet hvis de ikke hadde noen begrensning utover sin egen kropp. For å dra den enda litt lenger: tenk på hvilke faktorer som begrenser hhv guttene og jentene fra å nå det tallet).

Kvinner (og menn) vil selekteres til å velge den partneren som gir flest barnebarn (dvs hjelp til barnestell av en type mann, faktiske barn med en mann som mange andre kvinner vil ha barn med). Her er med andre ord grunnen lagt for interessekonflikt.

Det var en lang, men mangelfull, versjon.
Den korte versjonen er:
ingen egne avkom = evolusjonær død

Den litt lengre er:
Ingen av oss som lever i dag har EN ENESTE FORFAR (tilbake til den første organisme) som ikke fikk egne barn. Samtidig var nok mange av våre forfedre forsørget av en mann som ikke var klar over at barnet ikke var hans eget. 

 

Fin og kjapp innføring i evolusjonsteori av Eia og Hessen

Manifest Frokost med Harald Eia om Hjernevask from Manifest Analyse on Vimeo.

Arv, miljø og genetisk determinerte kameleoner

Nå krangles det så busta fyker om arv og miljø. Det rare er at innen evolusjonsbiologien er debatten for lengst over fordi problemstillingen er helt irrelevant. Her er et enkelt eksempel som forklarer hvorfor.

Noen kameleonarter kan skifte farge. Forskjellige cellelag i huden kan endre seg slik at sollyset som treffer dyret reflekteres med en annen farge.

Hvis man prøver å finne ut av opphavet til kameleonens farge ved å finne ut hvilke faktorer som "henger sammen med" den, ville dette fenomenet se ut som en 100 % miljøbetinget egenskap!
Kameleonen det grønne treet er grønn, selv om den har en rosa enegget tvilling i den blomstrende nabobusken.
Både samfunnsvitere og biologer som ikke kan evolusjon (de finnes faktisk) ville konkludert med at kameleonens farge er miljøbestemt med de metodene de bruker på mennesker.

Så er ikke kameleonens farge genetisk bestemt?

Jo, selvfølgelig er den det. Det er en gedigen misforståelse at gener nødvendigvis fører til ett resultat uavhengig av miljøet. Motstandere av biologi i forskning på mennesket kaller det "biologisk/genetisk determinisme". Ikke bare påstår de at det er en del av det biologiske menneskesynet, de har det til og med bygd inn som en forutsetning i sine metoder når de en sjelden gang vil undersøke den "genetiske faktoren" for en egenskap. Som du ser i eksempelet over er jo dette nødvendigvis helt feil.

I likhet med kameleonene er vi genetisk programmert til å justere oss etter omgivelsene.

Født sånn eller blitt sånn? Født til å kunne bli sånn! 

Fenotypisk plastisitet

Foreldre og barn. Hjernevask episode 2

Jeg bruker en del tid på Facebook i forbindelse med Hjernevask. Programmets egne sider er et fint sted å følge folks reaksjoner og innleggene der holder et overraskende godt nivå. Jeg poster derfor litt småting her på bloggen som jeg først har skrevet der.

 

"Takk for episode 2. Jeg ser flere mener dette var en bedre episode, men tror det bare skyldes at "biomotstanderene" framsto litt mindre fanatiske og at programmet dermed virket mer balansert.

Jeg tror ikke det blir like mye rabalder etter denne episoden som etter den første. Det er synd, for implikasjonene av disse funnene er ganske omfattende. Oppdragelse påvirker ikke barnas personlighet!

Evolusjon og adferdsøkologi viser at det er en uløselig interessekonflikt mellom foreldre og barn. Allerede Robert Trivers foreslo at oppdragelse først og fremst er foreldres forsøk på å presse sine evolusjonære interesser på barna (selvfølgelig i god tro, vi vet fra hjerneforskning at vi gjør som vi vil og finner på en begrunnelse etterpå). Her er det mye moro å sette seg inn i for alle som nå forhåpentligvis oppdager menneskenaturen.

Takk igjen. Gleder meg til fortsettelsen!"

Hvorfor angriper kjønnsforskerene Eias agenda og motivasjon?

Rabalderet etter Hjernevask følger det vanlige mønsteret med personangrep og beskyldninger om tvilsomme motiver.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere i andre poster her på bloggen:
Eia møter pressede fanatiske forskere
Menneskesyn og politikk


I denne omgang vil jeg nøye meg med å lime inn litt fra en av de utallige diskusjonene jeg har gått inn i på Facebook de siste dagene:

"Et annet argument jeg bet meg merke i, Jens, var oppgittheten over at biologiforskere "bruker så mye tid og nærmest vil gjøre alt for å bevise at arv spiller en rolle for kjønnsrolleutviklingen." Hvor er relevansen? Man kan nesten lure på om det er en biologisk arv å være disponert for å forsvare et argument irrasjonelt når fakta ikke lenger støtter ens teori ;-)

Tue at 11:42am "

Jens Andreas Huseby

"Hehe. Relevansen er uforståelig for alle andre enn kjønnsforskerene selv. Den har bakgrunn i det (helt udokumenterte) teoretiske grunnlaget for faget: en ekstrem utgave av sosial konstruktivisme.
Kort fortalt: det finnes ingen sannhet utenom den mennesket konstruerer selv. Ergo er det helt kurant å lage et teoretisk rammeverk utelukkende fordi "dersom man tror på dette vil det ha positive effekter på samfunnet". På samme måte kan annen forskning avfeies som dårlig hvis den har "negative" effekter på samfunnet.

Maset på motivasjonen til Eia skyldes at de helt har sluttet å forholde seg til at det finnes noe som er objektivt sant og bare ser vitenskap som "fortellinger" som har en eller annen avsender med en egeninteresse. I dette tilfellet er egeninteressen å rive det teoretiske fundamentet som er bygget for å rettferdiggjøre de ideologiske målene, ergo er man motstander av de ideologiske målene og ergo bedriver man "dårlig" og "tvilsom" vitenskap. I deres øyne..

Denne "innsikten" mener de er ny og noe naturvitenskapene ikke har fått med seg, derfor er naturvitenskapene gammeldagse."

Hjernevask på TV i kveld

I kveld kl. 22.30 sendes første episode av Harald Eias "Hjernevask" på NRK1.

Jeg ser fram til stor virak og nye angrep på mannen og ikke ballen fra "kjønnsforskere", sosiologer og likesinnede.

Kanskje flere vil innse at det er vel verdt innsatsen å orientere seg i den rivende utviklingen som evolusjonær forskning på mennesket har medført?

Alternativt vil jeg foreslå at sosiologene graver seg godt ned i skyttergravene, putter fingrene i ørene og roper høyt "lalala". Med godt grep om norsk offentlig debatt og pengesekken gjennom Forskningsrådet kan man beholde sine fine titler en god stund til før man må forholde seg til virkeligheten.