lørdag 25. februar 2012

Hvorfor får kvinner orgasme?


Det er lett å forstå hva som er funksjonen til menns ukompliserte orgasme. Den må til for å lage barn. Men hvorfor får kvinner orgasme? Det beste svaret kan gjøre menn paranoide.

Vi menn kan kose oss med en orgasme som både er enkel å oppnå og enkel å forstå. Vi plasserer sædcellene våre så nære eggcellen som vi klarer og hjernen vår belønner oss med et rush av velvære som gir oss lyst til oppleve en ny orgasme igjen og igjen. Menn som blir født med gener som gjør at de enten ikke ejakulerer eller ikke liker opplevelsen får selvfølgelig færre barn enn alle andre. Derfor kan så å si alle menn som lever i dag nyte ukompliserte og hyggelige orgasmer.

Men hva er funksjonen til kvinnenes orgasme? Kvinner kan vel fint bli gravide selv om de ikke har fått orgasme?

Sexperimenter

Ikke helt uventet har det blitt gjennomført en god del eksperimenter og forsøk for å kartlegge orgasmen til kvinner. I over femti år har frivillige studiner blitt utstyrt med elektroder og kameraer både utenpå og innvendig mens de har sex. Og forskere har slitt seg igjennom dagesvis med videoopptak.
Kvinnehjernen under orgasmen. Klikk for film.
I de siste årene har selv de svære MRI-maskinene blitt tatt i bruk for å lage 3D-bilder avhjernen til kvinner som når klimaks. All in the name of science. Alt arbeidet har heldigvis ikke vært helt forgjeves. Nå vet vi veldig godt hva som skjer i kvinnekroppen under orgasmen. Samtidig krangler forskerne så busta fyker om hvorfor det skjer.

Like nyttig som menns brystvorter?

Evolusjonen starter ikke med blanke ark og finner heller ikke alltid fram til den aller beste løsningen. Kvinner har brystvorter som hjelper babyene med å få i seg morsmelk. Menns brystvorter er helt ubrukelige, men har så få ulemper at evolusjonen ikke har fjernet dem. Mens vi fortsatt ligger i mors mage går både gutte- og jentebarn gjennom den samme utviklingen og får en slags protopupper. I puberteten setter jentehormonene i gang en omdanning av brystene til ordentlige pupper. Guttene beholder grunnoppskriften uten at noen skade er skjedd.


Hva har kvinnelig orgasme med mannlige brystvorter å gjøre? 
Mange forskere mener at kvinners orgasme har samme type opphav som menns brystvorter; det er veldig viktig at menn kan få orgasme og ikke en stor nok ulempe at kvinner får det til at naturlig utvalg har fjernet det hos kvinner.
Hvis kvinnelig orgasme bare er et biprodukt uten noen spesiell funksjon blir det lettere å forstå hvorfor hele 10 % av kvinnene går gjennom livet uten å nå klimaks en eneste gang. Det forklarer også hvorfor det visstnok kan være så vanskelig for en kvinne å få orgasme.
Biprodukthypotesen er troverdig, men ikke alle forskere er overbevist.

Det er kanskje ikke så enkelt

Det er mange problemer med biprodukthypotesen. Flere av våre nærmeste kvinnelige apeslektninger får orgasme. Hvorfor skulle det være så utbredt hvis det ikke hadde noen funksjon?
Heller ikke tvillingstudier støtter biprodukthypotesen. For hvis den er sann skulle man tro at toeggede tvillinger, som har hatt samme forhold under fosterutviklingen og er genetisk svært like, fikk orgasme like lett i forhold til resten av befolkningen selv om de var av hvert sitt kjønn. Hvis hennes orgasme er en kopi av hans, burde jo hennes orgasmemønster likne hans mer enn alle andres. Et stort forsøk med over 4000 tvillinger viste atdet ikke er noen slik sammenheng.
Og når en kvinne får orgasme skjer det masse rart i kroppen hennes som ikke kan forklares med at hun bare opplever en kopi av mannens utløsning.

Sædhjelp?

Bønder som inseminerer kuer og hopper har oppdaget at dyrene lettere blir gravide hvis de stimulerer dyrets klitoris mens de sprøyter inn sæden. Vagina strammes, livmorhalsen dyppes i sæden og livmoren trekker seg sammen i sugende bevegelser. Alle disse tingene skjer også hos kvinner som får orgasme. Og alt er supre tilpasninger for å få ham til å komme, suge sæden hans inn i livmoren og hjelpe sædcellene fram til eggcellen.

Inseminasjon gir oftere kalver hvis kua får orgasme. It's all in a day's work.
Forsøk har også vist at kvinnens orgasme kan påskynde mannens orgasme, aktivere sædcellene, forlenge sædcellenes aktive fase, og forandre trykket i livmoren så den suger sæd inn. En omdiskutert studie viste også at mindre sæd renner ut igjen av en kvinne som har fått orgasme mellom ett minutt før og 45 minutter etter mannens ejakulasjon. I et brev gjengitt i British Medical Journal på slutten av 60-tallet fortalte en lege om en pasients orgasme som hadde sugd kondomet av penis og inn i livmorhalsen.
Kvinner foretrekker også å ha sex med menn som får dem til å oppnå orgasme. Hele 76 % av kvinnene i fruktbar alder oppgir dette som viktig eller meget viktig, mens bare 6 % mener det er uviktig.
Det kan altså se ut som om kvinners orgasme ikke bare kan påvirke om de blir gravide, men at det også spiller en rolle når de velger hvem de blir gravide med.

Valgfrihet

Fra dyreriket kjenner vi utallige tilpasninger til sædkonkurranse. Hanner må nemlig ikke bare konkurrere om å kunne parre seg med hunnene, selv inne i hunnen foregår det kniving om hvem sin sæd det er som skal befrukte egget. Og hunnene er ikke passive i dette spillet. Hos noen arter har hunnene utviklet egne rom inne i vagina hvor de kan oppbevare sæd fra forskjellige hanner og dermed stå fritt til å velge hvem hun skal bli gravid med. Mange forskere mener at kvinnens orgasme gjør akkurat det samme som disse sædrommene. Orgasmen lar henne ubevisst velge hvem hun får barn med. Den gjør det mindre viktig hvem hun oftest har sex med og mere viktig hvem hun oppnår orgasme sammen med.
Det er nå du kanskje ikke vil lese mer hvis du er av den sjalu typen.

De tøsene

Høy symmetri, at venstre og høyre halvdel likner hverandre, er et sikkert tegn på god helse og gode gener. Når fosteret utvikler seg følger det nemlig den samme oppskriften på begge sider. Oppskriften blir ganske enkelt fulgt speilvendt på den ene siden. Lav symmetri er derfor et sikkert tegn på sykdom, genfeil eller feilernæring i løpet av fosterutviklingen. Så å si alle hunndyr, selv fluer, foretrekker å parre seg med hanner som er symmetriske.

Manipulert bilde hvor høyre side av ansiktet er speilet over på venstre side. Nesten identisk med originalen

Det viser seg at kvinner ikke bare er mer tiltrukket av symmetriske menn i perioden rundt eggløsning og de er på sitt mest fruktbare. De får også oftere og kraftigere orgasme når de har sex med symmetriske menn. Dette er en oppdagelse som det er vanskelig å forklare for de som mener at kvinners orgasme ikke har noen funksjon. Dersom orgasmen gjør det mer sannsynlig at kvinnen blir gravid stemmer det derimot godt med alt annet vi vet om menneskers og dyrs seksualitet.

Som jeg har skrevet om tidligere er den absolutt optimale strategien for en menneskehunn å finne en rik og godtroende mann som vil gjøre alt for henne og barna hennes. De beste barna lager hun selvfølgelig sammen med andre menn som har beviselig gode gener. Utfordringen er at forsørgermannen har masse å tape på å hjelpe henne med barna etter hennes sidesprang. Hennes sterkeste kort er at han aldri kan vite helt sikkert om barna er hans egne eller noen andres. En god ubevisst taktikk kan være å ha mye sex med den snille ektemannen, men fake orgasmene med ham så hun kan spare graviditeten til en mann med bedre gener.
Forskerne er fortsatt ikke helt enige om dette er den endelige forklaringen på kvinners orgasme og det kommer helt sikkert nye artikler som støtter både biprodukt- og sædkonkurransehypotesen.

For min del tror jeg biprodukthypotesen står for fall. Det er nemlig også dokumentert at kvinner som flørter med flere menn oftere faker orgasme. Og at utro kvinner både tar opp mindre av sæd fra sin faste partner og oftere får ekte orgasme sammen med elskeren.

___________________
Takk til Kyrre Wathne for kvalitetssikring. Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa.

søndag 19. februar 2012

Livsviktig nysgjerrighet


(Tidliger trykket i Alfa)

Terrorangrepet på Utøya var grusomt. Selv vi som ikke er direkte berørt har vondt av å lese øyenvitneskildringene. Vi føler med alle de livredde ungdommene som gjemte seg bak steiner mens morderen jaktet på dem. Vi gråter av små glimt av godhet og heltemot midt i tragedien og vi får vondt i magen av hver eneste kule som traff et levende menneske. Samtidig ønsker mange å vite mer. Mer om de overlevende og mer om morderen. Litt skamfulle kjøper vi aviser og blader som kan gi oss nye detaljer.
Hvorfor er vi så nysgjerrige på drapshistorier?

   



Ingen vil dø
Evolusjonen har selvfølgelig utstyrt oss med en hel mengde overlevelsesmekanismer for å minske sjansen for at vi dør. Vi er etterkommerne til de som klarte seg i en farlig verden; de som var genetisk programmert til å holde seg i live. Derfor føler vi redsel og avsky overfor alt det som kunne drepe våre forfedre.

Grovt inndelt er det tre ting som kunne drepe forfedrene våre: miljøet rundt dem, andre arter og ikke minst andre mennesker. 
Miljøet kunne drepe de som for eksempel ikke fant mat eller falt ned fra et høyt sted. Av den grunn føler vi sult lenge før kroppen absolutt må ha mat og vi er redde for å bevege oss mot kanten av høye stup. 
Vi har også rikelig med forsvar mot å bli drept av dyr som var farlige for forfedrene våre. Barn øver på å gjemme seg for «monstre», vi vil helst ikke være i nærheten av giftige dyr og vi har et fantastisk immunforsvar mot parasitter og mikroorganismer. Det er få ting, kanskje ingen, som vi er født så naturlig gode til som å unngå å dø.
I den moderne verden er imidlertid enkelte av overlevelsesinstinktene våre utgått på dato («edderkoppfobi» har ikke lenger noen funksjon for en nordmann), men instinktene har samtidig vært med å forme samfunnet så verden har blitt tryggere for oss. Vi bruker enorme summer på antibiotika og krangler så busta fyker om vi skal la et titalls ulv leve i skogene våre. Vi har med andre ord blitt veldig flinke til å redusere to av de tre årsakene til en tidlig død. Hva med den tredje årsaken? Har vi blitt flinkere til å unngå å bli drept av andre mennesker?

Nysgjerrige overlevende
Man kan få inntrykk av at det blir stadig flere mennesker som dreper. Det er ikke sant. Moderne samfunn er de fredeligste som noen gang har eksistert. Forskere som har studert jeger- og sankersamfunn, slike som våre forfedre levde i, oppdaget at omtrent hver tredje (!) mann i stammene endte opp med å bli drept av andre. Arkeologer som analyserte en 14.000 år gammel gravplass kalt Jebel Sahaba nord i Sudan fant pil- eller spydspisser i 40 % av kroppene. Andre utgravninger gir det samme bildet: faren for å bli drept var overhengende for våre forfedre.

Flere milliarder mennesker er blitt drept opp gjennom tidene, men de er evolusjonære blindveier. De ble ikke forfedre. Forfedrene våre er de som klarte å unngå å bli drept. De som klarte å gjemme seg. Ikke en eneste en av våre forfedre ble drept, i hvert fall ikke før de hadde fått barn. De klarte å tolke ansiktene og ordene til andre rundt seg og skjønte når situasjonen kunne bli farlig. De ønsket å forstå hva som trigget mordere og var derfor bedre forberedt hvis noe skulle skje. Disse egenskapene har vi arvet.
Det er derfor ikke så rart at avisene fylles av bilder og historier fra terrorangrepene. Selv om drapsmannen ikke fortjener publisiteten og selv om ofrene og deres familier fortjener ro, er vi etterkommere av nysgjerrige overlevende. Nysgjerrigheten er en del av vårt medfødte forsvar. 

Dessverre er vi også etterkommere av de som drepte andre uten å dø selv.

Det er ikke mangel på TV-serier som handler om drapsmenn og hvorfor de dreper

torsdag 16. februar 2012

Våre forfedre koste seg med Neanderthalere




Neanderthaler på vei?



Da våre forfedre ble presset ut av Afrika for mindre enn 100.000 år siden passerte de gjennom områdene som i dag kalles Midtøsten. Der bodde det allerede en annen menneskeart; de kortvokste og kraftige neanderthalerne. Forskergruppen til Professor Svante Pääbo har nå funnet ut at Europeere og Asiater, i motsetning til Afrikanere, fikk med seg gener fra neanderthalerene i Midtøsten før de vandret videre ut i verden. Neanderthalerne døde med andre ord ikke helt ut. Noen av dem fikk barn med mennesker som er i direkte slektslinje med oss som lever i dag.

Forskerteamet til Svante jobber også med å bygge opp hele arvematerialet til en neanderthaler. De har allerede kommet over halvveis. Når de er ferdige kommer vi til å stå overfor et fascinerende dilemma: Skal vil la neanderthalerne gjenoppstå? Vi er tydeligvis helt kompatible så det er bare å sprøyte det gjenoppbygde DNA-et inn i en eggcelle, finne en frivillig surrogatmor og vente 9 (?) måneder på den første neanderthalbabyen på 30.000 år.

onsdag 15. februar 2012

Ditt nys er forkjølelsesvirusets orgasme



Har du noen gang tenkt på hvorfor du nyser når du er forkjølet?

Det vanligste svaret er at forkjølelsesviruset «irriterer» slimhinnene i nesen og halsen, men det er jo bare et svar på «hvordan» og ikke på «hvorfor».

Forkjølelsesvirus er bittesmå døde bokser med arvemateriale som ikke gjør stort annet enn å lure cellene våre til å lage massevis av nye forkjølelsesvirus. Siden virusene ikke er levende er de avhengige av hjelp for å smitte over fra et menneske til et annet. Et nys er en refleks som blåser luft raskt ut av lungene for å dytte ut ting som blokkerer luftveiene. Virus som klarer å bruke cellene i luftveiene til å forøke seg og deretter lurer deg til å nyse får derfor en flying start på vei til neste menneske som puster dem inn.
Ikke mye til orgasme, men det nærmeste man kommer når man er et luftspredt virus. Det er litt festligere med måten kjønnssykdomsvirus bruker kroppen din til å spre seg.