Ingenting å lære av blomstene og biene

Når barn begynner å lure på hvordan de kom til verden skal man visstnok kunne fortelle en historie om “blomstene og biene”. Det viser seg at veldig få egentlig har hørt denne historien. Og godt er det. For blomstene og biene er noen elendige sexforbilder.

Som biolog ble jeg nysgjerrig på hvordan foreldre bruker en historie fra naturen for å fortelle barn om sex. På nettet fant jeg mange som diskuterer når det er riktig å fortelle barna om “blomstene og biene”, men ingen som snakker om hva man da egentlig skal fortelle. Det ser ut som om kunsten å fortelle om “blomstene og biene” har gått tapt. Heller ikke engelske kilder er til noen hjelp. Der forteller de nemlig barna heller om “fuglene og biene”. Noe som heller ikke høres spesielt oppklarende ut.
Jeg bestemte meg for å rydde opp i rotet og redde verden fra fremtidige generasjoner som fullstendig misforstår hvordan man lager barn. Read on.

En elendig metafor for foreldre som ikke tør å fortelle sannheten

En elendig metafor
I den opprinnelige historien skal selvfølgelig “blomsten” være et bilde på det kvinnelige kjønnsorganet og “bien” er en penis som sniker seg inn i herligheten. Ut av det hele blir det laget nye blomster/barn. Et fint bilde for foreldre som ikke vil si sannheten, enten fordi de ikke tør si vagina eller fordi de ikke vet hva som egentlig foregår mellom blomster og bier. Sannheten om blomstene og biene er nemlig ganske .. komplisert.

Yrke: Sædbud
Blomsten har både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Bien kryper inn i blomsten for å samle nektar. Når den er inne i blomsten kommer den borti blomstens “peniser” og blir dekket av pollen/sæd. Deretter flyr den avgårde til neste blomst hvor den blir spønket ned igjen og samtidig gnir av litt medbrakt sæd på blomstens kvinnelige kjønnsorgan. Bien er med andre ord blomstenes mellommann når de skal ha sex med hverandre. Som betaling får han sukker/nektar.
Hva er det meningen at barn skal kunne lære av dette?
Den mest relevante lærdommen jeg kan se er at det er penger å tjene i sexindustrien. I verste fall tar poden historien bokstavelig og begynner som sædbud mellom sugar-daddy-hermafroditter.

Ikke lær av blomstene
Det finurlige samspillet mellom biene og blomstene er resultatet av millioner av år med evolusjon hvor de har blitt tilpasset til hverandre. Planter lever kjedelige liv. De beveger seg knapt og må få spredt sæden sin til andre planter for å unngå innavl. Noen planter løser det enkelt ved å slippe løs enorme mengder sæd på måfå. Sæden blåses rundt av vinden til det forhåpentligvis lander på en eller annen plante av samme art. Vi som har pollenallergi kjenner det godt når bjørka setter i gang med denne ufyselige formen for sex.
Litt mer finesse viser de plantene som benytter seg av dyr til å få flyttet sæden rundt. Det er disse plantene som lager blomster. Blomstene inneholder gjerne en gavepakke som lokker til seg dyret (sex er ikke gratis for planter heller) og planten kan derfor være ganske sikker på at dyret vimser videre til en annen plante av samme art og leverer sæden der.

Eplet faller ikke langt nok fra stammen
Også etter at planten er blitt gravid har den et transportproblem. Hvis den slipper frøene rett ned på bakken vil det poppe opp en bråte unger som må konkurrere med den og hverandre om det samme sollyset. Også til jobben med å sende ungene ut i verden er det mange planter som tyr til dyretransport. Og igjen betaler de for oppdraget, denne gang i form av sukkerholdig frukt som dyret kan spise. Dyret tusler mett avgårde før det etterhvert legger fra seg frøene på bakken, midt i en varm haug av rykende fersk gjødsel.
Menneskebarn kan altså ikke lære så mye nyttig om sex og fødsler av blomstene. Hva med biene?

Eh. Javel? Hva skal man lære av dette?

Ikke lær av biene heller
Hvis vi hadde formert oss på samme måte som bier ville det vært trist å være nordmann.
Hele livet ditt ville handlet om én ting: muligheten til å befrukte Dronning Sonja under en svær orgie. Og skulle du vært en av de heldige ville orgasmen endt med at penis brakk av og rev med seg tarmene dine. Og så dør du.

Det er kanskje bra at foreldre ser ut til å ha sluttet med å fortelle barna historien om “blomstene og biene”. Historien er uansett moden for en faglig oppdatering. I en annen artikkel her går jeg igjennom noen andre vakre historier fra naturen som kanskje kan erstatte “Blomstene og biene”. Så får vi kanskje lært de unge noe skikkelig om sex.

(Tidligere trykket i Alfa)