fredag 16. april 2010

Kommentarer til artikkel om rase og gener i Dagbladet


Dagbladet.no har oversatt en super artikkel av Kenan Malik i dag. I den opprinnelige overskriften ble det påstått at begge sidene i debatten tar feil, med referanse til den pågående Hjernevaskdebatten.


Her er litt fra tråden på Hjernevask sin Facebookgruppe om denne saken:


All honnør til Dagbladet for å trykke en oppdatert sak på denne forskningen.
Min påstand er at selv denne ville framstått som ytterst kontroversiell hvis ikke Hjernevask allerede hadde pløyd grunnen.


Jens Andreas Huseby
Jens Andreas Huseby
Svein: Jeg er fullstendig enig med Malik. Det er nettopp det som er poenget mitt. Hvorfor tror "antibiologister" at vi mener noe annet?

Jens Andreas Huseby
Jens Andreas Huseby
Samtidig tror jeg mange bør lese denne to ganger. Her er det referert til mye forskning som ville vært svært kontroversielt hvis det ble presentert som enkeltfunn av en biolog i en norsk avis.

Svein Tuastad
Svein Tuastad
Will do :-)

Håvard Hegdal
Håvard Hegdal
Kjente ikke Malik fra før, men etterhvert som jeg leste denne begynte jeg å mistenke at den var litt for saklig og velinformert til å høre hjemme i "vår" debatt... Honnør til db. Men jeg er enig med JA, det som sies her er nesten mer kontroversielt enn i Hjernevask. Dette er et ganske intrikat spill om semantikk; "rase" definert slik det er her er nærmest synonymt med det biologiske artsbegrepet. Jeg er helt enig i at begrepet kan skrotes, men hvis jeg skulle spilt djevelens advokat ville jeg spurt hva som egentlig skiller "rase" fra humangenetikkens "haplogruppe", foruten en mer vitenskapelig inndelingsnøkkel.

Jens Andreas Huseby
Jens Andreas Huseby
Nemlig. En oppsummering av punktene fra artikkelen:

* genetiske forskjeller mellom folkegrupper er sentralt i vitenskapelig debatt. (Hvorfor har vi ikke den debatten i Norge?).
* Innen genetikk, antropologi, psykologi og medisin er disse spørsmålene norm, ikke "fringe"
* Debatten involverer "viktige mainstream-tenkere"...

Dette er et fullstendig annet bilde av arv/miljø-debatten enn man kan få inntrykk av i den norske versjonen.

Malik problematiserer bare bruken av ordet "rase". Som vi diskuterte i en annen tråd lenger ned, er ikke dette en særlig operasjonell inndeling i biologiens side.

Jon Hustad
Jon Hustad
Malik er alltid bra, men det kokar ned til dette enkle når det kjem til ord. Kva skjer om vi byter ut eit ord med eit anna, forsvinn då den stigmatiserande effekten? Det klassiske norske dømet er då Wench Foss ville byta ut "åndssvake" med "født med litt mindre håndbagasje." Det var godt meint. No skal det leggjast til at rase på norske og engelsk er nokså ulikt. Vi tenkjer autmatisk biologi, medan den engelsek måten å nytta de på innheld eit stor, om ikkje større, element av kultur. Kontinentgrupper er kanske eit betre uttrykk, men svaret er vel kanskje å berre nytta nasjonaomgrep. "Indarar og pakistanarar har lettare for å utvikla diabetis to osb." Men slangen bit seg alltid i halen. SSB nyttar ikkje lenger ikkje-vestleg i sine statistikkar. Det lettare ikkje nett søket på deira heimesider desse stadige endringane i kategoriar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar