De to genene

(Artikkelen har vært publisert i Naturen nr. 2 2007)

Debatten rundt evolusjon og mennesket dukker stadig opp i media, i Dagbladet senest våren 2006. Ofte kan man oppleve biologer som argumenterer mot andre biologer. For utenforstående ser dette ut som faglig uenighet, mens det i virkeligheten er fagfolk fra adskilte biologiske felt som ikke har avklart forholdet seg imellom.
Misforståelsene er mange, men særlig ett poeng har evolusjonsbiologene ikke kommunisert godt nok; vi snakker ikke om de samme genene som andre biologer gjør.

Det biokjemiske genet

Den «vanlige» biokjemiske gendefinisjonen er enkel. Et gen er et avgrenset område på DNA som leses av og omkodes til en RNA-streng og som regel til et bestemt protein. Vi kjenner til både startkoden, stoppkodene og hele den detaljerte nøkkelen for hvordan basesekvenser på DNA kan inneholde oppskriften til forskjellige proteiner.
Menneskets DNA inneholder anslagsvis bare mellom 25 000 og 75 000 slike gener, mens hele 98% av arvestoffet vårt regnes som inaktivt skrot-DNA.

Det må bare være den biokjemiske gendefinisjonen biologen Markus Lindholm kjenner til når han den 10.02.2006 skriver i Dagbladet :
«DERSOM LIKEVEL all menneskelig atferd i siste instans skulle vise seg å være resultater av seleksjon, må det også finnes en genetisk ramme som bærer denne kunnskapen fra generasjon til generasjon. Men det finnes pr. I dag ingen gode eksempler på atferdstyrt av gener. Da det menneskelige genom var ferdig utredet i 2001, viste det seg at det ikke inneholdt flere gener enn mangt et ugress. Og sjimpansens, som ble ferdig kartlagt sist høst, bekreftet at det bare er marginale genetiske forskjeller mellom de to artene. Slike oppdagelser styrker ikke troen på at menneskets egenart i første rekke er et spørsmål om genetikk."

Det evolusjonære genet

Den evolusjonære gendefinisjonen er en abstraksjon som benyttes av biologer som funderer på hvordan seleksjon fører til tilpasninger. Det er denne gendefinisjonen som ligger til grunn for all moderne evolusjonsteori og nytenkning rundt mennesket som et produkt av evolusjonen. Et evolusjonært gen kan defineres som den arvelige enheten som påvirker den egenskapen man studerer.
Det interessante i evolusjonsteoretisk sammenheng er egenskapens innvirkning på spredningen av sin egen oppskrift. Hvor komplisert oppskriften er, betyr lite. For at en bakterie utvikler resistens mot antibiotika betyr det jo ingenting hvorvidt endringen ligger i ett gen, et genkompleks, hele genomet eller i samspillet mellom DNA og avlesningsapparatet så lenge det dreier seg om en egenskap som arves av avkommet.

Biologi omfatter mange fagfelt

Sett fra et biokjemisk perspektiv kan det evolusjonære genbegrepet kritiseres for å ikke være basert på observasjoner. Fra et evolusjonært perspektiv kan det biokjemiske genbegrepet kritiseres for å være naivt forenklet og uten forankring i et bredere perspektiv på arvestoffets funksjon.Vi biologer burde uansett være i stand til å opplyse hverandre og menigmann om at biologi er et stort fagfelt som omfatter forskjellige vitenskaper i stedet for å hisse seg opp over at «de andre» ikke ser ting på samme måte som en selv.

Men slik er vi kanskje ikke skapt?