Sædkonkurranse er et velkjent evolusjonært fenomen som vi har forsket på i snart 40 år.
Teoretisk sett er sædkonkurranse en liten detalj i den større evolusjonære prosessen vi kaller "seksuell seleksjon". Seksuell seleksjon handler om hvordan kjønnene (ubevisst) former hverandre evolusjonært.
Hos alle to-kjønnede arter med indre befruktning er det en sjanse for at hunnen allerede har en annen hanns sæd i seg når hun har sex. Man må ikke ha lang utdannelse innen evolusjon for å forstå at vi alle er etterkommere av hanner som har økt sjansen for at nettopp hans sædceller er de som har befruktet eggcellene.
Man har funnet utallige fysiske tilpasninger til denne sære konkurransen hos dyr. Mange arter har peniser med børster på toppen som skraper ut konkurrentens sæd før han "plasserer" sin egen.Hos en del insekter har hunnene utviklet sædgjemmer, små poser hvor de kan skjule sæden fra en spesielt attraktiv hann og spare den til senere befrukting. Hannene hos slike arter har egne utvekster på penis for å grave ut forrige mann fra sædgjemmene. Slike "stillingskriger" er viktige drivkrefter i seksuell seleksjon.
Mange arter har spesialiserte sædceller som ikke har som formål å befrukte egget, men å hjelpe de andre sædcellene i konkurransen.
Sædkonkurranse har også ført til en bråte adferdsmessige tilpasninger. Hannene kan f.eks. sørge for at ingen andre får adgang før sæden hans er framme ved egget ved å vokte hunnen eller fysisk plugge igjen hunnens kjønnsåpning. Konflikter rundt kontroll over kvinners seksualliv er absolutt ikke noe vi bare finner hos mennesker. (OBS: "Naturlig" er ikke lik "riktig")
Menns tilpasninger: Ut med forrige mann
Hva slags verktøy kan få ut en klissete væske som ligger innerst i enden av vagina?Dildo C (den hvite) på bildet til venstre her er ikke særlig godt egnet. Den vil kanskje dytte litt på sæden, men klarer ikke å transportere den ut igjen.
Dildo B og D, derimot, er utformet som en menneskepenis. Når den presses mot den innerste veggen i vagina, vil eventuell sæd fra forrige mann skvises rundt og bak penishodet. Så blir sæden dratt med ut av vagina.
For å få ut mest mulig må mannen gjenta prosessen en del ganger og passe på å dytte penis langt inn. En fare med dette er at risikerer å fjerne sin egen sæd hvis han ikke stopper med støtbevegelsene med en gang han har hatt sin egen orgasme.
Bildene er fra et forsøk der de hadde gitt opp å få tillatelse til å måle hvor effektivt penis fjerner gammel sæd på ordentlige mennesker. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne ganske naturtro modeller.Ikke overraskende støter sannsynligvis menn dypere og kraftigere når de har mistanke om utroskap. Menn ejakulerer også flere sædceller hvis de ser bilder av kvinner som har sex med andre menn enn hvis de ser bilder av bare kvinner når de onanerer.
Det er også dokumentert at menn har en rekke tilpasninger for å forhindre at man fjerner sin egen sæd: penis forandrer form (ereksjonen forsvinner) og blir hypersensitiv umiddelbart etter orgasmen, han blir uinteressert i sex (med den samme partneren) i 0.5-24 timer, eventuelle støt etter orgasmen er grunne og svake.
Kvinners tilpasninger: Sex er ikke lik befruktning
Det kan virke som om kvinnen er helt passiv i dette spillet, men slik er det selvfølgelig ikke. Sædkonkurranse utgjør et seleksjonspress først og fremst på menn, men det kan også være situasjoner der tilpasningene kan være i konflikt med kvinnenes evolusjonære interesser.
Hos mennesker og noen få andre arter (delfiner og enkelte aper) skjuler hunnene når de har eggløsning. Ubevisst kan kvinner derfor fortsatt ha kontroll over hvem de får barn med uten å trenge noen finurlige sædgjemmer.
Artikkel med referanser videre finner du her:
"Semen displacement as a sperm competition strategy in humans.". G. Gallup & R. Burch, Evolutionary Psychology, 2004
Men hvorfor er det så viktig for hanner å få sitt eget avkom når de stort sett ikke kommer til å ha noe med barna å gjøre senere? Og det endrer jo ingen verdens ting for hannene, livet blir ikke mer behagelig eller lettere?
SvarSlettOg hvorfor er det så viktig for planter å få spredd sine frø? Det gjelder jo det samme her.
Når det gjelder mennesker i fattige land trygges jo alderdommen med flere barn. Og for mennesker er kanskje noe av det viktigste å få barn det å videreføre egne holdninger og meninger.
Eller?
Hei Entyde
SvarSlettDet er et helt supert og sentralt spørsmål som jeg kommer til å skrive mer om senere.
Svaret er at "for å spre sine egne gener/få egne barn" er en ekstremt grov forenkling.
Forholdsvis kort fortalt:
Det som egentlig skjer er at det hele tiden oppstår nye genvarianter (gjennom mutasjoner eller når DNA fra foreldrene blandes sammen hos avkommet i kjønnede arter). Alle disse forskjellige kodene har en eller annen effekt, alt fra å bare de ta mer eller mindre plass i cellene til å vesentlig forandre de kjemiske egenskapene til viktige hormoner som regulerer hvordan kroppene våre utvikler seg.
Det som er relevant i evolusjonær sammenheng er om endringene forsvinner eller sprer seg i populasjonen over tid. F.eks. er mutasjoner som gjør bæreren steril ikke særlig utbredte.
Det vi derimot venter å finne hos det store flertallet er mutasjoner som har positiv effekt på sin egen spredning.
For de som er ekstra interessert: Effekten en genvariant har på sin egen spredning måles i "fitness", kjent fra utrykket "survival of the fittest", og er en helt grei ting å måle og å regne på.
Så for å oppsummere:
Det er ikke individets eget ønske om å få avkom som er drivkraften.
Drivkraften er det a priori faktum at de arvbare oppskriftene som gir bæreren flest barnebarn over tid vil erstatte alternative oppskrifter.
"Life results from the non-random survival of randomly varying replicators"