I en kommentar til et av innleggene mine her på bloggen ble det framsatt en påstand om at "Interessen for sosiobiologi har klare tegn på en ideologisk agenda".
Jeg hadde begynt å skrive en utfyllende sak om dette da jeg kom over et helt utmerket innlegg på en annen blogg http://www.venstresida.net/?q=node/909 som inneholder mange av poengene jeg ville bruke. Artikkelforfatteren er selv ikke biolog, men har skaffet seg en forståelse av fagfeltet som jeg langt på vei vil stille meg bak. Min egen hovedfagsoppgave dreide seg om nettopp hvordan evolusjon har gitt oss evnen til selvoppofrelse.
Hverken biologien eller sosiobiologien er i seg selv politisk motivert og har ingen politisk agenda. Spørsmålet blir da hvorfor et biologisk menneskesyn til stadighet angripes som om det vil utløse folkemord og frata mennesket all dannelse?
På Aftenpostens nettsider har Anne Bitsch i dag et innlegg som jeg mener belyser dette godt. De rådende ideologiene har konstruert et menneskesyn utifra hva som (tilsynelatende) passer deres politikk best helt uavhengig av hva forskning på mennesket finner ut av. For å underbygge det politiske målet om likhet har man bare bestemt seg for at mennesker må være født like. De som rokker ved menneskesynet har derfor feilaktig blitt sett på som fiender av det politiske målet.
Mange biologer som ikke har hatt andre agendaer enn nysgjerrighet og et ønske om å formidle noe spennende har gjennom en årrekke blitt utsatt for denne politisk baserte motstanden. I beste fall har det resultert i at vi har gått glipp av spennende tverrfaglige forskningsprosjekter. I verste fall har man helt unødvendig skaffet seg radikaliserte meningsmotstandere.
Nok en gang har det blusset opp en debatt om menneskets natur. Denne gangen håper jeg faktisk at den vil føre til litt selvinnsikt hos motstanderene av stråmannen "biologismen".
Det er ingen som sier at mennesker er like, mennesker er likeverdige. I den amerikanske grunnloven står det :"All men are created equal" -alle mennesker er født likeverdige.
SvarSlettLikhet brukes i sammenhenger som : likhet for loven, likhet mht. muligheter, likhet mht. rettigheter....
Begrepet likhet må brukes på en måte som ikke skaper forvirring. Ingen sier at mennesker skal bli like, det er livsvilkårene som skal være mest mulig like.
Hei og takk for kommentaren.
SvarSlettJeg tror jeg brukte begrepene slik du vil.
Fint at vi er enige om at mennesker er født ulike. Jeg er ikke like sikker som deg på at alle har tatt dette faktum inn over seg.
Hei igjen, jeg er anonym 1, ikke en annen anonym som skriver om Platon, Adorno, Freud osv.
SvarSlettKronikken som Anne Bitch har skrevet i Aftenposten viser hvordan et ensidig biologisk menneskesyn kan ha konsekvenser for valgfriheten, og at et biologisk ER, lett kan bli til et BØR.
Jeg har nettopp kommet over et temanr. av tidsskriftet Impuls, tidsskriftet for psykologistudenter , nr. 1 2008, med tema biologi, skrevet av biologer og psykologer. Mange av problemstillingene jeg er inne på nevnes i noen av artiklene, også at denne interessen for biologi har en ideologisk og politisk komponent. Mange problemstillinger blir nevnt, hvor deterministisk er biologien, hvor går grensene for forenkling osv.
Natur-kultur -diskusjonen er ikke ny, genenes makt ,kontra kulturens makt (markedets makt over sinnene, reklamens makt ved utnytting av kunnskap om persepsjon, forventningenes makt angående kjønnsrollenes utforming til ulike tider...)
Hvorfor er biologer så opptatt av ulikhet, er det noen som sier at vi er like ? Ensidig vektlegging av ulikhet innebærer en individualistisk tilnærming,selv om biologien også er opptatt av sosialitet og samarbeid osv.
Hei Anonym 1.
SvarSlettDet er rart at du spør hvorfor biologer er så opptatt av ulikhet. Tidligere har jeg blitt spurt om det motsatte: hvorfor vi er så lite opptatt av forskjellene mellom mennesker.
Kan du ha fått det inntrykket gjennom medieoppslag der biologer uttaler seg om kjønnsforskjeller? Ellers er vi veldig glade i "human universals", egenskaper som ikke varierer fra kultur til kultur.
Det er spennende emner du nevner og jeg er veldig glad for at de endelig blir seriøst diskutert også i Norge. I flere tiår har biologer forsøkt å bli tatt på alvor i denne sammenhengen, men har bare blitt møtt med kraftige anklager om tvilsomme politiske motiver.
Hei igjen, jeg er anonym 1.
SvarSlettJeg er ikke biolog, men ser på diskusjonen om sosiobiologi med distanse.
Enhver vitenskap må være oppmerksom i forhold til at faget kan misbrukes i en ideologisk agenda, ingen vitenskapsmann/kvinne kan løpe fra denne problemstillingen.
Viktige navn i denne diskusjonen er biologene Wilson, Pinker og Dawkins. Jeg har inntrykk av at Dawkins er den det er mest verd å lytte til, han kan det kunststykke som ikke alle vitenskapsmenn kan, : han er den dyktig vitenskapsmann OG samtidig en dyktig populisator.
At biologien gjennom flere tiår har blitt marginalisert, viser bl.a. ved at Dawkins bok "The Selfish Gene" utkom her i landet 30 år etter at den ble lansert, og på et marginalt og lite kjent forlag : Humanist forlag. Hans bok Gud - en vrangforestilling utkom også på et lite kjent forlag for et par år siden. Det er fagpersoner som kan formidle faget på en balansert måte som en skal lytte til.
Mennesker vokser ikke opp med en abstrakt "natur" men i et konkret miljø og hjernen vår er bruksavhengig for å bli utviklet. Dette tilsier at det man normalt legger i "natur" egentlig er miljøbetinget og det er akkurat det forskning også finner. Jeg vil henlede oppmerksomheten på studiene til Maestripioeri og Suomi på APER som viser hvordan avkommet nøyaktig reflekterer den mottatte omsorgen og ikke det genetiske slektskapet(longitudinelle kryssforstringsstudier). Men biologistene mener kanskje at mennesker er mer styrt av sin biologi enn aper? ;-)
SvarSlettHei igjen, Anonym 1.
SvarSlettJeg er enig i det du skriver om at alle fagformidlere må være klar over potensielt misbruk/misforståelse. Problemet er at dette argumentet har blitt brukt til å fullstendig kneble formidling fra mitt fagfelt. Og det skyldes utelukkende politisk motiverte motstandere som er så redd for at deres menneskesyn skal slå sprekker at de ikke tør diskutere sannhetsgehalten i det.
Hei Anonym.
SvarSlettTakk for at du tar deg tid til å kommentere det jeg skriver.
Du skriver om forholdet miljø/arv på en måte som får meg til å tro at du ikke har lest hva vi biologer har sagt om mennesker og evolusjon de siste 30 årene. Jeg håper du tar deg tid til dette hvis du er oppriktig interessert i emnet.
Menneskets natur består ikke i å blindt følge et forhåndsdefinert program, men i å justere sin kurs etter input fra omverdenen. Vi er høyst selektive i hvilke faktorer i miljøet som vi lar påvirke oss (det er ikke alltid like lett å innse hvor snevre vi egentlig er ettersom vi selv er mennesker), og hvilke handlingsmønstere vi følger etter påvirkningen er langt fra tilfeldig.
Et tankeeksperiment:
Tenk deg at du skulle skrive "programvaren" til et menneske som ble født en eller annen gang i fremtiden. Målet ditt med programmet er at mennesket skal få flest mulig barnebarn.
Hvis du hadde vært lur hadde du brukt en hel bråte "hvis"-operatorer. F.eks. "hvis du er jente, så....", "hvis du ikke har voksne som vil sørge for at du har dekket dine materielle behov til du er voksen, så ...", "hvis du får positive seksuelle tilbakemeldinger, så..."
Dette er selvfølgelig en forenkling. Det er viktig å forstå at evolusjonen ikke har som mål at du får flest mulig barnebarn. Det er bare slik at de "programsnuttene" som ikke har hatt den effekten har forsvunnet ut av soga...
Det er typisk at du ikke har noen konkret empiri å komme med men må ty til tankeeksperimenter. Samtidig vil ethvert tankeeksperiment være biløselig med en rekke miljømessige forklaringer. Husk at det vi snakker om ikke er adferd, psyke eller personlighet som sådan, men VARIASJONEN i denne.
SvarSlettAlt du hittil har sagt koker ned til at utviklingen av den "menneskelige natur" er KONSISTENT MED evolusjonslæren. Dette er det vel heller ingen som benekter.
Jeg etterlyser forskning som sikkert viser at VARIASJONEN i menneskelig adferd, psyke og personlighet er genetisk betinget, og videre at denne sikkert kan knyttes til evolusjon (uten å måtte omdefinere evolusjon til f.eks epigenetikk).
Jeg etterlyser samtidig en konkretisering og presisering av den "menneskelige natur". Nevn KONKRETE egenskaper,som du mener vi HAR pr i dag - da kan vi diskutere hvordan variasjonen i disse kan ha oppstått.
Så i stedet for å komme med oppdiktet empiri og vage formuleringer, utfordrer jeg deg til å vise til forskning som kan underbygge det du hevder.
Hei Anonym
SvarSlettJeg beklager at tankeeksperimentet ikke falt i smak.
Vi står nok i hver vår leir her og jeg har ingen forhåpning om at jeg via denne bloggen skal overbevise deg om at et evolusjonært perspektiv er nyttig i alle fag som omhandler mennesket.
Det virker som om du forveksler sosiobiologi med sosialdarwinisme og genetisk determinisme.
Det er ingen som hevder at miljøet ikke påvirker hvordan vi blir. Forskjellen mellom ditt perspektiv på mennesket (født som blanke ark og formes av først og fremst av miljøet) og mitt (født med nedarvede evner til å orientere seg i miljøet) handler først og fremst om å forstå hvor menneskets egenskaper kommer fra.
Adferdsøkologisk forskning handler om å finne egenskaper med evolusjonære fordeler og som vi følgelig vil vente at alle besitter. Variasjonen vil over tid bli borte. Du etterlyser med andre ord et konkret eksempel på noe sosiobiologien ikke beskjeftiger seg med.
Når det er sagt kan jeg gjerne tolke deg dit at du ønsker et eksempel på en menneskelig egenskap som vi mener er nedarvet.
Velg et eksempel selv:
* evnen til å lære språk
* rettferdighetssans
* sjalusi
* ønske om å leve
* pleie av barn
* kjønnsforskjeller
Jeg kommer også til å publisere enkeltsaker som egne artikler her på bloggen. Der er du også hjertelig velkommen til å kommentere.
Hei, jeg er anonym 1.
SvarSlettTakk for tips om litteratur, jeg er en amatør innen biologi.
I Dagbladet søndag har Bjørn Vassnes en artikkel der han nevner at naturen gir oss anlegg til ulike typer handlinger som kan dyrkes frem i ulike situasjoner.
Vi har en reptilhjerne som, hvis den vekkes ensidig til live , viser mye ondskap. Det er en vanlig oppfatning blant mange at vi alle kan bli mordere eller drapsmenn i spesielle situasjoner.
Dette kan tilbakevises ved at mordere ikke dreper pga. situasjonen, men de dreper på grunn av manglende evne til empati, mangel på en velutviklet samvittighet, og manglende evne til å føle skyld eller anger. De dreper med "kaldt blod". Det er i utviklingspsykologien en kan forstå dette, det er en mangel i utviklingen i førskolealder, der utviklingen av samvittighet er mangelfull. Derfor kan ikke mord være situasjonsbetinget, men betinget av personens psykiske utrustning. Det er galt å si at vi alle kan bli mordere. Men ondskap kan vekkes til live for mange når de opererer i flokk.
Utviklingspsykologi kan forklare ulike handlinger ut fra feilutvikling/skjevutvikling, det er mangel på utvikling av empati som kan forklare det som tidligere ble benevnt som psykopati, nå benevnes det som antisosial personlighetsforstyrrelse. En konsekvens av en slik mangel i utviklingen, kan for en drapsmann bety at han/hun dømmes til forvaring.
Denne mangelen på empati er i stor grad påvirket av det miljø barnet vokser opp i.
Hvordan ser biologer på utviklingspsykologien som forklaring på atferd i voksen alder ?
Hei igjen, Anonym 1!
SvarSlettTusen takk for at du skriver kommentarer her. Som du ser har det tatt litt tid før jeg svarte denne gangen. Jeg har skjønt at jeg må fokusere litt mer på å skrive nye saker selv om jeg har fryktelig lyst til å svare grundig på kommentarene.
Takk for tipset om artikkelen i Dagbladet. Jeg fikk dessverre ikke lest den på trykk og finner den heller ikke på nettet. Bjørn Vassnes har lenge skrevet evolusjonært vinklede artikler for Klassekampen og forfattet flere bøker.
Dette med reptilhjerne høres forholdsvis forenklet ut, men jeg har som sagt ikke fått lest selve artikkelen.
Jeg kommer ganske sikkert til å skrive mer om emner som empati, "instinkter" og annen moro i egne saker senere. Her er det mye å fortelle.
"Hvordan ser biologer på utviklingspsykologien som forklaring på atferd i voksen alder?"
Uten å påstå at jeg er noen ekspert på utviklingspsykologi, er det klart evolusjon er relevant for faget. Som jeg har påpekt andre steder er det ikke slik at biologer påstår at miljøet ikke påvirker hvordan individet blir, men at vi er utstyrt med evnen til å fange opp helt spesifikk informasjon fra omverdenen som utløser nye (spesifikke) handlingsmønstre.
For å sette det litt på spissen:
Det er ikke hva som helst i omgivelsene som fører til at enkelte skulle miste evnen til empati (hvis det i det hele tatt kan mistes helt).
Antall soltimer på treårsdagen, om man har knust en tann eller lignende skjønner vel alle at er irrelevant. Men hvorfor er det irrelevant? Og hvilke faktorer i miljøet vil være relevante? Og hvorfor reagerer man med manglende empati?
Det er disse spørsmålene man ikke vil kunne svare fornuftig på uten en evolusjonær tilnærming.
En annen ting er at adferdsbiologer ikke ser på det å bli en "normal voksen" som "målet" som et barn beveger seg mot:
* vi har spesifikke tilpasninger til de forskjellige livsfasene. For å bruke et litt flåsete bilde er en sommerfugl-larve like mye et produkt av evolusjon som den voksne sommerfuglen.
* en asosial personlighet kan være en tilpasning til et miljø der man må klare seg selv og utløses av miljøfaktorer som er tegn på dette (f.eks. ingen omsorgspersoner under oppveksten). M.a.o. slettes ikke noen "feilutvikling".
Jeg håper du ble nysgjerrig og ikke bare forvirret av svarene mine!
Hei, takk for svar, jeg er anonym 1.
SvarSlettAng. Bjørn Vassnes`artikkel i Dagbladet, det er et svar på artikkel av Svein Tuastad 18. juli: Mytane i kulturkampen. Svarartikkelen av Bjørn Vassnes har tittel: Skorpioner og mennesker.
Du finner artiklene ved å søke i Dagbladets tekstarkiv.
I utviklingspsykologien er begrepene regresjon og fiksering vanlige begreper. Regresjon skjer f.eks. når et barn får en bror eller søster, og barnet reagerer med å regredere til et tidligere trinn: barnet begynner å tisse på seg igjen. Fiksering skjer når barnet pga. spesielle forhold, blir fastlåst i spesifikke faktorer i sitt utviklingsstadium, og utvikler symptomer, f.eks. tvangssymptomer.
Uttrykket mangel eller deficit, beskriver egenskaper som ikke utvikler seg, samvittighet er noe som er "ferdig" utviklet hos barn i 4-5 års alder. Denne utviklingsprosessen kan forstyrres og stoppe opp pga. spesielle miljøforhold. Mangel på samvittighet, empati, omsorgsevne osv. kan bli resultatet, f.eks.antisosial personlighetsforstyrrelse.
Barn går gjennom ulike stadier som benevnes som kritiske stadier for utvikling av en rekke egenskaper. Barn er f.eks. svært mottakelige for å lære språk i tidlig alder, de lærer et nytt språk i raskt tempo, men ettersom vi blir eldre er det "flere dører som lukkes", slik at vi alle strever med å lære et nytt språk i voksen alder.
Utvikling av samvittighet, det Freud kalte overjeg, har sin naturlige utvikling i 4-5 års alder, dette er en kritisk periode for internalisering av sosiale normer, empati osv.
Begrepet ondskap er svært viktig fordi sivilisasjonen er skjør. Det bevisste og rasjonelle er bare et sjikt i mennesket, en større del er det irrasjonelle. I årene som kommer vil det irrasjonelle finne stadig nye kanaler og dukke opp i stadig nye former, krig, barbari osv. , selv om vi mener at sivilsasjonen alltid er i utvikling.Og kanskje kommer den i en form som er ugjenkjennelig. Også kommersialismen og reklamesamfunnet sikter jo på å ta snarveien inn i det ubevisste for å utnytte det. Og vi vet ikke hvorfor vi utnyttes.
Vi må ha åpne kanaler til det irrasjonelle og ubevisste, slik at ikke Balkan kommer som en overraskelse på oss en gang til, det utenkelige skjedde , en massakre på Balkan i 1995, i et Europa vi kaller et sett av kulturnasjoner som ikke er primitive.
Vårt bevisste vet vi mest om. Men nederst i oss har vi en krypdyrhjerne, vi har disse tre lagene i oss: det bevisste, pattedyret og krypdyret. I dette krypdyrskiktet ligger behovet for underordning og rangordning. Det farligste er det som ligger på bunnen, vårt behov for tro, vårt behov for trøst,vårt behov for lydighet, vårt behov for underkastelse. Dette er behov som andre kan manipulere hvis vi ikke er motstandsdyktige mot manipulasjon. Vi skal ikke legge oss flate for markedet og være lydige, ulydighet er ofte noe vi må øve oss i.Lydigheten har ført til ufattelig mye vold og brutalitet i historien. Og historien utvikler seg i en stadig brutalisering. Det er ikke vold og aggresjon som er det farligste hos mennesket, det farligste er menneskets lydighet, menneskets trang til å underkaste seg og bli en brikke i et spill. Mennesker som lar seg tvinge ut i krig som voldsutøver, underlagt ideologier og tankesystemer.
Dette ble veldig langt....
Hei igjen, Anonym 1
SvarSlettNå har jeg endelig fått lest Vassnes sin kommentar og kan ikke si annet enn at jeg er helt enig i det han skriver.
Takk for redegjørelsen om utviklingspsykologien. Det er ikke helt ukjent stoff for meg.
Dette høres veldig ut som god gammeldags psykologi og er enda mer problematisk i forhold til evolusjonspsykologien enn jeg skrev i forrige svar.
Dette kommer nok til å bli tema for et innlegg senere, så jeg nøyer meg med å påpeke forskjellene i standpunkt ved å kommentere utdrag fra teksten din.
"Dette ble veldig langt...."
Det er vel fordi dette er spennende emner. Takk igjen for at du tar deg tid til å skrive grundig. Du bidrar til en god debatt som også andre enn du og jeg leser.
Først vil jeg rydde opp i begrepene. Det er kanskje ikke så fryktelig vanlig, men enkelte blander sammen begrepene evolusjon og utvikling. "Utvikling" slik Anonym 1 bruker det her handler om hvordan individet utvikles fra barn til voksen, men "utvikling" har også (noe feilaktig) blitt brukt for å beskrive hvordan artene forandrer seg gjennom evolusjon.
Alle reaksjonsmønstrene og prosessene du beskriver kommer fra et eller annet sted og selv mange av de tidligste psykologene forsøkte å forankre teoriene sine i evolusjon. Grunnen til at evolusjon nå igjen er blitt et vesentlig tema innen psykologien er store gjennombrudd i evolusjonsteori de siste 50 årene.
For å spore litt av:
Et tilsvarende fagområde kalt "evo-devo" (evolution of development) konsentrerer seg om hvordan evolusjon former hvordan organismene fysisk utvikler seg gjennom livsløpet og et av de hotteste forskningsområdene de siste ti årene. (google gjerne evo-devo).
Evo-devo-forskere har allerede begynt å gjøre oppdagelser som kobler evolusjonære prosesser med den fysiske utviklingen fra gen til egenskap for avanserte adferdstrekk. Se f.eks.: http://www.cell.com/trends/genetics/abstract/S0168-9525(07)00155-2 fra 2007.
Svaret fortsetter under.. (ble langt, det her)
Forts..Del 2
SvarSlettSå til teksten din:
"I utviklingspsykologien er begrepene regresjon og fiksering vanlige begreper. Regresjon skjer f.eks. når et barn får en bror eller søster, og barnet reagerer med å regredere til et tidligere trinn:".
Dette høres ut som begreper som er funnet på av noen som tror at det å bli en "normal voksen" er målet for et barns utvikling. Som om barnet er en uferdig voksen. En sosiobiolog vil påstå at mange trekk hos barn er tilpasninger til nettopp det å være barn. Eksempler: søskensjalusi, krav om oppmerksomhet fra foreldrene, uendelig lyst på sukker. :-)
"Uttrykket mangel eller deficit, beskriver egenskaper som ikke utvikler seg, samvittighet er noe som er "ferdig" utviklet hos barn i 4-5 års alder."
Som jeg skrev i forrige kommentar: fra et sosiobiologisk standpunkt vil et barn orientere seg i miljøet det vokser opp i og kunne endre "livsstrategi". Det du kaller "mangler" kan med andre ord være helt supre tilpasninger til tøffe miljøer.
Språk og evolusjon er et vannvittig spennende forskningsfelt. Her har det skjedd mye som har gått de fleste humanister hus forbi. Ta en titt på dette Ph.D.-kurset på Universitetet i Oslo f.eks.:
http://www.uio.no/studier/emner/matnat/biologi/BIO4270/index-eng.xml
Eller aller helst: les "The Language Instinct" av Steven Pinker.
Det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt språkevnen vår er nedarvet, nå forskes det på koblinger mellom konkrete gramatiske regler og evolusjon.
Ja, vi har en periode hvor vi lærer språk som barn. Og hvis ingen er der for å lære oss det, lager vi et selv. Og ikke nok med det: de språkene vi lager selv følger de samme gramatiske reglene som alle "ordentlige" språk.
"Begrepet ondskap er svært viktig fordi sivilisasjonen er skjør."
Her er vi også uenige. Vår evne til moral har et evolusjonært opphav som i all hovedsak er godt kjent. Mennesker (pluss enkelte andre aper, og muligens delfiner og elefanter) har, uavhengig av kulturell bakgrunn, har de samme anleggene for å skille godt fra ondt. Vi vet fra evolusjonssimuleringer at hvilken "strategi"/personlighet vi utvikler vil være svært avhengig av omgivelsene.
"Det bevisste og rasjonelle er bare et sjikt i mennesket, en større del er det irrasjonelle."
Skillet mellom det bevisste/rasjonelle og det ubevisste/irrasjonelle er konstruert. Vi er langt ifra så rasjonelle eller bevisste som vi liker å tro...
Se f.eks. studiet Vassnes refererer til. Vi tar beslutninger først og lager en "rasjonell" forklaring på hvorfor vi valgte som vi gjorde etterpå.
De som er ordentlig interesserte oppfordres herved til å lese Bjørn Vassnes bok "Myten om fornuften" eller aller helst Steven Pinkers (igjen...) "The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature".
"I årene som kommer vil det irrasjonelle finne stadig nye kanaler og dukke opp i stadig nye former, krig, barbari osv."
Slik har vi alltid vært. Kanskje vi kan unngå dette hvis vi anerkjenner hvordan vi faktisk fungerer?
Sosiobiologer vet mye om hva som får samarbeid til å bryte sammen og hva som skal til for å få det til å oppstå.
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Evolution_of_Cooperation
Dette er det jeg selv har tatt hovedfag i. :-)
Svaret fortsetter under.. (huff)
Fortsettelse. Del 3.
SvarSlett"selv om vi mener at sivilsasjonen alltid er i utvikling"
Evolusjonen har ikke noe "mål" som man stadig kommer nærmere. Jeg tror ikke "sivilisasjonen" har det heller.
"Også kommersialismen og reklamesamfunnet sikter jo på å ta snarveien inn i det ubevisste for å utnytte det. Og vi vet ikke hvorfor vi utnyttes."
Ja. Er det ikke rart hvordan reklamebransjen fortsatt bruker enkle triks for å lure oss? Om det er aldri så politisk ukorrekt, vil nok denne bransjen forholde seg til de triksene som faktisk funker.
"Vi må ha åpne kanaler til det irrasjonelle og ubevisste, slik at ikke Balkan kommer som en overraskelse på oss en gang til, det utenkelige skjedde , en massakre på Balkan i 1995, i et Europa vi kaller et sett av kulturnasjoner som ikke er primitive."
Jeg er enig i poenget ditt, men uenig i at "primitive" og "avanserte" er gode betegnelser på kulturer. Det forutsetter at man tror på en lineær utvikling fra et stadium til det neste mot et eller annet mål. Se neste svar.
"vi har disse tre lagene i oss: det bevisste, pattedyret og krypdyret. I dette krypdyrskiktet ligger behovet for underordning og rangordning."
Helt uenig. Krypdyr er ikke mer "primitive" enn oss. De er bare annerledes (og lever sjelden i hierarkiske grupper). Det er heller ikke slik at streng hierarkisk samfunnsstruktur er mer primitiv enn alternativene. Et eksempel: Våre to nærmeste nålevende slektinger er sjimpanser og bonoboaper. Vi er nøyaktig like mye i slekt med begge artene (på samme måte som du nødvendigvis er nøyaktig like mye i slekt med din kusine og fetteren din). Sjimpanser lever i noe som best kan beskrives som diktatur under ledelse av en hann og hans allierte. Bonoboene er lever i langt fredeligere familiegrupper hvor din plass i hierarkiet er mindre viktig.
Vi, bonoboene og sjimpansene har hver vår evolusjonære historie etter at vi var samme art for kanskje så lite som 4 millioner år siden. Hver av våre tre evolusjonære historier er like lange og den ene sosiale strukturen er like "avansert" som den andre.
"det farligste er menneskets lydighet, menneskets trang til å underkaste seg og bli en brikke i et spill."
Selvfølgelig må vi prøve å unngå dette. Se på retorikken til slike bevegelser. Som reklamebransjen benytter de triks som virker: man spiller på at "vi" er i familie (bror, store far etc.), motstandere sammenlignes med sykdomsspredere (rotter i Tyskland, kakerlakker i Rwanda, virus, verkebyller etc), man vekker moralsk "rettferdig" harme (de andre stjeler, er uærlige, er umoralske etc).
Slike argumenter finner dessverre grobunn i vår nedarvede natur.