Martine Aurdals innlegg på dagbladet.no 13. juli 09 er nok et eksempel på hvor lite kunnskap de fleste humanistiske samfunnsdebattanter har om evolusjon og mennesket.
Naturlig er ikke lik "godt" eller "riktig"
Det flåsete innlegget avslører en ignorant og kunnskapsløs holdning til et stort fagfelt som hun påstår å kjenne godt nok til å mene noe om. Det er f.eks. litt trist å se at humanister fortsatt begår den "naturalistiske feilslutningen" flere tiår etter at biologer begynte å etterlyse tverrfaglig samarbeid.
Les mer om dette poenget på den utmerkede bloggen biososial.org til Vibeke Ottesen, en kriminolog med evolusjonær tilnærming.
Kartet og terrenget
Hele innlegget er tuftet på et merkelig, men utbredt argument:
Et evolusjonært menneskesyn kan ikke ha noe med politikk å gjøre fordi det får følger vi ikke vil ha.
Hva som er det "riktige" menneskesynet skal med andre ord ikke drøftes med utgangspunkt i vitenskap, men defineres utifra hva som passer den rådende ideologien.
Derfor tviholdes det på et (langt ifra uproblematisk) kulturdeterministisk syn på mennesket selv om all moderne forskning innen psykologi, pedagogikk, medisin og biologi sier noe annet.
Evolusjonsmotstanderne bør spørre seg om det virkelig er bedre med et feilaktig menneskesyn som utgangspunkt for ideologibyggingen sin. Risikerer man ikke da at hele det ideologiske reisverket faller når menneskesynet slår sprekker?
500 sider på 110 minutter: Steven Pinker: "The Blank Slate"
Ikke biologi i politikk og samfunn?
Martine Aurdal slår bombastisk fast at evolusjonspsykologien har "liten gyldighet i politikken." Dette hadde vært interessant om hun kunne utdype hvorfor faktabasert kunnskap om menneskesinnets utforming ikke er relevant når man vil "justere menneskelig adferd".
"Det flåsete innlegget avslører en ignorant og kunnskapsløs holdning til et stort fagfelt som hun påstår å kjenne godt nok til å mene noe om. Det er f.eks. litt trist å se at humanister fortsatt begår den "naturalistiske feilslutningen" flere tiår etter at biologer begynte å etterlyse tverrfaglig samarbeid."
SvarSlettMed utgangspunkt i disse formuleringene vil jeg gjerne spørre deg om hvilke innsikter i mennesket (menneskesinnet) evolusjonspsykologien har greid å innhøste som ikke allerede har kommet til syne i den europeiske kunst, vitenskap og filosofi og religion siden Homer og fram til evolusjonspsykologiens tilsynekomst? Svaret på spørsmålet vil vise i hvor stor grad det etterlyste samarbeidet biologer begynte å etterlyse er gjennomført av biologene selv. Det samarbeidet kan man taust og stillferdig gjennomføre ved selv å sette seg inn i den ovennevnte tradisjon. Den finner man i landets universitetsbiblioteker.
Jeg kunne konkretisere ved å gjøre spørsmålet mindre omfattende: Hvilke egenskaper ved mennesket har evolusjonspsykologien oppdaget som ikke allerede er oppdaget av f.eks. Platon, Aristoteles, Hume, Nietzsche, Marx, Adorno og Freud, for bare å ta noen av mange mulige? Hva inngår i verkene til disse som ikke finnes hos evolusjonspsykologien?
Hei Anonym (dere er jaggu mange med det navnet) og takk for spørsmålene.
SvarSlettNamedropping er en tradisjon fra humaniora som jeg ikke har all verdens respekt for, men jeg skal prøve å besvare det jeg oppfatter som kjernen i kommentaren din: "Hva nytt kan EP/biologi tilføre de tradisjonsrike fagene?"
Har filosofene du refererer til oppdaget (i ordets rette forstand) noen verdens ting? De bedrev ikke naturvitenskap, men konstruerte argumenter og ideologier uten å teste hypotesene sine. Poenget mitt er ikke å underkjenne deres bidrag i vitenskapshistorisk sammenheng, men rette lyset mot det viktigste evolusjonbiologien kan bidra med i andre fagfelt. Perspektiv og metoder for å stille fruktbare spørsmål og deretter vurdere gyldigheten av hypotesene. Dette bidraget utgjør noe langt mer enn enkeltstående forskningsresultater.
Et eksempel jeg ofte bruker er sjalusi. Sjalusi er et begrep som i dagligtalen omhandler følelser som oppstår i forhold til partnerens mulighet til å finne seg en annen. Begrepet kan også brukes i utvidet forstand (søskensjalusi etc). Sosiobiologer er i den klemma at vi vet hvordan evolusjon selekterer fram disse egenskapene, men det er vanskelig å få ordlagt det i forhold til de innarbeidede begrepene.
Kan vi forklare hva sjalusi er? Ja, men begrepet sjalusi er for grovt til å beskrive hele rekken av partner-strategier hos en art der begge foreldrene investerer i avkommet.
Det evolusjonære perspektivet kan gi en ultimat årsaksforklaring. I mange tilfeller kan vi gå helt ut i enden av rekken av "hvorfor"-spørsmål og gi et tilfredsstillende og endelig svar på hvorfor en egenskap er slik den er. Det er en vanlig misforståelse at biologi bare beskjeftiger seg med "hvordan"-spørsmål. Hvordan noe virker (proksimate årsaksforklaringer) er viktige nok innen f.eks. anatomi og biokjemi, men det er ikke disse evolusjonspsykologene fokuserer på i første omgang.
Hvorfor "hvorfor-spørsmål" er fruktbare:
Å forske på menneskesinnet kan sammenlignes med ingeniører som plukker fra hverandre konkurrentens produkt for å finne ut hvordan det virker. Med utgangspunkt i en ferdigdesignet dings forsøker man å lage konstruksjonstegninger og forstå hvordan dingsen fungerer.
Revers-ingeniørene har stor nytte av å kjenne dingsens funksjonsområde og å kjenne konkurrentens designfilosofi. På samme måte famler f.eks. psykologer i blinde når de skal forklare en mental egenskap hvis de ikke vet hvorfor den er der..
Nå er vi heldigvis kommet dit at mye av sjokket etter Darwin har gått over. Det kan sikkert virke som om vi sosiobiologer prater for menigheten når vi stadig insisterer på en evolusjonær tilnærming til mennesket også i andre fag. I den anledning vil jeg sitere en eller annen (jeg som du skjønner elendig på name-dropping..)
"De fleste har fått med seg at vi er i slekt med apene, men det er de færreste som har tatt inn over seg at vi virkelig ER aper."
Til slutt noen konkrete oppdagelser utenfor biologien som har kommet som en følge av sosiobiologien og linker til videre lesning:
* Evolusjon har formet hvordan vi oppfører oss som økonomiske agenter.(Larry Samuelson, 2002.
"Evolution and Game Theory," Journal of Economic Perspectives, American Economic Association, vol. 16(2), pages 47-66, Spring.)
* Evolusjon har formet hvordan vi skaper språk. (Steven Pinker, "The Language Instinct")
og noen mer detaljerte funn:
* våre kjønnsorganer og samleiets forløp er resultatet av evolusjonær sæd-konkurranse (www.epjournal.net/filestore/ep021223.pdf)
* vår evne til logiske slutninger overstyres av evolusjonære tilpasninger til et sosialt liv (Cosmides, L. (1989), Cognition, 31, 187-276)
* 400 ganger flere barn (< 2 år, Canada 1974-1990) ble drept av stefar enn av far (Daly M, Wilson MI (1996)Current Directions in Psychological Science 5: 77-81)
Jeg er enig i at Aurdals artikkel ikke er god, men jeg synes ikke at du selv argumenterer godt.
SvarSlettF.eks:
"Til slutt noen konkrete oppdagelser utenfor biologien som har kommet som en følge av sosiobiologien og linker til videre lesning..."
Det du så nevner er ikke konkrete oppdagelser som beviser noe som helst. Feks så er det at
400 ganger flere barn (< 2 år, Canada 1974-1990) ble drept av stefar enn av far, selvsagt konsistent med evolusjonslæren, men det er også konsistent med en rekke ulike miljømessige forklaringer.
Hei Anonym og takk for at du tar deg tid til å kommentere.
SvarSlettJeg har selvfølgelig alltid mer å lære om argumentasjonsteknikk.
Du har selvfølgelig rett i at eksempelet du nevner kan være konsistent med andre forklaringer. Det nye som en evolusjonær tilnærming tilførte i dette eksempelet var at problemstillingen i det hele tatt ble undersøkt.
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror du har skrevet tre kommentarer i forskjellige tråder på kort tid her. Jeg gir et mer utfyllende svar til deg på en av de andre trådene.