Arv, miljø og genetisk determinerte kameleoner

Nå krangles det så busta fyker om arv og miljø. Det rare er at innen evolusjonsbiologien er debatten for lengst over fordi problemstillingen er helt irrelevant. Her er et enkelt eksempel som forklarer hvorfor.

Noen kameleonarter kan skifte farge. Forskjellige cellelag i huden kan endre seg slik at sollyset som treffer dyret reflekteres med en annen farge.

Hvis man prøver å finne ut av opphavet til kameleonens farge ved å finne ut hvilke faktorer som "henger sammen med" den, ville dette fenomenet se ut som en 100 % miljøbetinget egenskap!
Kameleonen det grønne treet er grønn, selv om den har en rosa enegget tvilling i den blomstrende nabobusken.
Både samfunnsvitere og biologer som ikke kan evolusjon (de finnes faktisk) ville konkludert med at kameleonens farge er miljøbestemt med de metodene de bruker på mennesker.

Så er ikke kameleonens farge genetisk bestemt?

Jo, selvfølgelig er den det. Det er en gedigen misforståelse at gener nødvendigvis fører til ett resultat uavhengig av miljøet. Motstandere av biologi i forskning på mennesket kaller det "biologisk/genetisk determinisme". Ikke bare påstår de at det er en del av det biologiske menneskesynet, de har det til og med bygd inn som en forutsetning i sine metoder når de en sjelden gang vil undersøke den "genetiske faktoren" for en egenskap. Som du ser i eksempelet over er jo dette nødvendigvis helt feil.

I likhet med kameleonene er vi genetisk programmert til å justere oss etter omgivelsene.

Født sånn eller blitt sånn? Født til å kunne bli sånn! 

Fenotypisk plastisitet