Foreldre og barn. Hjernevask episode 2
Jeg bruker en del tid på Facebook i forbindelse med Hjernevask. Programmets egne sider er et fint sted å følge folks reaksjoner og innleggene der holder et overraskende godt nivå. Jeg poster derfor litt småting her på bloggen som jeg først har skrevet der.
"Takk for episode 2. Jeg ser flere mener dette var en bedre episode, men tror det bare skyldes at "biomotstanderene" framsto litt mindre fanatiske og at programmet dermed virket mer balansert.
Jeg tror ikke det blir like mye rabalder etter denne episoden som etter den første. Det er synd, for implikasjonene av disse funnene er ganske omfattende. Oppdragelse påvirker ikke barnas personlighet!
Evolusjon og adferdsøkologi viser at det er en uløselig interessekonflikt mellom foreldre og barn. Allerede Robert Trivers foreslo at oppdragelse først og fremst er foreldres forsøk på å presse sine evolusjonære interesser på barna (selvfølgelig i god tro, vi vet fra hjerneforskning at vi gjør som vi vil og finner på en begrunnelse etterpå). Her er det mye moro å sette seg inn i for alle som nå forhåpentligvis oppdager menneskenaturen.
Takk igjen. Gleder meg til fortsettelsen!"
Er helt enig. Dette var en stor oppvekker for meg. Sitter her egentlig å smiler over tapet av min gamle ignoranse etter episode 2...
SvarSlettDet er så påfallende at forskerene som sitter å former utredelser og reformer, i begge episoder, omtrent begynner å dekke til ørene. Dette i det de ser/hører at det finnes god forskning som motstrider deres gitte hypotese, eller mer, deres gitte paradigme (altså mønster som mer eller mindre er tatt for gitt).
Det er jo i grunnen på tide at man tar inn over seg, at det som sværmer rundt i samfunnet av gitte sannheter ikke nødvendigvis er helt riktig, eller riktig i det hele tatt. Er dette så mye å være redd for?
Er det ikke værre for et utvikelnde samfunn å løpe ned en blindgate? Altså, istedet for å rette opp, og ta inn over seg syn fra bedre/mer aktuell forskining. Så sitter mange akademikere å utformer reformer og reklamer og traktater som ikke stemmer overens med virkeligheten. Hvorfor gjøre det så mye vanskeligere enn det det tross alt er?
La meg dra en sær sammenligning på kryss av vitenskaper.
Det var en lærer som alltid sa til oss i klassen. Hvorfor stoler dere blindt på hva jeg sier eller boken sier om fysikken? Dere kan jo gå å finne ut av det selv (så gjorde vi et eksperiment som beviste newtons første lov...)
Hvorfor stoler folket på det som er gitt av de utvalgte, bestemmende forskerene i dag? Som i grunn finner mindre bevis for sine hypoteser om arv og miljø, enn de som sitter på "mot"-hypotesene (dvs. de engelske/amerikanske forskere i begge episoder).
Det er vel ikke det å forstå, som er problemet for noen Norske forskere i top-politisk-plan, det er vel det å måtte svelge alle de kamelene som kommer når de BURDE omstille sin tankegang.
Hei og takk for kommentaren.
SvarSlettDet krever mye å skifte standpunkt på noe så sentralt som menneskesynet sitt. Samtidig er det skikkelig intellektuelt tilfredstillende. Er det ikke gøy å oppdage verden på nytt? Vi stiller nye spørsmål, ser velkjente fenomener i et nytt perspektiv osv. osv.
Det som er spesielt i Norge er at vi ikke har noen offentlig debatt som er naturvitenskapelig informert. Det anti-biologiske synet har også forholdsvis mye makt i medier og forvaltning. Jørgen Lorentzen var f.eks. sentral i "mannspanelet" i fjor (en fantastisk smørje av en utredning som jeg har skrevet om tidligere).
Eksempelet ditt fra fysikktimen er kjempefint. Virkeligheten finnes der ute og den kan bli gjennoppdaget igjen og igjen.