fredag 31. juli 2009

Hun og han

I Dagbladet den 27. juli hadde Jan T. Lifjeld, Professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, et aldeles fortreffelig innlegg om den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsforskjellene. Innlegget vekker forhåpentligvis interesse og nysgjerrighet framfor nok en runde med misforstått moralsk harme.

Lifjeld forteller helt korrekt om hvordan seksuell seleksjon virker og skriver "Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger."
Dette utsagnet vet jeg mange reagerer på helt uten å vurdere om det er sant eller ikke. Jeg tror det er ett viktig poeng vi evolusjonsbiologer ikke har forklart godt nok enda: hva er den fundamentale forskjellen mellom en hunn og en hann som fører til at de blir såpass forskjellige?

Ikke alle arter har to kjønn. Tidligere i evolusjonshistorien fantes det bare ett, og nå kjenner vi til alt fra slimsopp med dusinvis av kjønn til maur hvor vi snakker om "kaster" for å beskrive de aseksuelle kjønnene. Vi kan forutsi kjønnsfordelingen hos alle to-kjønnede arter og forstår hvorfor og når enkelte dyr skifter fra ett til to kjønn og tilbake igjen. Kjønn er godt forståtte produkter av evolusjon.

Det er ikke alltid like lett å skille mellom hva som er hanner og hva som er hunner.

Blåstål og rødnebb er to fisker som man lenge trodde var forskjellige arter. Det viste seg ikke bare å være samme art, men at det til og med var den samme fisken som først var hunn (rødnebb) og deretter ble hann (blåstål).

Hos oss mennesker har kvinner kjønnskromosomene XX, mens menn har XY. Hos fugler er har hannen XX, mens hunnen har XY. Og det finnes andre varianter.



Hun = det kjønnet som har den største kjønnscellen

I alt virvarret av seksuell og aseksuell reproduksjon, X'er og Y'er og yngelpleie og utroskap er det én kjønnsforskjell som er helt vesentlig i evolusjonær sammenheng: hvilket av de to kjønnene har den "dyreste" kjønnscellen? Dette kjønnet kaller vi for "hun".

Denne ene forskjellen i investering i avkommet er utgangspunktet for de prosessene vi kaller seksuell seleksjon og som oftest fører til at "hanner konkurrerer og hunner velger."

Hos noen arter, f.eks. sjøhester og noen gresshopper, er sannsynligvis hannens investering i yngelpleien etter befruktingen større enn hunnens totale investering.
Interessant nok blir kjønnsrollemønsteret hos disse artene er omvendt av "normalen" så hunnene konkurrerer om å bli valgt av hannene.

Hos mennesker investerer også faren mye i avkommet. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Videre lesning:
Om sosiobiologi og den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsroller hos PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America)

2 kommentarer:

  1. at gutter konkurrerer og jenter velger er helt meningsløst, jenter konkurrerer, og gutter gjør sitt valg når det gjelder partnervalg. Det er helt opplagt at gutter velger sin partner like mye som jenter.
    Dessuten er det mindre forskjell mellom kjønnene enn "innad" mellom kjønnene. Det er større forskjeller mellom jenter, enn mellom jenter og gutter. Det samme gjelder for gutter, gutter er mer forskjellige seg imellom enn forskjellen til jenter.
    Sosiobiologi gir lett assosiasjoner til ideologi, og ordet ligner på sosialdarwinisme.
    De fleste biologer benevner seg selv som evolusjonsbiologer.
    Soiobiologer vil ha innflytelse på andre vitenskaper, spesielt samfunnsvitenskapene, de vil nesten belære andre fag om biologisk kunnskap, istedenfor å ha et profesjonelt samarbeid. De mener at det er altfor skarpe skiller mellom akademiske fag.
    De vil gjerne utfordre det de kaller det rådende menneskesyn, spesielt når det gjelder kjønnsroller og feminisme. Menneskesynet vil endres med kunnskap om biologisk forskning.
    Dette mener jeg er biologisme.Det er et menneskesyn som ensidig baserer seg på biologisk kunnskap.
    Naturvitenskap blir sett på som mer vitenskap enn samfunnsvitenskapene. Sosiobiologer vil forandre samfunnet og det rådende menneskesyn, vitenskapelige observasjoner trekkes videre fra et ER til et BØR. Den gamle debatten natur - kultur er fortsatt aktuell.
    Evolusjonsbiologi er et interessant fag, men mye av diskusjonen bør være på et akademisk plan fordi den lett kan misforståes eller misbrukes. Det er ikke enkelt å forenkle et komplisert fag.På samme måte som psykologi blir psykologisert- alt blir forklart ut fra psykologi- så kan biologi bli biologisert, alt blir forklart ensidig ut fra biologi.

    SvarSlett
  2. Hei Anonym.

    Sosiobiologi er en del av adferdsøkologi og et stort forskningsfelt innen biologi. Det er få fagfelt innen naturvitenskapene som er like velutforskede.

    Innvendingene du kommer med kjenner jeg godt igjen som misforståtte og politisk motiverte innsigelser. Du har helt rett i at de fleste sosiobiologer omtaler seg som evolusjonsbiologer, men dette skyldes utelukkende den demoniseringen faget har vært utsatt for.

    SvarSlett