Hvordan leve med flere koner?

Hvis det bare var kroppene våre som var begrensningen, ville hver eneste mann kunne klare å produsere omtrent ti tusen milliarder barn. Hver. Den viktigste grunnen til at vi ikke når dette potensialet er at det ikke finnes nok damer i verden. Men hvorfor nøyer de fleste menn seg med en kone om gangen når vi så tydelig er bygd for barneproduksjon i industriell skala? Lurer du på hvordan du skal klare å håndtere flere koner på en gang? Her er en overlevelsesguide.

Av Jens Andreas Huseby
(Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa og er derfor skrevet for deres målgruppe; unge menn)

Mannekroppen produserer sædceller i et vanvittig tempo. Mens jenter forsiktig doserer ut en og en eggcelle hver måned, tryller en mann fram flere hundre millioner kjønnsceller til hver eneste orgasme. Hvis alt ligger til rette for det kan en kvinne potensielt føde omtrent 40 barn gjennom livet, mens det tar en mann en drøy uke å produsere flere sædceller enn det finnes kvinner på jorda. Det virker innlysende at en mann trenger å fordele “gavene” sine på flere damer.

Trøbbel
For den enkelte mannen er det selvfølgelig optimalt (i evolusjonær sammenheng) å sette barn på så mange damer som mulig. Samtidig trenger vi ikke tenke så lenge før vi skjønner at dette ikke blir så enkelt. For hvis hver enkelt mann har som mål å ha flest mulig damer blir det raskt mange om beinet. Resultatet er en konstant konflikt om en begrenset ressurs.
Og enda viktigere: hva med damenes mål? Det utfallet som er best for henne (igjen, evolusjonært) er at de få barna hun får har de aller beste betingelsene for å vokse opp til å bli friske og ressurssterke nok til å igjen få flest mulig barn. Da er det ikke lurt med en mann som hele tiden fyller på med nye koner og unger.

Regnestykket
For moro skyld ser vi bort fra de kompliserende problemene et øyeblikk og regner ut hvor mange damer du “trenger”. La oss si du vil produsere flest mulig barn med færrest mulig kvinner og er selv i stand til ett samleie hver dag. For enkelhets skyld, det gjør ikke så mye fra eller til, kan vi si at hvert samleie fører til en graviditet. Hver kvinne vil da være gravid i ni måneder av året og fruktbar igjen først etter at hun er ferdig med å gi barnet pupp. Den jobben kan andre ta, så vi kan igjen forenkle og si at hun er fruktbar igjen bare tre måneder etter fødselen. Hver kvinne i babyfabrikken din er altså bare produktiv en gang hvert år. Du trenger med andre ord over 300 damer for å holde tempoet oppe. Og stadige påfyll etterhvert som de eldste kommer i overgangsalderen.

Det blir ikke lett. Hele vårt sex- og samliv er et vepsebol av interessekonflikter mellom våre egne, kjærestenes og våre rivalers drifter. Som mange av oss har lært: det hjelper ikke hvor søt og snill den nye dama du har møtt er, kjæresten din synes ikke noe særlig om henne uansett. Allikevel lever mange mennesker i kjæresteforhold med flere enn to personer samtidig. La oss se litt på hva som kreves av menn som vil ha et forhold til flere damer samtidig. For å gjøre det enkelt for deg som planlegger flerkoneri, har jeg delt instruksjonene inn etter ambisjonsnivå.

Hvor mange koner planlegger du?
[Over 1000] [100 - 1000] [20 - 100] [5 - 19] [2 - 4] [2] [1] [0,5 - 0,2]

---

Over 1000: Legendene
Noen menn står som lysende eksempler på hva som er mulig når alt ligger til rette for det.
Aztekernes leder Montezuma den andre hadde over 4000 konkubiner i følge antropologen Laura Betzig. Da spanjolene invaderte var over femti av damene hans gravide samtidig.
I “Den forbudte by” holdt kinesiske keisere gjerne over ti tusen konkubiner.

Hva som skal til:
For å holde på flere tusen partnere trenger du makt over mennesker og en stabil infrastruktur. Du må først karre til deg all rikdom i hele den kjente verden. Så må du sørge for nok stabilitet til at alle damene får et bra liv hos deg og at alternativet deres er en lutfattig og underkuet undersått. Du må ha mange tjenere som administrerer landsbyen av koner for deg og de må være til å stole på. Kastrér dem gjerne så du er sikker på at de ikke har noen interesse av damene dine.
For å holde konkurrentene unna må du til enhver tid sørge for å ha den største og beste hæren.

Spesielle utfordringer:
Hvis du synes det er slitsomt å holde styr på ditt eget hushold, tenk på hvordan det er å måtte ha total kontroll over et helt imperium. Absolutt alle andre menn er dine potensielle fiender og konkurrenter.

---

100 - 1000: Herskerene
De færreste herskere har klart å holde hele småbyer av damer for seg selv. Det blir litt enklere straks man behersker (!) seg litt og ser seg fornøyd med noen hundre koner. Det får man fint plass til i et passe stort palass og ekstrakostnaden er ikke så stor når man allerede har fylt det opp med tjenere, vakter og rådgivere. Du legger heller ikke beslag på samtlige fine damer i hele riket, bare et standsmessig forsvarlig utvalg som de fleste kan godta.

Moulay Ismail som var sultan i Marokko fra 1672 til 1727 er en av mange herskere som har fulgt denne oppskriften. I 1721 fikk han sin sønn nummer 700.

Det blir mye pappaperm med over tusen unger 

Hva som skal til:
Som med de mer ekstreme legendene i eksempelet over må du beskytte koneflokken mot rivaler. Ordet “Harem” kommer fra det arabiske “Haram”, som betyr noe sånt som “Forbudt, fordi det er hellig og viktig”. Prester kan være like nyttige som soldater når du vil holde damene for deg selv. Du må også ha nok militærmakt til å kapre og holde på damene mot deres egen og deres families vilje.

Spesielle utfordringer:
Konkubinene dine vil sannsynligvis ikke ønske å bare være en av flere hundre. Gulroten hennes er at hun kanskje blir mor til den neste herskeren, men for hver ny dame i haremet minsker sjansen for at akkurat hennes barn vil arve riket ditt. I verste fall risikerer barna hennes å bli din valgte etterkommers største utfordrere til tronen. En livsfarlig situasjon.
Beregn mye tid og penger på håndtering av konflikter.

---

20 - 100: Sektledere
Hvis du ikke har en egen hær, hvorfor ikke få kvinnene til å tro at det er Guds vilje at de skal gifte seg med deg?

Ziona Chana har sannsynligvis verdens største familie. Han bor i et hundreromshus nordøst i India sammen med sine 39 koner, 94 barn og 33 barnebarn. Han har sitt eget master bedroom ved siden av soverommene til de yngste konene. De som har blitt litt eldre deler sovesal.
Da Sun Myung Moon startet Moon-sekten innførte han et system hvor sektmedlemmene gifter seg med hverandre i hopetall, men hvor ekteskapet ikke var gyldig før Herr Moon selv fikk introdusert bruden til ekteskapets gleder.

Hva som kreves:
Karisma og overtalelsesevner. Pengene til å holde det hele gående får du fra de nyfrelste.

Spesielle utfordringer:
Som sektleder lurer du folk til å glemme sin egeninteresse. Det er ingen enkel jobb. Tilhengerne dine må skjermes for andre inntrykk. Kritikk og innsigelser må lukes ut raskt slik at du kan holde det hele gående. Husk mantraet; det er ikke deg alle damene gifter seg med, men Gud!

Ziona Chana har 39 koner 

---

5 - 19: God, gammel overklasse
I gamle britiske herskapsboliger var det vanlig å holde 10-20 tjenere. Og de fleste tjenerene var unge jenter.
En undersøkelse fra 1883 slo fast at tjenestepiker var mødre til nesten halvparten av alle barn som ble født utenfor ekteskapet i den britiske overklassen.

Hva som kreves:
Et stort hus og penger nok til å ansette ugifte kvinner. Generell nød hjelper også slik at jentene ikke har så mange andre alternativer enn å takke ja til å bo og arbeide i ditt hus. En litt mer moderne variant er kanskje bedriftseieren som både tilbyr starten på en lysende karriere og en varm seng.

Spesielle utfordringer:
I tillegg til lover mot overgrep og misbruk av maktposisjoner, er dette en litt snikete måte anskaffe seg et harem på. Kvinnene er tilknyttet deg på andre premisser enn et seksuelt forhold og den fasaden må opprettholdes både mot dem, men også mot omverdenen. Sørg for nok penger til advokat og landets beste PR-rådgiver.

Tjenestepiker serverte mer enn te

---

2-4: Muslimer
Koranen, Sure 4.3, forteller muslimske menn hvor mange koner de kan ha:
- Og hvis du tror at du ikke vil være i stand til å behandle de foreldreløse rett, kan du gifte deg med to eller tre eller fire kvinner som du velger. Men hvis du forstår at du kanskje ikke kommer til å være rettferdig overfor dem, så ta bare en kone, eller gift deg med de som har kommet i ditt eierskap.
Som vi har sett i flere av de andre eksemplene kan religion være et godt verktøy når du skal etablere et forhold til flere kvinner samtidig.

Hva som kreves:
Konvertering og flytting til et land som følger muslimske lover. Også i dette tilfellet må du ha penger nok til å kunne forsørge alle damene og barna du får med dem. Den nye religionen din foreskriver heldigvis også en god del triks som gjør det lettere å håndtere trusselen fra rivaler og kvinnenes egeninteresse. Damene dine får ikke møte andre menn og eventuell utroskap kan straffes med døden.
Et alternativ er å bli mormoner og flytte til Utah hvor politiet ser gjennom fingrene med religiøst begrunnet flerkoneri selv om det egentlig er forbudt.

Utfordringer:
Andre sider ved religionen, kanskje spesielt alkoholforbudet, kan gjøre at det hele koster mer enn det smaker.

---

2: Bigamister
Jon Bertelsen i Drammen har bygget opp selskapet Bertelsen Cognac. Han bor sammen med både Annika og Suzanne. Annika og Suzanne er etter alt å tyde fornøyde med situasjonen, men skulle ønske at de norske lovene tillot at begge kunne være gift med ham samtidig.

Polygyni (to koner) er forbudt i de fleste vestlige land. Og i de aller fleste tilfellene der det allikevel forekommer, vet ikke konene at mannen deres også er gift med en annen.

Parallellproduksjon av unger er effektivt

Hva som kreves:
Et åpent forhold til to kvinner samtidig er igjen et ressursspørsmål. Har du nok til at ingen av dem opplever at den andre “får for mye”? Forholdet til “den andre” utgjør i utgangspunktet en halvering av den tiden og de ressursene du ellers ville brukt på den ene kvinnen. Det å få inn kone nummer to utgjør det største “verdifallet” for en kvinne som skal dele mannen sin med flere og er derfor den største kamelen å svelge. Når kone nummer fem flytter inn, reduserer hun bare de andres del av kaka fra 25 til 20 prosent.
De fleste bigamister lever et dobbeltliv og holder de to konene skjult for hverandre. Enkelte flytter mellom to familier flere ganger i uka. Kalenderdisiplin og knallsterk hukommelse er en forutsetning.

Spesielle utfordringer:
Å overtale kone nummer én. Hemmelighold i Facebooks tidsalder

---

1: Monogame
En amerikansk undersøkelse fra 2010 dokumenterte det vi egentlig vet: de aller fleste menn er i store deler av livet sitt i et stabilt forhold med én kvinne.
De fleste forhold og ekteskap bryter sammen etter en viss tid. Spesielt er forhold som ikke har ført til barn er skjøre, noe mange forskere tror kan være et forsvar mot sjansen for å “kaste bort” tiden i et ufruktbart forhold.
Uansett er de fleste av oss serielt monogame. Flere damer gjennom livet, men en om gangen.

Hva som kreves:
Parforholdet er riktig nok et kompromiss, men det er den mest stabile og mest håndterbare måten å organisere sitt forhold til kvinner på. Du må oppfylle hennes ønsker og gi avkall på andre partnere, men til gjengjeld får du et oversiktlig forhold uten for mange forstyrrende faktorer.

Spesielle utfordringer:
Dette vet vi alle fra før: Parforholdet er i konflikt med dine egne og hennes drifter. Og ofte i åpen konflikt med driftene til personer utenfor parforholdet.

---

0.5 - 0.2: Polyandrine
I enkelte helt spesielle situasjoner lever flere menn i stabile forhold med en og samme kvinne. Flermanneri er forbudt i alle religioner og selv i land som ellers tillater flerkoneri.
Selv i kulturer som er kjent for polyandri (deler av Tibet og India) forekommer det sjelden. Og mennene er nesten alltid brødre eller i nær slekt.

Hva som kreves:
Polyandri “lønner seg” når det er ekstremt vanskelige tider og mange må samarbeide for å skaffe nok mat, ikke minst til barna. Det hjelper også å bo i et samfunn hvor det er kvinnene som eier de viktigste ressursene som f.eks. matjord.
Sett fra kvinnenes side er flermanneri en ganske fin løsning uansett om det er dårlige tider eller ikke. Sånn sett kan man si at skjult polyandri (når mennene ikke vet om hverandre) egentlig er ganske vanlig; det er jo bare et annet ord for helt vanlig utroskap.

Spesielle utfordringer:
Usikkerhet rundt farskap. Åpent polygame forhold er ustabile fordi de så sterkt strider mot hver av mennenes egeninteresse. Sjansen for at du jobber livet av deg for barn som ikke er dine egne er meget høy. Et lite smutthull er hvis de andre mennene er i nær slekt og aller helst brødre. Da er barna i det minste 25 prosent i slekt med deg selv om de ikke er dine.

Polyandri: flere menn deler samme kone. Legg merke til hvem som smiler :-)

Hvorfor er kvinner så opptatte av sko?

Vitenskapen har gitt oss mange fantastiske oppdagelser. Vi har funnet ut hvordan universet oppsto, hvordan levende vesener utvikler seg og at materie og energi er to sider av samme sak. Vi kan få svære jerndingser til å fly, identifisere drapsmenn utifra en bloddråpe og hviske til kjæresten selv om hun er på den andre siden av jorden. Bare ett mysterium gjenstår: hvorfor er jenter så opptatte av sko? Sosiobiobloggen tar saken.

Etter at Imelda Marcos, en lite folkelig presidentfrue på Filippinene, flyktet til Hawaii i 1986 tømte opprørerene palasset hennes. I tillegg til tusen vesker og haugevis av andre luksusvarer fant de 1060 par sko. Det tilsvarer fem fotballbaner i lengde hvis du setter skoene opp i en linje.
Man kunne tro Imelda er ekstrem, men en stor undersøkelse gjort av gocompare.com i 2010 avslørte at amerikanske kvinner gjennomsnittlig kjøper 469 par sko i løpet av livet. Til enhver tid har gjennomsnittskvinnen 19 par klare til bruk og nesten hver tiende dame har over 100 (ja, hundre) par sko å velge mellom når hun skal ut av huset. Ingen har sjekket tilsvarende for menn, men det er neppe kontroversielt å anta at vi har et litt annet forhold til dette plagget.

Som den nysgjerrige og nesten allvitende karen jeg er har jeg lenge lurt på hva det er for noe med damer og sko. Og jeg er ikke fornøyd med de svarene som jentene selv gir; “fordi de er fine/kule/sexy” bekrefter jo bare AT de har en hang-up og forteller ingenting om HVORFOR de har den. Dette spørsmålet trenger en såkalt “ultimat forklaring”, en som forteller hvorfor jentehjernen er bygget sånn at de hele tiden ser på og ønsker seg nye sko. Og sånne svar er akkurat det vitenskapen skal finne, men i denne saken har ikke forskerne gjort jobben sin enda.

Forskningsfronten
Tross iherdig søking i databaser med vitenskapelige publikasjoner har jeg ikke klart å finne noen forklaring. Da er det bare en ting å gjøre: vi finner ut av dette selv. Sosiobiobloggen er av uforståelige grunner ikke støttet av Norges forskningsråd, så dette blir ikke noe fullverdig vitenskapelig arbeid, men vi kan ihvertfall prøve å lage en troverdig hypotese. Så får heller noen andre søke penger for å undersøke om hypotesen stemmer med virkeligheten etterpå. Velkommen, kjære leser, til cutting edge science.

Skosjekkere
Det første vi må gjøre er å finne ut av om det faktisk er tilfelle at damer har et spesielt forhold til sko. Det holder ikke at “alle vet det”. Heldigvis finnes det masse indirekte bevis; de kjøper og eier langt flere sko enn menn (selv om akkurat det like gjerne kan bety at menn har en avvikende aversjon mot sko), skobutikker stiller ut flere sko for kvinner enn for menn og dameblader inneholder flere skoreklamer enn manneblader. Et virkelig besnærende bevis som jeg nylig kom over er såkalte “eye-tracking heatmaps” som viser hva øynene til menn og kvinner ser på i et bilde.

Markedsførere og webdesignere undersøker nemlig hvordan øynene våre beveger seg over websider og bilder. På den måten kan de vite hvor man f.eks. bør plassere en logo og eller en knapp med “kjøp nå”. Og til hjelp for oss kan vi få vite akkurat hva menn og kvinner ser på i et bilde av en modell. Ikke overraskende ser de lenge på skoene, mens menn holder seg til helt andre deler av kroppen. Vi kan konkludere med at ihvertfall vestlige kvinner er mye mer interesserte i sko enn det vestlige menn er.

Ubevisst søker kvinnenes øyne mot skoene. På noen millisekunder har hun sjekket ut hva andre har på føttene.

Nå som vi har sannsynliggjort at fenomenet faktisk finnes kan vi begynne å stable på beina en forklaring på hvorfor det er sånn. For å gjøre det er det lurt å først se litt mer på akkurat hvordan skogalskapen kommer til uttrykk. Det kan heldigvis forskning si litt mer om.

Samlerinstinkt
Jenter liker generelt å shoppe. Hjernen hennes belønner henne med en deilig dose dopamin når hun står i kassa og sikrer seg dagens fangst. Dessverre brytes dopaminet ganske raskt ned og den rusen går over. En forsker mener å ha påvist at velværen varer lenger når jenter kjøper sko og tror at det skyldes at de overtaler seg selv til å tenke at de ikke bare har kjøpt noe de har lyst på, men også noe som er både praktisk og nyttig.
Et annet studium viser at skokjøp i tillegg til belønningssenteret trigger et helt spesielt område i hjernen. Et område som (ihvertfall hos rotter) er forbundet med samlemani.
Kvinner ser altså ut til å bli belønnet av sine egne hjerner av å kjøpe og eie mange sko. Og fra øyetrackingen har vi lært at øynene deres mer eller mindre ubevisst søker mot føttene på mennesker de ser. Dette tyder på at skomanien er nesten instinktiv og dypt forankret i kvinnene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å jobbe med denne saken. For instinkter er da forbeholdt viktige ting som mat, trygghet og sex? Vel, sko har overraskende mye med både trygghet og sex å gjøre.

Sko beskytter mot alt som er klistra fast på planeten som vi trasker rundt på

Skoforsvar
Klær er en kjempefin teknologi. De beskytter kroppene våre mot omverdenen og gjør at vi kan tåle et større spenn i temperaturer og fuktighet enn andre dyr. Og selv vi menn må innrømme at de har en sosial betydning; du går ikke på jobbintervju uten klær selv når det er kjempefint vær. Sko er et spesielt klesplagg. De beskytter oss ikke bare mot luft, sol og regn som resten av klærne gjør, men også mot alt det harde og farlige som tyngdekraften har plassert på jordoverflaten. Sånn sett er sko kanskje det viktigste plagget vi har hvis vi tenker på det funksjonelle; de skal beskytte mot mange flere og større farer enn de andre klærne. Og i likhet med andre klær kan de også ha en sosial funksjon.

Sexinvitasjon?
Det er mange forståsegpåere og motepratere som har prøvd å forklare hvorfor kvinner er så opptatte av sko. Høye hæler kan være en måte å framstå som høyere enn det man egentlig er og høyde er forbundet med høy sosial status. Kanskje skotittingen er en måte å sjekke om den andre jukser med høyden eller ikke? Andre har foreslått at høye hæler gjør at rumpa stikker ut, ryggen svaier seg og damene derfor inntar en sexy “kom og ta meg bakfra”-positur.
Begge deler er mulig, men det forklarer ikke hvorfor kvinner er så opptatte av å eie mange forskjellige sko, også varianter uten høye hæler. Det forklarer heller ikke hvorfor de er så interesserte i de skoene som alle andre har på seg.

Ikke nymotens
Klær og sko forbindes med moter og det siste nye. Det er sikkert derfor ingen har forsket på om skodilla kan skyldes et gammelt instinkt. For hvordan kan noe som er så skiftende og moderne som moteindustrien skyldes evolusjon fra steinalderen eller før?
Men la oss gå litt nøyere inn på akkurat dette. Hvor lenge har vi hatt sko egentlig? Kan vi ha hatt sko så lenge at evolusjonen har rukket å tilpasse oss til dem?
Svaret er, ganske overraskende, ja.

Føtt sånn?
Ta en titt på foten din. Med unntak av stortåa er tærne dine svake totter som ikke er særlig duganes til skikkelig arbeid. Hos våre eldste forfedre var alle tærne kraftige og viktige når vi løp rundt etter mat og damer. Professor Erik Trinkaus ved Washington University i St. Louis har studert gamle skjeletter og funnet ut at de som levde så langt tilbake som for 40.000 år siden hadde like svake tær som vi har i dag. Mest sannsynlig ble tærne svakere fordi menneskene allerede da hadde sko som ga støtte og beskyttelse. På omtrent den samme tiden begynte det som man kaller den “kulturelle eksplosjonen”; menneskene begynte å lage smykker, steinverktøy og kunst.
40.000 år er ikke veldig lang tid i evolusjonær sammenheng, men til sammenligning vet vi at Europeerene utviklet melketoleranse på omtrent 5000 år. Vi har altså hatt sko lenge nok til at naturlig seleksjon kan ha påvirket hvordan vi forholder oss til dem. Og helt siden vi begynte å bruke sko har mennesker også tatt i bruk smykker og andre gjenstander som har fungert som statussymboler.

Forklaringen
Hvordan skal vi oppsummere all denne skokunnskapen i en foreløpig forklaring på hvorfor damer har skodilla? Eller for å bruke et litt mer vitenskapenskapelig språk: hva bør være den gjeldende hypotesen?
Jeg vil tippe at sko i flere titalls tusen år har vært mer enn en praktisk nødvendighet. Hva slags sko en person har gått med har vært tett knyttet til hans eller hennes sosiale status. Så har kvinner utviklet instinkter for å se etter dette tegnet når de ubevisst vurderer en annen person. Og når det var blitt utbredt å bli målt etter hva man hadde på beina, var det satt i gang et kappløp som presset fram et ønske om å alltid bry seg om hva slags sko man selv viste seg fram i.

Hva kan vi så bruke denne nye kunnskapen til?
Vel, vi kan forske videre og teste hypotesen vår. For eksempel ved å måle kvinners reaksjoner på henholdsvis andre kvinners og menns sko. Eller om etterkommere av barbeinte urfolk er immune mot skogalskapen.
Og du som er mann kan utnytte kunnskapen til din egen fordel: Kjøp ekstra fine sko neste gang. Damene bryr seg, vet du.

Sextips fra dyreriket: “Blomster og bier” versjon 2.0

Historien om “blomstene og biene” er ikke spesielt opplysende når det kommer til sex og samliv. Kanskje andre dyr kan lære oss noe mer interessant og oppdatert? Dyreverdenen viser seg å være full av lærerike sexhistorier for den frisinnede og avanserte Trekant-generasjonen. Hva sier du til gjensidige penetreringer i hverandres bukhuler, avbitbar penis eller en sædhage?

Homo-nekrofil stokkand

I 1995 satt biologen Kees Moeliker på kontoret sitt i det naturhistoriske museet i Rotterdam da det smalt i vindusruta. To hannlige stokkender (de med det grønne hodet) hadde flydd sammen da den ene klasket inn i vinduet og døde momentant. Uten opphold voldtok den gjenlevende anden liket i 75 minutter.
Kees fotograferte liveshowet og skrev en artikkel om det i et vitenskapelig tidsskrift. For denne innsatsen ble han belønnet med IgNobel-prisen for latterlig forskning i 2003. Den drepte og ydmykede anden ble utstoppet og er nå en av hovedattraksjonene på museet hvor Kees jobber.

Lærdom: Ikke dø mens du er ute med en kåt kompis

Dyrerikets lengste penis

Rur, det som ser ut som skjell på skroget av gamle båter, er egentlig et krepsdyr. Siden ruren sitter fast er det vanskelig å finne en partner å pare seg med. Løsningen er en penis som er over femti ganger lengre enn selve dyret. Penisen rekker fint fram til alle de andre rurene i området.

Lærdom: Hvis du ikke gidder å reise deg fra sofaen kan du sende din hundre meter lange penis ut på tokt på egen hånd.

Hvis partner ikke vil komme til penis, får penis komme til partner

Gender bender 

Meitemarker er hermafroditter med mannlige kjønnsorganer i en del av kroppen og kvinnelige i en annen. Hvis de ikke finner noen andre å pare seg med kan de krølle seg opp og befrukte seg selv.

Lærdom: Det kan hjelpe å være akrobatisk og myk hvis man er alene

Lang, lang rekke

Sjøharer er en type snegler som lever i havet. På samme måte som meitemarken er sjøharene hann i den ene enden og hunn i den andre. Dette har gjort sjøharene særdeles effektive når det kommer til paring; de kobler seg opp på hverandre i lange rekker. Hver og en stikker snabelen inn i dyret foran og tar imot en bakfra. Av og til finner forrerste snegl fram til den som er bakerst i rekken og danner en sirkel så alle får.

Lærdom: Ikke noe her for heteroseksuelle menn.

Sjøharer

Ikke sett den fast

Snegler har generelt noen merkelige sexvaner. I tillegg til at penis stikker ut av halsen. Banansneglene (A. dolichyphallus) har f.eks. en penis som er like lange som kroppen og er hermafroditter, både hunn og hann i samme dyr, i likhet med sjøharene og meitemarkene. Hvis de parer seg med en annen banansnegl som er litt for liten risikerer de at penis sitter fast inne i partneren. Dette løser den lille stakkaren enkelt ved å bite hele stasen av storkaren.

Lærdom: Forsiktig med tennene!

Mange snegler skyter hverandre med "love darts". Taperen blir gravid.
 Foto: Joris M. Koene and Hinrich Schulenburg

Make war, not love

Det er mer å lære av hermafrodittiske dyr. Flatormer, for eksempel. Deres penis er formet som dolker og blir benyttet som jaktvåpen i tillegg til sex. Når to flatormer har seg er det derfor om å gjøre å være mannen i forholdet. De fekter med penisknivene og prøver å stikke uten å bli stukket selv. Taperen blir dolket gjennom huden, får sprøytet partnerens sæd rett inn i kroppen og blir en ulykkelig mor. Vinneren stikker av og prøver å bli far til flere flatormbarn.
Vanlige hagesnegl har tatt det hele enda et hakk videre og skyter på hverandre med små beinpiler. Forspillet dreier seg om å plassere seg smartest så man treffer motstanderen uten å bli truffet selv. Pilene er dekket av et slim som skal gjøre det mer sannsynlig at partneren blir befruktet.
Selv enkelte tokjønnede dyr har tatt til våpen. Hannene hos veggelus, de lusene som var vanlige å ha i senga i gamledager, bryr seg døyten om hunnens kjønnsorganer. Deres penis fungerer som en kniv og penetrerer lett hunnen hvor den enn kommer til. Sædcellene finner veien til eggene selv.

Lærdom: Hjelpemidler er tillatt, men grensen bør gå ved våpen. Ellers blir det utrivelig.

Penisfekting. Taperen blir gravid.

Åttearmet fisting

Blekkspruter har haugevis av armer. I stedet for å danne en penis som henger og slenger i tillegg til armene omdanner de i stedet elegant en eller to tentakler til jobben med å levere sæd inn i hunnen. Som om ikke det er nok har arten “Argonauter” utviklet enda et triks: når de har sex kobler de av penistentakkelen. Tentakkelen suger seg fast på hunnens kjønnsorgan og blokkerer effektivt tilgangen for nestemann.
Første gang en forsker så en hunn med en slik penistentakkel på seg, for to hundre år siden, var han sikker på at det var en parasitisk orm og lanserte penisen som en ny art han hadde oppdaget.

Lærdom: Hvis du klarer å regenerere en ny, kan du og partneren eksperimentere med å la penis bli igjen i vagina 

Argonauter. Vakre dyr med en selvstendig penis.

Ekstrem tøffelhelt

Dypt nede i havet er det bekmørkt. Man risikerer å svømme rundt hele livet uten å finne en sexpartner. Anglerfish, du vet den dyphavsfisken som har en fiskestang på hodet, har funnet en smart løsning. Rett etter at de er klekket biter de små hannene seg fast på en hunn. Der blir de hengende hele livet. Som ikke er særlig langt.
Hannen oppløser nemlig deler av kroppen sin som hunnen får som næring. Deretter henger han fast på hunnen som en annen utvekst til hun er klar for å få barn. Først da fullfører han jobben og slipper sæden inn i henne.
Marinbiologer lurte lenge på hvorfor de aldri fant noen hanner av denne arten og hvorfor alle hunner så ut til å være syke med rare utvekster.

Lærdom: Ikke kleng. Det er selvutslettende og alt du oppnår er å være en pest og en plage.

Damen suger virkelig livskraften ut av mannen hos denne fiskearten

Butche hyener

Hunn-hyener er tøffere enn hannene. De er større, sterkere, sintere OG de har både baller og en liksom-penis. Ballene er bare klumper som henger der, men penisen er en omdannet klitoris. Hun kan til og med få ereksjon.
Hannens utfordring, i tillegg til å være totalt underlegen hunnen, er å få til ordentlig sex med dette monsteret av en dame. Hans penis må nemlig inn i hennes.
Han kan heldigvis trøste seg med at hun må føde gjennom saken.

Lærdom: Lek gjerne med kjønnsrollene. Det er hun som får en smekk av virkeligheten.

Golden giraff-shower

Det er ikke så enkelt å ha sex når man har en over to meter lang hals. Giraffhanner liker å vite at det er verdt strevet og sjekker derfor først om hun er fruktbar for øyeblikket. På samme måte som hos mennesker kan man sjekke dette ved å se på hvilke stoffer hun har i urinen. Vi mennesker har heldigvis funnet opp noen smarte pinner og måleapparater til slikt, mens giraffhannen tar seg en stor slurk for å vurdere varene.
Hvis hun faller i smak følger han etter henne til hun blir lei og lar ham bestige henne.

Lærdom: Wet sex er i beste fall en del av forspillet

Fertilitetsmonitor

Sædhage

Hvis du er kunstnerisk anlagt og liker eksperimentell sex kan du la deg inspirere av den røde fløyelsmidden. Hannen hos denne oppfinnsomme arten spruter sæden sin på vegetasjonen i en liten kjærlighetshage. Deretter lager han en vakker sti dekket av fløyel som hun kan følge for å finne herligheten. Dersom hun liker det hun ser setter hun seg ned i sæden hans og blir befruktet.

Lærdom: Lag en vakker sædhage og lokk din utkårede til den. Send meg gjerne en mail med hvordan det gikk.

Den røde fløyelsmidden er inne på noe

Pornovitenskap

Vi snakker ikke så mye om det, men alt tyder på at menn bruker vanvittig mye tid på å se på bilder av nakne damer. Avslørende nok anslås det at en tredjedel av all trafikken på internett skyldes streaming av pornofilmer. Hva er det vi er så glade i å se på? Hvorfor lar vi stadig “sæden gå til spille på jorden”? Vitenskapen har funnet ut at vi digger løse tøser som flasher fett.

Alle vi som lever i dag er ledd i en uavbrudt kjede som går helt tilbake til livets begynnelse. En kjede av mennesker og dyr som klarte å bli foreldre. Forfedrene våre var til og med de aller flinkeste til å få unger og vi har arvet alle de egenskapene som bidro til denne bragden. Når man tenker sånn på det, og det gjør evolusjonsbiologer som jeg, kan det virke veldig snodig at vi menn kaster bort verdifull tid og oppmerksomhet på damer som vi bare ser bilder av.

Kanskje sex - full tenning
Forskerene Martin Schein og Edgar Hale, senere kjent for en vitenskapelig artikkel med den geniale tittelen "Effects of morphological variations of chicken models on sexual responses of cocks", utførte et av tidenes mest avslørende eksperimenter. De ville finne ut av hvor lite som skal til for å få en kalkun-hann kåt.
Først satte de ut en modell av en kalkunhøne i en innbydende positur. Hannene hoppet rett på sak. Deretter fjernet forskerne forskjellige deler av hønemodellen. Først vingene, så beina og halen. Det hadde null effekt; hannene tente uansett.
Til slutt fjernet forskerne modellen helt og monterte hodet til en død kalkunhøne på en pinne. Hannene ga seg ikke og prøvde å bestige den ikke-eksisterende høna der kroppen hennes burde vært.

Nok høne for en hane

Vi menneskemenn er altså ikke alene i dyreriket om å tiltrekkes av noe som bare såvidt ser ut som en mulighet for sex. Her er en gjennomgang av hva vitenskapen har funnet ut at vi menneskemenn synes er sexy.

Sexy fett
Vi får ofte høre at kvinner stresses av et kroppsideal som sier at de skal være tynne som supermodeller. En rekke studier har vist at damer tror at menn foretrekker dem mye tynnere enn vi faktisk gjør. Sannheten er at dette kroppsidealet ikke deles av menn. For eksempel er ikke BMI’en til damene i Playboy spesielt mye lavere enn gjennomsnittskvinnens.
Menn foretrekker faktisk kvinnekropper hvor fett utgjør opp mot hele 30 % av kroppsvekten. Det viktige for oss er at fettet sitter på de riktige stedene. 

Vi menn får ofte skylda for kvinners spisevegring. Sannheten er at vi digger fett.

Pupper
De første puppene noensinne dukket opp for 210 millioner år siden. De var ikke mye å skryte av, bare melkekjertler i huden til et lite pattedyr som “svettet” melk til barna sine. Først 50 millioner år senere fantes det brystvorter på jorden. Pupper og morsmelk er fantastiske verktøy for å kunne gi riktig og god mat til ungene. Mennesket hadde neppe kunnet utvikle en så lang barndom og så store hjerner uten dem.
Våre nærmeste slektninger, de andre menneskeapene, har ikke svulmende bryster slik som menneskekvinnene har. Faktisk har størrelsen ingenting å gjøre med hvor mye melk puppene lager, størrelsen skyldes et stort fettlag under huden. Så hvorfor lagre fett akkurat der? Det er man ikke helt sikre på. Forskjellige undersøkelser viser til og med at det er store forskjeller mellom hvor store pupper menn tiltrekkes av.
Her må det altså mere forskning til! Noen som melder seg som puppeforsker?

Fett

Rumpe
Hvis du ber en anatomiekspert om å fortelle hva som kjennetegner mennesker vil han trekke fram de enorme rumpemusklene våre. Oppreist gange krever sterke muskler akkurat der.
Dr. Helen Fisher, kanskje verdens ledende forsker på tiltrekning og hvordan vi velger partner, tror at rumpa har vært viktig for å forføre menn helt siden vi gikk på alle fire og bare hadde sex doggy-style. Vi har vel alle sett mer eller mindre frastøtende bilder av apehunner som lokker til seg hanner ved hjelp av kjempesvære, svulmende kjønnsorganer.
Rumpeballene er et av de tre stedene hvor vi menn liker at kvinner lagrer fett. Kanskje ikke så overraskende lagrer afrikanske kvinner mer av fettet sitt på rumpeballene enn kvinner fra andre deler av verden gjør.

Fett

Like halvdeler
Når kroppene våre blir formet følger de en oppskrift som langt på vei er den samme for både høyre og venstre side. Det betyr at forskjeller mellom de to sidene som regel skyldes sykdom eller mangler i fosterperioden. Ikke et bra trekk hos dine kommende barns mor.
Puppene har vist seg å være spesielt utsatte for å utvikle seg forskjellig. Forskere har påvist både at menn foretrekker at høyre og venstre pupp er omtrent like store og at kvinner med symmetriske pupper faktisk får flere barn.

Menn bryr seg mindre om hvor store de er, bare de er omtrent like

Ungdommelighet

Det kommer neppe som en bombe at vi er helt annerledes enn kvinner når det kommer til hvilken alder vi foretrekker hos det andre kjønn. Selv når vi blir gamle herrer foretrekker vi å date kvinner så langt under 40 år som vi klarer å få tak i. Forklaringen henger selvfølgelig sammen med at yngre kvinner både har en lengre fruktbarhetsperiode foran seg og at sjansen for at hun allerede har født barn er mindre. Og vi er etterkommere av de mennene som klarte å få mange barn.
Vi tiltrekkes derfor av ting som tyder på ungdommelighet og ingen tidligere fødsler: hud uten rynker eller skader, en forholdsvis flat mage og pupper som ikke har vært sprengfulle av melk før.
 

Hans verdi er basert på fortiden. Hennes i at hun har mer framtid enn fortid.

Hofter
Ta et målebånd og mål antall cm rundt midjen til drømmedama. Så gjør du det samme rundt hoftene og deler midjemålet på hoftemålet. Hvis hoftene er større enn magen vil tallet du får bli mindre enn 1. Hvis magen er størst blir tallet over 1. Dette tallet kalles “Waist-Hip Ratio” (WHR) og brukes av blant annet verdens helseorganisasjon som et enkelt mål på overvekt. Det som er interessant i denne sammenhengen er at vi menn er tiltrukket av lave verdier. Det vil si damer som har bredere hofter enn midjer. Vi bryr oss ikke om en dame egentlig er ganske brede rundt midjen hvis hun bare har enda bredere hofter, det er forholdet mellom de to målene som teller. Det er litt variasjon mellom kulturer, men idealkvinnene har et WHR mellom 0,6 (Kina) og 0,8 (Kamerun).
Smal midje er et tegn på at hun ikke har født noen barn enda. Og brede hofter betyr at kvinnen både er smartere selv og at hun føder smartere barn enn andre.
 

WHR, Waist-Hip Ratio

Riktig fett gir smarte barn
I nesten hele vår forhistorie har litt fett på kroppen vært et tegn på at man har det bra. Fettet er et overskuddslager av energi til hardere tider. For kvinner er fettlageret spesielt viktig for å kunne gi fosteret i magen det det trenger av energi og byggeklosser.
Vi mennesker har store hjerner som er svært viktige for hvordan vi klarer oss sammen med de andre. Hjernene våre består av ganske mye fett. Det kule er at det ikke er en hvilken som helst type fett som bygger hjernen vår, men langkjedede flerumettede fettsyrer og først og fremst en Omega 3-variant som kalles DHA. Og hvor lagrer kvinner denne typen fett? Nettopp; på hoftene.
Ikke bare er kvinner med “timeglassfigur” smartere enn andre, det er også dokumentert at de får smartere barn. Det er derfor vi instinktivt tenner på dem.

Shakira er som vi ser intelligent og har lest forskning på fett

Ingenting å tape
Det eneste spørsmålet som gjenstår er å besvare er hvorfor vi lar oss lure av bilder. Hvorfor oppfører vi oss som de lettlurte kalkunhanene og tenner som om vi skal ha sex når vi egentlig er helt klar over at vi ikke skal ha det? Svaret er todelt.
For det første har det aldri før i vår forhistorie vært noe å bli lurt av. De av forfedrene våre som så en naken og kåt dame, var faktisk i nærheten av en naken og kåt dame. Og belønningen for da å ha reagert raskt, er nettopp å ha blitt våre forfedre.
For det andre har vi ikke så mye å tape på å bli lurt.
Vi deler ut 280 millioner sædceller for hver orgasme. Med litt innsats blir det ti tusen milliarder sædceller gjennom livet.


Alle skal få.

Store baller og løse kvinner

I dagligtalen brukes “store baller” gjerne som et kjennetegn på ekte alfamenn. Hvorfor er da de svære gorillahannene utrustet med bittesmå testikler, mens de hippieliknende bonoboapene bærer på bjeller som hadde gitt oss karer belastningsskader?

Selv om mange fortsatt ikke har fått det med seg, er vi mennesker i veldig nær slekt med de store apene. Vi er så godt tilpasset til å kjenne igjen andre av vår egen art at de andre menneskeapene ser overdrevent annerledes ut enn de faktisk er. Sjimpansene er faktisk nærmere i slekt med oss enn de er med gorillaer eller orangutanger. Ganske mange forskere mener til og med at sjimpanser burde regnes som en menneskeart og ikke en ape. Uansett; disse dyrene er så like mennesker at vi har mye å lære om oss selv av å studere dem. Og denne gang skal vi lære om ballestørrelser.

Det finnes mange sykdommer du ikke vil ha. Lymfatisk filariasis (elefantsyke) er en av dem.

Det finnes syv nålevende arter av menneskeaper; mennesker, sjimpanser, bonoboer, to gorillaarter og to orangutangarter. De tøffeste hannene finner vi hos gorillaer, der sjefen for flokken kan veie over to hundre kilo. De minste hannene tilhører bonoboene, eller dvergsjimpansene som de kaltes før, og veier under 40 kilo. Det pussige er at ballene til en bonobo er langt større enn ballene til en fullvoksen “silverback”-hann i gorillaslekten. Og vi mennesker har bare en midt-på-treet-sekk. Hva er det som har gitt oss disse middelmådige nøttene? For å finne ut av det må vi først tenke igjennom hva de er til for.

Evnukker og alfahanner
Testiklene er som alle vet stedet der sædcellene blir laget. De svømmende krabatene produseres best i omgivelser som er en grad kaldere enn vanlig kroppstemperatur. Det er derfor testiklene henger til kjøling utenfor kroppen og nesten trekkes inn i kroppen når det blir for kaldt. Testiklene produserer også det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hvis man av en eller annen grusom grunn mister ballene før puberteten blir man en evnukk ; kommer aldri i stemmeskiftet, får ikke mannlig hårvekst, og utgjør ingen trussel for en sjalu haremeier (eunuchos betyr på gresk “sengevokter”). Det er kanskje evnukker som er grunnen til at vi kobler store testikler med ekstra tøffe menn?
Størrelsen på ballene har uansett sannsynligvis noe å gjøre med produksjonen av enten sædceller eller testosteron.

Vi er sjimpansenes nærmeste slektninger

Testosteronkinaputt
Hvis poenget med store baller er å lage mye testosteron burde vi kanskje sett det på hvordan bonobohanner og gorillahanner oppfører seg? Burde ikke de storballede bonoboene da være testosteronbomber, og gorillaene nesten som evnukker? De svære alfahannene hos gorillaer sitter riktig nok mye i fred og fordragelighet og knasker på planter. Men det er ikke tvil om hvem som er mest alfa av de to artene. Bonobomenn er fullstendig underordnet alfahunnene i flokken og har de noe uoppgjort med noen løses det med litt kos. En gorillahann, med bittesmå testikler, er fullstendig sjef for en flokk med hunner og ungene han har med dem. Sølvryggen, som alfahannen kalles, er gruppens midtpunkt. Han tar alle beslutninger, rydder opp i krangler og bestemmer hvor de skal dra og når de skal campe for kvelden. En bonobohanns sosiale status avhenger av hvem moren hans er. Bonoboer er ganske enkelt ikke noen testosteronbomber. Hva er da de enorme familiejuvelene til?

Make love, not war
Det første man legger merke til når man ser en flokk bonoboer er at alle har sex nesten hele tiden. Selv det minste “hallo” er fulgt av en kjapp en. En forsker har beskrevet det slik: “Hvis du slipper en banan midt inn i en flokk vanlige sjimpanser begynner de å slåss. Vinneren tar bananen. Hvis du slipper en banan mitt i en flokk bonoboer, ser de på hverandre og setter i gang en stor orgie. Etterpå deler de bananen.”
I et sånt samfunn er det kanskje et poeng å ha store baller for å ha nok sæd til all knullingen? Tja, for det meste er sex en sosial omgangsform for bonoboer. De blir gravide like sjelden som vanlige sjimpanser. Etter en fødsel tar det mellom fire og seks år før neste gang en bonobo blir gravid.

Vi klarer ett bilde til av elefantsyken

Ta lodd
Testikkelstørrelsen er allikevel koblet til sædproduksjon. Det viser seg nemlig at det er én enkelt faktor som nøyaktig forutsier hvor store baller en art har: hvor løsaktige damene er. Jo flere sexpartnere hunnene har, jo større baller har hannene. Gorillaer lever i stabile grupper som ledes av en alfahann. Så lenge han er frisk er det bare han som parrer seg med damene. Han kan være ganske trygg på at barna er hans og trenger ikke produsere mere sæd enn det som skal til for at hun blir gravid. Hos bonoboene er det stor konkurranse om hvem sin sædcelle det er som får befrukte eggcellen. Bare en enkelt sædcelle trekker vinnerloddet. Da er det et bra triks å slippe ut noen hundre millioner sædceller i stedet for noen lusne tusen. For å klare det flere ganger om dagen er bonoboene, og sjimpansene, nødt til å bære rundt på et par svære sædcellefabrikker.

En frisk bonobohann. En sosiobiolog trenger ikke se mer for å vite at damene i denne arten er noen flyfiller 

Hvor lause er damene deres?
Hva kan vi lære om mennesker av alt dette?
Det er kanskje ikke noen sensasjonell oppdagelse, men vi passer ihvertfall fint inn i det store bildet. Uansett hvordan man måler testiklene, viser de at damenes våre er noen middels løsaktige menneskeaper. Gjennomsnittlig har sjimpanse- og bonobohunner sex med 8 forskjellige hanner for hver runde med eggløsning. De trofaste gorilladamene klarer seg med 1 mann for hver runde, selv om det gjerne kan være en ny en når det er skjedd noe. “Våre” tøsete kvinner har gjennomsnittlig 1,5 forskjellige mannlige sexpartnere for hver runde i menstruasjonssyklusen.
Til belønning har vi fått større baller enn både gorillaer og orangutanger.

(Tidligere trykket i Alfa)

Hvorfor får kvinner orgasme?

Det er lett å forstå hva som er funksjonen til menns ukompliserte orgasme. Den må til for å lage barn. Men hvorfor får kvinner orgasme? Det beste svaret kan gjøre menn paranoide.

Vi menn kan kose oss med en orgasme som både er enkel å oppnå og enkel å forstå. Vi plasserer sædcellene våre så nære eggcellen som vi klarer og hjernen vår belønner oss med et rush av velvære som gir oss lyst til oppleve en ny orgasme igjen og igjen. Menn som blir født med gener som gjør at de enten ikke ejakulerer eller ikke liker opplevelsen får selvfølgelig færre barn enn alle andre. Derfor kan så å si alle menn som lever i dag nyte ukompliserte og hyggelige orgasmer.

Men hva er funksjonen til kvinnenes orgasme? Kvinner kan vel fint bli gravide selv om de ikke har fått orgasme?

Sexperimenter

Ikke helt uventet har det blitt gjennomført en god del eksperimenter og forsøk for å kartlegge orgasmen til kvinner. I over femti år har frivillige studiner blitt utstyrt med elektroder og kameraer både utenpå og innvendig mens de har sex. Og forskere har slitt seg igjennom dagesvis med videoopptak.

Kvinnehjernen under orgasmen. Klikk for film.

I de siste årene har selv de svære MRI-maskinene blitt tatt i bruk for å lage 3D-bilder avhjernen til kvinner som når klimaks. All in the name of science. Alt arbeidet har heldigvis ikke vært helt forgjeves. Nå vet vi veldig godt hva som skjer i kvinnekroppen under orgasmen. Samtidig krangler forskerne så busta fyker om hvorfor det skjer.

Like nyttig som menns brystvorter?

Evolusjonen starter ikke med blanke ark og finner heller ikke alltid fram til den aller beste løsningen. Kvinner har brystvorter som hjelper babyene med å få i seg morsmelk. Menns brystvorter er helt ubrukelige, men har så få ulemper at evolusjonen ikke har fjernet dem. Mens vi fortsatt ligger i mors mage går både gutte- og jentebarn gjennom den samme utviklingen og får en slags protopupper. I puberteten setter jentehormonene i gang en omdanning av brystene til ordentlige pupper. Guttene beholder grunnoppskriften uten at noen skade er skjedd.

Hva har kvinnelig orgasme med mannlige brystvorter å gjøre? 

Mange forskere mener at kvinners orgasme har samme type opphav som menns brystvorter; det er veldig viktig at menn kan få orgasme og ikke en stor nok ulempe at kvinner får det til at naturlig utvalg har fjernet det hos kvinner.

Hvis kvinnelig orgasme bare er et biprodukt uten noen spesiell funksjon blir det lettere å forstå hvorfor hele 10 % av kvinnene går gjennom livet uten å nå klimaks en eneste gang. Det forklarer også hvorfor det visstnok kan være så vanskelig for en kvinne å få orgasme.

Biprodukthypotesen er troverdig, men ikke alle forskere er overbevist.

Det er kanskje ikke så enkelt

Det er mange problemer med biprodukthypotesen. Flere av våre nærmeste kvinnelige apeslektninger får orgasme. Hvorfor skulle det være så utbredt hvis det ikke hadde noen funksjon?

Heller ikke tvillingstudier støtter biprodukthypotesen. For hvis den er sann skulle man tro at toeggede tvillinger, som har hatt samme forhold under fosterutviklingen og er genetisk svært like, fikk orgasme like lett i forhold til resten av befolkningen selv om de var av hvert sitt kjønn. Hvis hennes orgasme er en kopi av hans, burde jo hennes orgasmemønster likne hans mer enn alle andres. Et stort forsøk med over 4000 tvillinger viste atdet ikke er noen slik sammenheng.

Og når en kvinne får orgasme skjer det masse rart i kroppen hennes som ikke kan forklares med at hun bare opplever en kopi av mannens utløsning.

Sædhjelp?

Bønder som inseminerer kuer og hopper har oppdaget at dyrene lettere blir gravide hvis de stimulerer dyrets klitoris mens de sprøyter inn sæden. Vagina strammes, livmorhalsen dyppes i sæden og livmoren trekker seg sammen i sugende bevegelser. Alle disse tingene skjer også hos kvinner som får orgasme. Og alt er supre tilpasninger for å få ham til å komme, suge sæden hans inn i livmoren og hjelpe sædcellene fram til eggcellen.

Inseminasjon gir oftere kalver hvis kua får orgasme. It's all in a day's work.

Forsøk har også vist at kvinnens orgasme kan påskynde mannens orgasme, aktivere sædcellene, forlenge sædcellenes aktive fase, og forandre trykket i livmoren så den suger sæd inn. En omdiskutert studie viste også at mindre sæd renner ut igjen av en kvinne som har fått orgasme mellom ett minutt før og 45 minutter etter mannens ejakulasjon. I et brev gjengitt i British Medical Journal på slutten av 60-tallet fortalte en lege om en pasients orgasme som hadde sugd kondomet av penis og inn i livmorhalsen.

Kvinner foretrekker også å ha sex med menn som får dem til å oppnå orgasme. Hele 76 % av kvinnene i fruktbar alder oppgir dette som viktig eller meget viktig, mens bare 6 % mener det er uviktig.

Det kan altså se ut som om kvinners orgasme ikke bare kan påvirke om de blir gravide, men at det også spiller en rolle når de velger hvem de blir gravide med.

Valgfrihet

Fra dyreriket kjenner vi utallige tilpasninger til sædkonkurranse. Hanner må nemlig ikke bare konkurrere om å kunne parre seg med hunnene, selv inne i hunnen foregår det kniving om hvem sin sæd det er som skal befrukte egget. Og hunnene er ikke passive i dette spillet. Hos noen arter har hunnene utviklet egne rom inne i vagina hvor de kan oppbevare sæd fra forskjellige hanner og dermed stå fritt til å velge hvem hun skal bli gravid med. Mange forskere mener at kvinnens orgasme gjør akkurat det samme som disse sædrommene. Orgasmen lar henne ubevisst velge hvem hun får barn med. Den gjør det mindre viktig hvem hun oftest har sex med og mere viktig hvem hun oppnår orgasme sammen med.

Det er nå du kanskje ikke vil lese mer hvis du er av den sjalu typen.

De tøsene

Høy symmetri, at venstre og høyre halvdel likner hverandre, er et sikkert tegn på god helse og gode gener. Når fosteret utvikler seg følger det nemlig den samme oppskriften på begge sider. Oppskriften blir ganske enkelt fulgt speilvendt på den ene siden. Lav symmetri er derfor et sikkert tegn på sykdom, genfeil eller feilernæring i løpet av fosterutviklingen. Så å si alle hunndyr, selv fluer, foretrekker å parre seg med hanner som er symmetriske.

Manipulert bilde hvor høyre side av ansiktet er speilet over på venstre side. Nesten identisk med originalen. 

Det viser seg at kvinner ikke bare er mer tiltrukket av symmetriske menn i perioden rundt eggløsning og de er på sitt mest fruktbare. De får også oftere og kraftigere orgasme når de har sex med symmetriske menn. Dette er en oppdagelse som det er vanskelig å forklare for de som mener at kvinners orgasme ikke har noen funksjon. Dersom orgasmen gjør det mer sannsynlig at kvinnen blir gravid stemmer det derimot godt med alt annet vi vet om menneskers og dyrs seksualitet.

Som jeg har skrevet om tidligere er den absolutt optimale strategien for en menneskehunn å finne en rik og godtroende mann som vil gjøre alt for henne og barna hennes. De beste barna lager hun selvfølgelig sammen med andre menn som har beviselig gode gener. Utfordringen er at forsørgermannen har masse å tape på å hjelpe henne med barna etter hennes sidesprang. Hennes sterkeste kort er at han aldri kan vite helt sikkert om barna er hans egne eller noen andres. En god ubevisst taktikk kan være å ha mye sex med den snille ektemannen, men fake orgasmene med ham så hun kan spare graviditeten til en mann med bedre gener.

Forskerne er fortsatt ikke helt enige om dette er den endelige forklaringen på kvinners orgasme og det kommer helt sikkert nye artikler som støtter både biprodukt- og sædkonkurransehypotesen.

For min del tror jeg biprodukthypotesen står for fall. Det er nemlig også dokumentert at kvinner som flørter med flere menn oftere faker orgasme. Og at utro kvinner både tar opp mindre av sæd fra sin faste partner og oftere får ekte orgasme sammen med elskeren.

___________________

Takk til Kyrre Wathne for kvalitetssikring. Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa.

“Hun betyr ingenting for meg” virker!

(Saken var trykket i Alfa nr. 5.2011)

Selv etter fjorårets Hjernevask er det fortsatt mange kjønnsforskere som mener at det ikke egentlig finnes forskjeller mellom kvinner og menn. Nå har en av evolusjonspsykologene fra serien plassert enda en spiker i kista for disse fantasiene. Leif Edward Ottesen Kennair og noen forskere fra Bergen har undersøkt hva som gjør norske menn og kvinner mest sjalu når partneren har vært utro.

At vi menn reagerer sterkest på seksuell utroskap er ikke noen overraskelse. Heller ikke at det blir enda verre hvis rivalen er sterkere, rikere eller har høyere status enn deg selv.  Norske jenter har et helt annet reaksjonsmønster enn guttene. Det som holder dem våkne om natta er tanken på at kjæresten er følelsesmessig involvert i den andre kvinnen. Om de har hatt sex er mindre viktig. Hennes verst tenkelige rival er mer forståelsesfull og har et vakrere ansikt og finere kropp enn hun selv.

Forskere har funnet akkurat den samme forskjellen mellom kjønnene i alle kulturer. Nå også i Norge, verdens mest likestilte land.

Kilde: http://www.psycontent.com/content/m8u6548pp55x5x80/?p=88a3b38e96a146b9bf4db6b6d672d376&pi=2

Eia møter pressede fanatiske forskere

Harald Eia, selv utdannet sosiolog, jobber med en ny programserie kalt Hjernevask.
Bakgrunnen er at han ønsker å konfrontere sitt gamle fagmiljø med biologiske forklaringsmodeller som han mener norske forskere nekter å forholde seg til seriøst. I media kan man nå se hvor desperat og fanatisk dette miljøet er mens det hamler løs på Eias kredibilitet.

Oppblåst kjønnsforskning under press
Norske kjønnsforskere tilføres betydelige ressurser gjennom forskningsrådet, med 707 forskere registrert i sin base. Dette står i grell kontrast til mitt eget fagfelt (som gjerne framstilles som den store stygge ulven), hvor det så vidt meg bekjent ikke er bevilget penger til én eneste forsker for tiden. (Rett meg gjerne i kommentarfeltet). (Oppdatering: Jeg har blitt rettet angående Kildens database. Denne inneholder ikke nødvenigvis aktive forskere. Se kommentarene under.) Fagfeltet "kjønnsforskning" er kritisert for å være et utelukkende politisk motivert program (se også denne saken fra Morgenbladet nylig) og det blir stilt spørsmål rundt hvorvidt det i det hele tatt kan kalles vitenskap.

Internasjonalt sett er human adferdsøkologi (sosiobiologi) kilden til en fantastisk eksplosjon av ny kunnskap innen mange fagfelt, mens norske kjønnsforskere i stor grad baserer seg på en ganske ekstrem idé om at det ikke finnes noen virkelighet utenfor den vi konstruerer selv. Med et slikt utgangspunkt er det helt greit å produsere "sannheter" og vurdere forskningsresultater etter hvor "ønskelige" de er.
Det er på høy tid at folk blir klar over hva disse "forskningsfeltene" står for, gjerne i beste sendetid på TV. 

Oppsiktsvekkende hvordan saken framstilles i media
Harald Eia får smake hele arsenalet av skyts fra både fagmiljøet og journalister med utspring derfra. Som vanlig handler det ikke om hva de står for selv (som var utgangspunktet), men man tyr til latterliggjøring, diskreditering og fordekte grove påstander om nazisympatier.
Evolusjonspsykologi framstilles som simpel sosialdarwinisme og alle uttalelser i Dagbladet, inkludert planteprofessor Inger Nordals, vitner om en forståelse av arv/miljø-debatten som burde vært tilbakelagt for flere tiår siden.
I beste fall skyldes dette intellektuell latskap og ignoranse, i verste fall er det løgnaktig skittkasting. Med det tette båndet til media har det uansett ført til at folk i Norge har gått glipp av et av de mest fruktbare og intellektuelt tilfredstillende forskningsområdene, også innen humaniora, i moderne tid.

De to kulturene
I de siste årene har det vært enkelte tegn på en oppmykning av frontene mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Etter reaksjonene fra sosiologer/kjønnsforskere i denne saken ser jeg at dette kan komme til å ta lang tid i enkelte fagfelt.
Med så tette bånd mellom forskere, media og bevilgende politisk myndighet er dette miljøet dømt til å tygge drøv på sine gamle forestillinger og kollektivt avfeie forskere med andre resultater som politiske motstandere.

Heldigvis dukker det opp enkeltpersoner som tør krysse mellom de to kulturene. Jeg har tidligere nevnt Vibeke Ottesen, en kriminolog som mener fagfeltet sitt kan ha nytte av et evolusjonært perspektiv. Et annet eksempel er professor Tone Bleie, som mener kjønnsforskere har mye å lære om f.eks. evolusjonær feminisme.


Velkommen i klubben, Harald!
Jeg håper inderlig Harald Eia, som har deltatt på flere arrangementer i forbindelse med Darwin-året, er sterk nok til å tåle den stormen han nå står i. Sannsynligvis føler han at reaksjonene er en bekreftelse på hans mistanker om at forskerne ikke tør møte den faglige motstanden, men det spørs om han har ryggdekning nok i NRK til å fullføre og få sendt serien. Jeg håper det.

Legg forøvrig merke til at ingen evolusjonsbiologer deltar i debatten. Vi er kloke av skade.

(Innlegget er skrevet i affekt, så jeg beklager om enkelte spissformuleringer er over kanten)

Foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset

Mandag 31. august kl. 18-20 arrangerer CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) to foredrag innen seksuell seleksjon på Litteraturhuset i Oslo.

Geoffrey Miller holder et foredrag om hvordan seksuell seleksjon har formet mange av våre psykologiske egenskaper som humor og kreativitet.

Vibeke Kinnair Ottesen forteller om hvordan seksuell seleksjon har gitt kjønnsforskjeller i bruk av fysisk vold.

Arrangementet foregår på engelsk, som seg hør og bør.

Ellers vil jeg opplyse om at den lille pausen jeg har hatt siden forrige innlegg delvis skyldes et fantastisk spennende prosjekt jeg jobber med (linken vil virke etterhvert..).

Hun og han

I Dagbladet den 27. juli hadde Jan T. Lifjeld, Professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, et aldeles fortreffelig innlegg om den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsforskjellene. Innlegget vekker forhåpentligvis interesse og nysgjerrighet framfor nok en runde med misforstått moralsk harme.

Lifjeld forteller helt korrekt om hvordan seksuell seleksjon virker og skriver "Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger."
Dette utsagnet vet jeg mange reagerer på helt uten å vurdere om det er sant eller ikke. Jeg tror det er ett viktig poeng vi evolusjonsbiologer ikke har forklart godt nok enda: hva er den fundamentale forskjellen mellom en hunn og en hann som fører til at de blir såpass forskjellige?

Ikke alle arter har to kjønn. Tidligere i evolusjonshistorien fantes det bare ett, og nå kjenner vi til alt fra slimsopp med dusinvis av kjønn til maur hvor vi snakker om "kaster" for å beskrive de aseksuelle kjønnene. Vi kan forutsi kjønnsfordelingen hos alle to-kjønnede arter og forstår hvorfor og når enkelte dyr skifter fra ett til to kjønn og tilbake igjen. Kjønn er godt forståtte produkter av evolusjon.

Det er ikke alltid like lett å skille mellom hva som er hanner og hva som er hunner.

Blåstål og rødnebb er to fisker som man lenge trodde var forskjellige arter. Det viste seg ikke bare å være samme art, men at det til og med var den samme fisken som først var hunn (rødnebb) og deretter ble hann (blåstål).

Hos oss mennesker har kvinner kjønnskromosomene XX, mens menn har XY. Hos fugler er har hannen XX, mens hunnen har XY. Og det finnes andre varianter.



Hun = det kjønnet som har den største kjønnscellen

I alt virvarret av seksuell og aseksuell reproduksjon, X'er og Y'er og yngelpleie og utroskap er det én kjønnsforskjell som er helt vesentlig i evolusjonær sammenheng: hvilket av de to kjønnene har den "dyreste" kjønnscellen? Dette kjønnet kaller vi for "hun".

Denne ene forskjellen i investering i avkommet er utgangspunktet for de prosessene vi kaller seksuell seleksjon og som oftest fører til at "hanner konkurrerer og hunner velger."

Hos noen arter, f.eks. sjøhester og noen gresshopper, er sannsynligvis hannens investering i yngelpleien etter befruktingen større enn hunnens totale investering.
Interessant nok blir kjønnsrollemønsteret hos disse artene er omvendt av "normalen" så hunnene konkurrerer om å bli valgt av hannene.

Hos mennesker investerer også faren mye i avkommet. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Videre lesning:
Om sosiobiologi og den evolusjonære bakgrunnen for kjønnsroller hos PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America)