Foreldre og barn. Hjernevask episode 2

Jeg bruker en del tid på Facebook i forbindelse med Hjernevask. Programmets egne sider er et fint sted å følge folks reaksjoner og innleggene der holder et overraskende godt nivå. Jeg poster derfor litt småting her på bloggen som jeg først har skrevet der.

 

"Takk for episode 2. Jeg ser flere mener dette var en bedre episode, men tror det bare skyldes at "biomotstanderene" framsto litt mindre fanatiske og at programmet dermed virket mer balansert.

Jeg tror ikke det blir like mye rabalder etter denne episoden som etter den første. Det er synd, for implikasjonene av disse funnene er ganske omfattende. Oppdragelse påvirker ikke barnas personlighet!

Evolusjon og adferdsøkologi viser at det er en uløselig interessekonflikt mellom foreldre og barn. Allerede Robert Trivers foreslo at oppdragelse først og fremst er foreldres forsøk på å presse sine evolusjonære interesser på barna (selvfølgelig i god tro, vi vet fra hjerneforskning at vi gjør som vi vil og finner på en begrunnelse etterpå). Her er det mye moro å sette seg inn i for alle som nå forhåpentligvis oppdager menneskenaturen.

Takk igjen. Gleder meg til fortsettelsen!"

Hvorfor angriper kjønnsforskerene Eias agenda og motivasjon?

Rabalderet etter Hjernevask følger det vanlige mønsteret med personangrep og beskyldninger om tvilsomme motiver.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere i andre poster her på bloggen:
Eia møter pressede fanatiske forskere
Menneskesyn og politikk


I denne omgang vil jeg nøye meg med å lime inn litt fra en av de utallige diskusjonene jeg har gått inn i på Facebook de siste dagene:

"Et annet argument jeg bet meg merke i, Jens, var oppgittheten over at biologiforskere "bruker så mye tid og nærmest vil gjøre alt for å bevise at arv spiller en rolle for kjønnsrolleutviklingen." Hvor er relevansen? Man kan nesten lure på om det er en biologisk arv å være disponert for å forsvare et argument irrasjonelt når fakta ikke lenger støtter ens teori ;-)

Tue at 11:42am "

Jens Andreas Huseby

"Hehe. Relevansen er uforståelig for alle andre enn kjønnsforskerene selv. Den har bakgrunn i det (helt udokumenterte) teoretiske grunnlaget for faget: en ekstrem utgave av sosial konstruktivisme.
Kort fortalt: det finnes ingen sannhet utenom den mennesket konstruerer selv. Ergo er det helt kurant å lage et teoretisk rammeverk utelukkende fordi "dersom man tror på dette vil det ha positive effekter på samfunnet". På samme måte kan annen forskning avfeies som dårlig hvis den har "negative" effekter på samfunnet.

Maset på motivasjonen til Eia skyldes at de helt har sluttet å forholde seg til at det finnes noe som er objektivt sant og bare ser vitenskap som "fortellinger" som har en eller annen avsender med en egeninteresse. I dette tilfellet er egeninteressen å rive det teoretiske fundamentet som er bygget for å rettferdiggjøre de ideologiske målene, ergo er man motstander av de ideologiske målene og ergo bedriver man "dårlig" og "tvilsom" vitenskap. I deres øyne..

Denne "innsikten" mener de er ny og noe naturvitenskapene ikke har fått med seg, derfor er naturvitenskapene gammeldagse."

Hjernevask på TV i kveld

I kveld kl. 22.30 sendes første episode av Harald Eias "Hjernevask" på NRK1.

Jeg ser fram til stor virak og nye angrep på mannen og ikke ballen fra "kjønnsforskere", sosiologer og likesinnede.

Kanskje flere vil innse at det er vel verdt innsatsen å orientere seg i den rivende utviklingen som evolusjonær forskning på mennesket har medført?

Alternativt vil jeg foreslå at sosiologene graver seg godt ned i skyttergravene, putter fingrene i ørene og roper høyt "lalala". Med godt grep om norsk offentlig debatt og pengesekken gjennom Forskningsrådet kan man beholde sine fine titler en god stund til før man må forholde seg til virkeligheten.

Eia møter pressede fanatiske forskere

Harald Eia, selv utdannet sosiolog, jobber med en ny programserie kalt Hjernevask.
Bakgrunnen er at han ønsker å konfrontere sitt gamle fagmiljø med biologiske forklaringsmodeller som han mener norske forskere nekter å forholde seg til seriøst. I media kan man nå se hvor desperat og fanatisk dette miljøet er mens det hamler løs på Eias kredibilitet.

Oppblåst kjønnsforskning under press
Norske kjønnsforskere tilføres betydelige ressurser gjennom forskningsrådet, med 707 forskere registrert i sin base. Dette står i grell kontrast til mitt eget fagfelt (som gjerne framstilles som den store stygge ulven), hvor det så vidt meg bekjent ikke er bevilget penger til én eneste forsker for tiden. (Rett meg gjerne i kommentarfeltet). (Oppdatering: Jeg har blitt rettet angående Kildens database. Denne inneholder ikke nødvenigvis aktive forskere. Se kommentarene under.) Fagfeltet "kjønnsforskning" er kritisert for å være et utelukkende politisk motivert program (se også denne saken fra Morgenbladet nylig) og det blir stilt spørsmål rundt hvorvidt det i det hele tatt kan kalles vitenskap.

Internasjonalt sett er human adferdsøkologi (sosiobiologi) kilden til en fantastisk eksplosjon av ny kunnskap innen mange fagfelt, mens norske kjønnsforskere i stor grad baserer seg på en ganske ekstrem idé om at det ikke finnes noen virkelighet utenfor den vi konstruerer selv. Med et slikt utgangspunkt er det helt greit å produsere "sannheter" og vurdere forskningsresultater etter hvor "ønskelige" de er.
Det er på høy tid at folk blir klar over hva disse "forskningsfeltene" står for, gjerne i beste sendetid på TV. 

Oppsiktsvekkende hvordan saken framstilles i media
Harald Eia får smake hele arsenalet av skyts fra både fagmiljøet og journalister med utspring derfra. Som vanlig handler det ikke om hva de står for selv (som var utgangspunktet), men man tyr til latterliggjøring, diskreditering og fordekte grove påstander om nazisympatier.
Evolusjonspsykologi framstilles som simpel sosialdarwinisme og alle uttalelser i Dagbladet, inkludert planteprofessor Inger Nordals, vitner om en forståelse av arv/miljø-debatten som burde vært tilbakelagt for flere tiår siden.
I beste fall skyldes dette intellektuell latskap og ignoranse, i verste fall er det løgnaktig skittkasting. Med det tette båndet til media har det uansett ført til at folk i Norge har gått glipp av et av de mest fruktbare og intellektuelt tilfredstillende forskningsområdene, også innen humaniora, i moderne tid.

De to kulturene
I de siste årene har det vært enkelte tegn på en oppmykning av frontene mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene. Etter reaksjonene fra sosiologer/kjønnsforskere i denne saken ser jeg at dette kan komme til å ta lang tid i enkelte fagfelt.
Med så tette bånd mellom forskere, media og bevilgende politisk myndighet er dette miljøet dømt til å tygge drøv på sine gamle forestillinger og kollektivt avfeie forskere med andre resultater som politiske motstandere.

Heldigvis dukker det opp enkeltpersoner som tør krysse mellom de to kulturene. Jeg har tidligere nevnt Vibeke Ottesen, en kriminolog som mener fagfeltet sitt kan ha nytte av et evolusjonært perspektiv. Et annet eksempel er professor Tone Bleie, som mener kjønnsforskere har mye å lære om f.eks. evolusjonær feminisme.


Velkommen i klubben, Harald!
Jeg håper inderlig Harald Eia, som har deltatt på flere arrangementer i forbindelse med Darwin-året, er sterk nok til å tåle den stormen han nå står i. Sannsynligvis føler han at reaksjonene er en bekreftelse på hans mistanker om at forskerne ikke tør møte den faglige motstanden, men det spørs om han har ryggdekning nok i NRK til å fullføre og få sendt serien. Jeg håper det.

Legg forøvrig merke til at ingen evolusjonsbiologer deltar i debatten. Vi er kloke av skade.

(Innlegget er skrevet i affekt, så jeg beklager om enkelte spissformuleringer er over kanten)