Hvorfor angriper kjønnsforskerene Eias agenda og motivasjon?

Rabalderet etter Hjernevask følger det vanlige mønsteret med personangrep og beskyldninger om tvilsomme motiver.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere i andre poster her på bloggen:
Eia møter pressede fanatiske forskere
Menneskesyn og politikk


I denne omgang vil jeg nøye meg med å lime inn litt fra en av de utallige diskusjonene jeg har gått inn i på Facebook de siste dagene:

"Et annet argument jeg bet meg merke i, Jens, var oppgittheten over at biologiforskere "bruker så mye tid og nærmest vil gjøre alt for å bevise at arv spiller en rolle for kjønnsrolleutviklingen." Hvor er relevansen? Man kan nesten lure på om det er en biologisk arv å være disponert for å forsvare et argument irrasjonelt når fakta ikke lenger støtter ens teori ;-)

Tue at 11:42am "

Jens Andreas Huseby

"Hehe. Relevansen er uforståelig for alle andre enn kjønnsforskerene selv. Den har bakgrunn i det (helt udokumenterte) teoretiske grunnlaget for faget: en ekstrem utgave av sosial konstruktivisme.
Kort fortalt: det finnes ingen sannhet utenom den mennesket konstruerer selv. Ergo er det helt kurant å lage et teoretisk rammeverk utelukkende fordi "dersom man tror på dette vil det ha positive effekter på samfunnet". På samme måte kan annen forskning avfeies som dårlig hvis den har "negative" effekter på samfunnet.

Maset på motivasjonen til Eia skyldes at de helt har sluttet å forholde seg til at det finnes noe som er objektivt sant og bare ser vitenskap som "fortellinger" som har en eller annen avsender med en egeninteresse. I dette tilfellet er egeninteressen å rive det teoretiske fundamentet som er bygget for å rettferdiggjøre de ideologiske målene, ergo er man motstander av de ideologiske målene og ergo bedriver man "dårlig" og "tvilsom" vitenskap. I deres øyne..

Denne "innsikten" mener de er ny og noe naturvitenskapene ikke har fått med seg, derfor er naturvitenskapene gammeldagse."

Hvem politiserer biologien?

I en kommentar til et av innleggene mine her på bloggen ble det framsatt en påstand om at "Interessen for sosiobiologi har klare tegn på en ideologisk agenda".

Jeg hadde begynt å skrive en utfyllende sak om dette da jeg kom over et helt utmerket innlegg på en annen blogg http://www.venstresida.net/?q=node/909 som inneholder mange av poengene jeg ville bruke. Artikkelforfatteren er selv ikke biolog, men har skaffet seg en forståelse av fagfeltet som jeg langt på vei vil stille meg bak. Min egen hovedfagsoppgave dreide seg om nettopp hvordan evolusjon har gitt oss evnen til selvoppofrelse.

Hverken biologien eller sosiobiologien er i seg selv politisk motivert og har ingen politisk agenda. Spørsmålet blir da hvorfor et biologisk menneskesyn til stadighet angripes som om det vil utløse folkemord og frata mennesket all dannelse?

På Aftenpostens nettsider har Anne Bitsch i dag et innlegg som jeg mener belyser dette godt. De rådende ideologiene har konstruert et menneskesyn utifra hva som (tilsynelatende) passer deres politikk best helt uavhengig av hva forskning på mennesket finner ut av. For å underbygge det politiske målet om likhet har man bare bestemt seg for at mennesker må være født like. De som rokker ved menneskesynet har derfor feilaktig blitt sett på som fiender av det politiske målet.

Mange biologer som ikke har hatt andre agendaer enn nysgjerrighet og et ønske om å formidle noe spennende har gjennom en årrekke blitt utsatt for denne politisk baserte motstanden. I beste fall har det resultert i at vi har gått glipp av spennende tverrfaglige forskningsprosjekter. I verste fall har man helt unødvendig skaffet seg radikaliserte meningsmotstandere.

Nok en gang har det blusset opp en debatt om menneskets natur. Denne gangen håper jeg faktisk at den vil føre til litt selvinnsikt hos motstanderene av stråmannen "biologismen".

Menneskesyn og politikk

Martine Aurdals innlegg på dagbladet.no 13. juli 09 er nok et eksempel på hvor lite kunnskap de fleste humanistiske samfunnsdebattanter har om evolusjon og mennesket.

Naturlig er ikke lik "godt" eller "riktig"
Det flåsete innlegget avslører en ignorant og kunnskapsløs holdning til et stort fagfelt som hun påstår å kjenne godt nok til å mene noe om. Det er f.eks. litt trist å se at humanister fortsatt begår den "naturalistiske feilslutningen" flere tiår etter at biologer begynte å etterlyse tverrfaglig samarbeid.
Les mer om dette poenget på den utmerkede bloggen biososial.org til Vibeke Ottesen, en kriminolog med evolusjonær tilnærming.

Kartet og terrenget
Hele innlegget er tuftet på et merkelig, men utbredt argument:
Et evolusjonært menneskesyn kan ikke ha noe med politikk å gjøre fordi det får følger vi ikke vil ha.
Hva som er det "riktige" menneskesynet skal med andre ord ikke drøftes med utgangspunkt i vitenskap, men defineres utifra hva som passer den rådende ideologien.
Derfor tviholdes det på et (langt ifra uproblematisk) kulturdeterministisk syn på mennesket selv om all moderne forskning innen psykologi, pedagogikk, medisin og biologi sier noe annet.
Evolusjonsmotstanderne bør spørre seg om det virkelig er bedre med et feilaktig menneskesyn som utgangspunkt for ideologibyggingen sin. Risikerer man ikke da at hele det ideologiske reisverket faller når menneskesynet slår sprekker?


500 sider på 110 minutter: Steven Pinker: "The Blank Slate"

Ikke biologi i politikk og samfunn?
Martine Aurdal slår bombastisk fast at evolusjonspsykologien har "liten gyldighet i politikken." Dette hadde vært interessant om hun kunne utdype hvorfor faktabasert kunnskap om menneskesinnets utforming ikke er relevant når man vil "justere menneskelig adferd".

La oss omprogrammere mannen

Mannspanelet vil i følge Aftenposten 3. mars 2008 be staten finansiere en holdningskampanje som har til formål å endre norske menns verdier. Blant annet nevnes forsørgerinstinktet, individualisme og styrke som følelser mannspanelet vil forby oss å ha. Halvparten av landets innbyggere må omskoleres slik at de passer inn i framtidens samfunn. Uttalelsene til Stokkan-Grande støttes av verdiforsker Jill Loga og avslører et menneskesyn som er direkte feilaktig og ikke helt ufarlig.

Myten om den blanke tavle

Bak mannspanelets forslag ligger det en forestilling om at mennesket er født som et blankt ark, tabula rasa, og utelukkende formes av kulturen vi lever i. Dette er en myte uten noen som helst vitenskapelig støtte. Tvert imot vet vi at menneskets psyke er formet av evolusjon på lik linje med psyken til alle andre dyr og at dette innebærer at vi har noen naturgitte rammer for måtene vi er mennesker på. Enkelte akademiske miljøer tviholder allikevel på myten om det uendelig formbare mennesket i frykt for at et menneskesyn basert på vitenskap undergraver deres politiske mål. Fordi så mange argumenter er blitt hektet på dette utgangspunktet har kritikere blitt sett på som motstandere av forandring og demonisert. Jill Loga har selv skrevet om ”godhetsregimer” og bør være i stand til å gjenkjenne mekanismene som virker her.

Omprogrammering av mennesker

Hvis det hadde vært slik at enkeltmennesket bare ble formet av miljøet ligger det i kortene at vi kan forme mennesket slik vi vil. Det er dette utgangspunktet som skinner igjennom i mannspanelets uttalelser og som vi kjenner igjen fra andre håpløse utspill i norsk likestillingsdebatt. Mange regimer og ledere har forsøkt seg på å omprogrammere menneskene slik at de passer inn i det samfunnet de vil skape. Finnes det ett eneste eksempel på at dette har lykkes?

Er den norske kvinnen virkelig forandret?

Mannspanelet framstilles som en gruppe som skal finne ut av mannens rolle nå som kvinnene har forandret seg. Har noen undersøkt om kvinnen virkelig har forandret seg, slik nå mennene skal, etter flere tiår med likestillingskamp?

Hvis så, hvorfor velger da fortsatt jenter ”jentefag” og gutter ”guttefag” i utdannelsen? Hvorfor tiltrekkes kvinner da fortsatt av menn som er høyere og har større ressurser enn dem selv? Hvorfor bygger nesten ingen kvinner selv store bedrifter framfor å kvoteres inn i styrene? Har kvinnene blitt mindre avhengige av en forsørger eller er bare staten satt inn som en mellommann mens kvinnen fortsetter å være mottaker?

Er det ikke mye som tyder på at likestillingskampen har ført til at samfunnsstrukturene er endret, men kvinnenes natur er uforandret? Uten at dette i det hele tatt er vurdert, skal nå deler av mannens natur motarbeides og ses ned på. Mannspanelets uttalelser vil uten tvil sees på som en støtteerklæring til de som allerede har et generelt negativt syn på menn og ytterligere forverre situasjonen for tusenvis av pappaer som kjemper for retten til å ha samvær med sine egne barn.

Et samfunn skapt for mennesker eller mennesker skapt for et samfunn?

Flere debattanter på Aftenpostens nettsider påpeker at mannspanelets utspill inngår i et menneskefiendtlig prosjekt. Reaksjonene kommer fra vanlige mennesker som ganske korrekt innser at noe er alvorlig galt med påstandene om at vi kan forme mennesket som om det var en geleklump. Likestillingsforkjempere står i fare for å miste viktig støtte blant folket ved å insistere på et menneskesyn som så tydelig står i kontrast med de erfaringene alle andre gjør om blant annet naturlige forskjeller mellom kjønnene.

I et større perspektiv bør vi også diskutere om vi skal forsøke å forme menneskene til fordel for samfunnet eller om det kanskje kunne være en idé å forme samfunnet slik at det ble bedre å leve i det som mennesker?

Vi må ikke være like for å være likestilte

Det er slettes ikke poenget mitt å forsvare skjevheter og urettferdigheter som er relatert til kjønn eller å motarbeide likestillingsforkjempere. Et mer realistisk menneskesyn legger ingen føringer på de verdivalgene vi tar, men det kan ha den hyggelige følgen at vi kan finne fram til virkemidler som faktisk har en effekt. Jeg tror med andre ord at vi vil kunne komme lenger i likestillingsarbeidet hvis det tar utgangspunkt i menneskets natur. Tiltakene må også være rettet mot å endre struktuerer i samfunnet og ikke i menneskets sinn.

I motsetning til hva man kanskje kan få inntrykk av ønsker jeg mannspanelets foreslåtte holdningskampanje velkommen. Vi bør til og med måle den varige effekten av den. På den måten kan vi kanskje lære litt om hvilke tiltak som ikke virker.

Et lite spørsmål til slutt:

Hvis biologi er irrelevant i disse spørsmålene, hvorfor er da den sikreste oppskriften på mannspanelets idealmann å ganske enkelt klippe testiklene av guttebarn?